Reverseringen av domstolsreformen, noen meninger?

Anda skrev:

Jeg synes det høres ut som bare sprøyt å omgjøre dette igjen, kanskje med unntak av Finmark med tanke på faktumet -ea- nevner.

De aller minste tingrettene blir for små og sårbare. Dommerfullmektigene, f. eks. trenger gjerne en del fagprat, og de bør ha flere enn bare sorenskriveren å diskutere med.

Og så kan de øke de offentlige forsvarersatsene samtidig, slik at man beholder kompetente forsvarere på det offentliges regning. Nå.

Dette. Samtidig som jeg ikke er sikker på om det hjelper så mye på dersom man under samme domstol har flere forskjellige bemannede rettssteder. Da blir det fort vekk en dommerfullmektig som plasseres på det rettsstedet som er mest i "gokk" og blir sittende ganske alene der. Og det er jammen ikke optimalt, det heller.

Greia er vel at dette er et grep som er tatt for å få ned de administrative kostnadene til domstolene. Antall dommere er det samme, og de har fortsatt flere rettersteder som er bemannet, selv om flere rettersteder er slått sammen til en, med samme administrasjon. Samtidig så er det en reform store deler av domstolen har ønsket velkommen, og det bør jo veie ganske tungt, det også.

Hva gjelder den samiske delen av befolkningens rett til å møte en dommer som kan samisk og samisk rett, så tenker jeg det er noe som er viktig å ivareta på tvers av flere domstoler. Jeg antar at det er en kompetanse det er viktig at flere domstoler har?

Jepp, og ikke minst høyesterett.

Men når du skriver rettersteder, så ser jeg for meg skafottet.

Gaia skrev:

Hva gjelder den samiske delen av befolkningens rett til å møte en dommer som kan samisk og samisk rett, så tenker jeg det er noe som er viktig å ivareta på tvers av flere domstoler. Jeg antar at det er en kompetanse det er viktig at flere domstoler har?

Jeg tror du vil møte samme problemet her som du gjør i skolen. Det er rett og slett ikke nok folk som har rett kompetanse og samisk bakgrunn.

Jeg kjenner skolesystemet og vet at selv om man har lagt til rette for opplæring av samiske lærere på en helt fantastisk skole, så er det rett og slett ikke nok søkere, så skolen står mer eller mindre tom. De få som utdannes søker seg like gjerne til andre jobber enn lærerjobber, mange går visst til sametingsadministrasjonen, og samiskopplæringen i skolen lider under dette.

Jeg vil anta at mye av det samme kan være tilfellet i rettsvesenet, at det ikke er nok dommere og advokater med samisk bakgrunn til å ha denne kompetansen ved mange domstoler. Å samle dette ett sted, og heller betale for transport av folk til dette ene stedet, vil nok sikre at det er et godt fagmiljø som fungerer der og at dette bedre ivaretar rettsikkerheten enn å prøve å fordele kompetansen ut over flere steder.

Og det samme gjelder vel for dette (kompetanse om samisk rettspraksis/tradisjoner/språk) som annen kompetanse: Det er et poeng å samle dette på et sted, for faglig utveksling, skape et miljø, kunne lett diskutere med andre, osv.

-ea- skrev:

Men når du skriver rettersteder, så ser jeg for meg skafottet.

Det skjønner jeg. Men det heter faktisk det, altså.

Nenne skrev:

Jeg vil anta at mye av det samme kan være tilfellet i rettsvesenet, at det ikke er nok dommere og advokater med samisk bakgrunn til å ha denne kompetansen ved mange domstoler. Å samle dette ett sted, og heller betale for transport av folk til dette ene stedet, vil nok sikre at det er et godt fagmiljø som fungerer der og at dette bedre ivaretar rettsikkerheten enn å prøve å fordele kompetansen ut over flere steder.

Tja, jeg er ikke så sikker på det, altså. Dommerstillinger er ganske ettertraktede og godt betalte, jurister er ganske gode på faglige nettverk på tvers av arbeidssteder, og dommere er i utgangspunktet ganske så selvstendige personer.

Et godt fagmiljø kan også ivaretas gjennom et godt nettverkssamarbeid. Jeg tenker det viktigste er at alle domstolene som betjener det samiske forvaltningsområdet har dommere som snakker samisk. Jeg tenker det viktigste er hva fagmiljøet tenker om det. Ønsker de seg en domstol som er spesialisert på samiske saker, eller ønsker de å spre det over alle domstolene som betjener det samiske forvaltningsområdet. Utfordringen er jo at med bare en spesialisert domstol vil samiskspråklige som ikke ligger under vernetinget til denne domstolen ikke nødvendigvis få ivaretatt sine rettigheter i tilstrekkelig grad. Er du f.eks. samiskspråklig i Røros, har du i utgangspunktet rett til å bli betjent på samisk. Og da hadde det vært fint med minst en samiskspråklig dommer ved Sør-Trøndelag tingrett og i Frostating lagmannsrett.

Gaia skrev:

Tja, jeg er ikke så sikker på det, altså. Dommerstillinger er ganske ettertraktede og godt betalte, jurister er ganske gode på faglige nettverk på tvers av arbeidssteder, og dommere er i utgangspunktet ganske så selvstendige personer.

Organisering av rettsvesenet kan du veldig mye mer om enn jeg kan, men mitt argument er strengt tatt at det ikke er nok folk, ikke at det ikke er nok folk med kompetanse (men det blir jo en naturlig konsekvens da). Det er under 20.000 som er registrert i sametingsmanntallet. At man har nok jurister som vil bli dommere blant så få folk tror jeg kanskje ikke er realistisk.

Nenne skrev:

Organisering av rettsvesenet kan du veldig mye mer om enn jeg kan, men mitt argument er strengt tatt at det ikke er nok folk, ikke at det ikke er nok folk med kompetanse (men det blir jo en naturlig konsekvens da). Det er under 20.000 som er registrert i sametingsmanntallet. At man har nok jurister som vil bli dommere blant så få folk tror jeg kanskje ikke er realistisk.

Jurister som vil bli dommer er det mer en nok av.

Spørsmålet er heller hvor mange samiskspråklige dyktige jurister det finnes i Norge, og om de ønsker å være generalister. Noe dommere jo er. Jeg syns det viktigste argumentet er at man som samiskspråklig faktisk har rett til å snakke morsmålet sitt, og det beste er å kunne snakke uten bruk av tolk. Jussen er jo i stor grad den samme, uavhengig av om man er samisk eller ikke. Det er jo primært i tingsretten at samiske sedvaner er av størst betydning, og jobber man med tingsrett i de nordligste fylkene, vil de fleste gode og grundige jurister bruke tid på å sette seg inn i hva det innebærer.

Hålogaland lagmannsrett har bl a en av sine dommere som (selv er same og) har vært professor på UiT, og skrevet bok i samerett. Det finnes kompetanse i domdstolen, altså. Og som Gaia sier, hovedprinsippet i norsk rett er at dommerne skal være generalister, vi har få særdomstoler. Så er det opp til de prosederende advokatene å fremlegge (sær) jus og faktum på en måte som gjør dommerne i stand til å fatte riktig avgjørelse.

Og for spesielt interesserte; https://www.advokatbladet.no/samerett/na-har-det-kommet-egen-veileder-for-samiske-saker-i-domstolene/139493

Anda skrev:

Og for spesielt interesserte; https://www.advokatbladet.no/samerett/na-har-det-kommet-egen-veileder-for-samiske-saker-i-domstolene/139493

Takk! :nørd:

Takk for link og info, Anda.

Har forresten inntrykk av at en ganske stor andel samer er jurister.

Seneffekt av Altasaken, kanskje? 😛

Gaia skrev:

Det skjønner jeg. Men det heter faktisk det, altså.

Gjør det det, altså? Ifølge Bokmålsordboka er et rettersted "sted der henrettelser går eller har gått for seg", men den er kanskje ikke spesifikk nok?

Jeg stusset veldig over det samme!

Herregud, nei, det heter ikke rettersteder. Det heter rettssteder. Og jeg klarte å lese feil opp til flere ganger, og måtte sjekke hva jeg faktisk hadde skrevet. Det sto riktig i første setning, og feil i andre. Og jeg konstaterer, nok en gang, at jeg er elendig til å lese korrektur på skjerm. Og til å lese hva andre har skrevet som det de faktisk har skrevet, og ikke det jeg leser det som. Så da retter jeg ikke opp innlegget, men lar feilen stå der for evig, til spot og spe for meg selv.

Jeg har fulgt tråden, men falt litt av på slutten her.

Jeg er ikke akkurat sp-velger, og tenker at offentlig virksomhet bør organiseres på en måte som er hensiktsmessig og fungerer godt. Det har ikke fungert godt, og derfor foretok de en reform. Den virker det som om de fleste rettsstedene mener er fornuftig.

Så får spesialtilfeller, som det samiske eksempelet, behandles som nettopp et spesialtilfelle.

Det skumle er jo hvis én kommune eller rettssted skal få innsigelser for hele sammenslutninger av domstoler slik det kanskje (?) legges opp til i høringsnotatet. :har ikke finlest: