Fortell meg om norsk buhund

Selve navnet kommer av det urnorske ordet bu, underforstått busetting. Buhunden er således en gammel gårds- og gjeterhund. Typen har trolig eksistert i Norge siden lenge før vikingtiden (800-1050 e. Kr.), men som hunderase er den av mye nyere dato. Alt mot slutten av 800-tallet er det registrert buhundlignende hunder på både Shetlandsøyene, Island og Grønland, dit de kom med norske vikinger og busettere. Man mener derfor at buhunden kan ha vært en viktig progenitor for både sheltie og islandsk fårehund, men graden av slektskap er uklar.

Buhundene har et sterkt gjeterinstinkt. Graden av dette varierer fra hund til hund, og ut i fra dessur. Dette instinktet kan svekkes, dersom hunden får nok mosjon og psykiske utfordringer, men er likevel en naturlig del av buhundens genetikk. En buhund som blir trent opp til å gjete vil dermed være en lykkelig buhund.

likes to keep all the horses together obsessively.