Logger dere av forumlivet når dere er i IRL?

Nettet er mitt sosiale liv. Ungene sover hele kvelden, da utfolder jeg meg sosialt med mange kjekke mennesker på nett. Jeg glemmer ikke de andre venninnene mine når jeg drar hjem fra besøk, og jeg glemmer ikke diskusjoner/folk fra nett når jeg logger av og drar på butikken. (Det er ikke bare da jeg logger av, heldigvis.)


Gubben mener det er for mye nett i hodet mitt, og at jeg er totalavhengig og egentlig burde avvennes... Jeg er ikke enig. 😉

Tenker ofte videre på interessante problemstillinger fra FP etter at jeg har logget av.
Blir glad, inspirert, trist, sint, interessert, opplyst og lei meg ( tenk det!) av tråder her inne. Hvis ikke det hadde vært tilfelle, hadde det ikke hatt mye verdi å bruke tid her inne.

Folk på nett er minst like virkelige som andre folk, og jeg logger meg ikke av FP om kvelden, hverken faktisk eller mentalt. (Jeg deler jo dessuten seng med en medforumist. )

(Kan jeg endre spørsmålet i overskriften så den passer bedre med spørsmålet i HI, Isbjørnen?)

Kremt... Jeg tror nok jeg har litt for mye RL her inne.

Men for å være ærlig, enktelte av dere her har gjort varig inntrykk på meg. Noen av dere er jeg blitt oppriktig glad i, noen tenker jeg på ofte, noen innimellom - ingen nevnt, ingen glemt.

Skilpadda skrev:

(Kan jeg endre spørsmålet i overskriften så den passer bedre med spørsmålet i HI, Isbjørnen?)

Ja, det kan du bare gjøre

Zoë skrev:

Tenker ofte videre på interessante problemstillinger fra FP etter at jeg har logget av.
Blir glad, inspirert, trist, sint, interessert, opplyst og lei meg ( tenk det!) av tråder her inne. Hvis ikke det hadde vært tilfelle, hadde det ikke hatt mye verdi å bruke tid her inne.

Må bare kvittere Zöe. Det er nok ingen av mine venner IRL som vet så mye om hva jeg mener som dere her inne. Innimellom når jeg har fått gjennomgå i en diskusjon og følt meg misforstått så har jeg vurdert å slette meg fordi jeg har følt at det ikke er verdt å være her inne. IRL så kjenner man hverandre og konteksten er mer virkelig, mens her kan man fort bli dømt ut i fra fordommer, fordi man ikke kjenner hverandre. I tillegg så er det lettere å bli misforstått gjennom skriftspråket.... Men jeg blir nok her enda en stund 🙂 Mange koselige folk her inne. Flere har gjort inntrykk på meg og det er spennende å diskutere og få andre synsvinkler på temaer. Dette forumet er et velfungerende forum på alle måter.

Isbjørnen skrev:

Hvordan er det med dere og opplevleser på forumet? Logger dere av både fysisk og psykisk hver kveld?

Å nei, på ingen måte. Hvis ingenting gjorde inntrykk eller gikk inn på meg på noen måte ville jeg ikke gidde å bruke tiden min her.

Jeg engasjeres lett av andres personlige historier, og det hender at jeg tenker mye på det etter at jeg er avlogget. Andre saklige/mindre saklige diskusjoner er lettere å legge fra seg når jeg logger av.

For øvrig tenker jeg på Mumrik hver gang snuppa vil lese Mummi-boka

Jeg er jo meg selv på nett, så dette er jo endel av RL for min del. Schikkelig på årntli lizzm.

Beata skrev:

For øvrig tenker jeg på Mumrik hver gang snuppa vil lese Mummi-boka

Nei, ikke i det hele tatt.

Jeg har fått flere referanser, og bruker flittig argumenter fra forum IRL.
Og støtt og stadig løper RL og forum over i hverandre, da jeg opplever at "ikke-forum"-venner er RL-venner med forumfolk...

(Er fortsatt sjokkert over at mine IT-venninner ikke er på forum, men jeg nyter jo respekt av alle mine forskjellige vinklinger på saker, så greit nok...;) )

Logger vel av deler av forumlivet, men på langt nær ikke alt.
Forumlivet er ikke et liksomliv for meg. Det er ordentlige mennesker som gjemmer seg bak nickene og det som blir skrevet, og jeg engasjerer meg veldig ofte i folks skjebner.

Deler av forumet er med meg hele døgnet, andre deler kobles fort ut.

Det første jeg tenkte når jeg våknet idag var:"Lurer på om Iset har født i natt".

Jeg har også drømt om noen av dere her på fp, men kan ikke huske hvem som var med i drømmen og hva jeg drømte.

Ellers så er det helt klart enkeltes historier og skjebner som rører meg så mye at jeg tenker på de når jeg er andre steder.

Jeg er i tillegg til FP på et lite forum der jeg føler jeg kjenner medlemmene godt selv om jeg aldri har møtt dem - og dem har jeg stadig i tankene, de er som venninner av meg å regne, jeg tenker ofte på store og små ting som skjer i livene deres.