Tatovering, stygt eller flott?

Skilpadda skrev:

Ninety percent of everything is crap. (Sturgeon's Law)

Det finnes skikkelig kule, og temmelig pene, og virkelig sjarmerende tatoveringer. Det finnes også stygge og harry og veldig ukledelige tatoverinher, og som vanlig er de flotte i mindretall - men jeg har ingen "prinsipiell estetisk mening" om at tatoveringer i seg selv er stygt. Synes dessuten, som Kirsebær, at det er fascinerende og flott at folk er forskjellige og finner ulike individuelle måter å uttrykke seg selv og "skape" seg selv på.

Jeg er enig med Skildpadda.

Elin skrev:

Grisestygg:

Helt enig, men jeg ble mest opptatt av at puppene så skjeive ut og hadde forskjellig heng og størrelse.

Jeg har hatt kjæreste med flere tattoveringer, men har det ikke nå.

Tatoveriger er Harry But then again, det er mye Harry som kan være kuult Og så kan de være stygge, men meningsfulle. Traff en svenske med bilde av en liten gutt på armen. Ikke fin, ikke kuul. Men fryktelig meningsfull iom at det var bilde av sønnen som ble tatt av tsunamien 🙁

Så er det alle venninnene mine med pitteliten blomst etc på ankel eller skulderblad. Fint? Nei. Kuult? Ikke akkurat. Men alle skulle ha det da. De var 18.

Og etter hvert er vel tattis blitt så in at ingen tatovering er den nye tatoveringen?

Smaken er som baken - delt. Og for min del synes jeg der er kulere med han rokka fyren som har fargelagt hele armen, enn dressfyren med en liten plassert for at ingen skal se den.

Tatoveringer er Harry, som ikke betyr at det nødvendigvis er stygt. Noen kler å være Harry men jeg foretrekker de som kan vaskes av 😉

Jeg vet ikke helt jeg. De siste par årene har jeg tenkt på å få en tatovering selv, og har en halvveis idé om hva det skulle vært. Men i sommer var jeg i Miami, og la merke til at noe sånt som 90 % av alle kvinnene på stranden hadde tatoveringer, og det var stort sett ikke fint. De som bar det best var de som var unge, fordi de fortsatt har så stram hud. Men så snart jentene var over 30 så de bare mer slitne ut enn nødvendig. Etter den ferien landet jeg på at jeg nok ikke er typen til å ha det, jeg ville bare sett eldre og kjipere ut. Jeg er ikke kul nok til å "pull it of", rett og slett.

Monsoon skrev:

Jeg vet ikke helt jeg. De siste par årene har jeg tenkt på å få en tatovering selv, og har en halvveis idé om hva det skulle vært. Men i sommer var jeg i Miami, og la merke til at noe sånt som 90 % av alle kvinnene på stranden hadde tatoveringer, og det var stort sett ikke fint. De som bar det best var de som var unge, fordi de fortsatt har så stram hud. Men så snart jentene var over 30 så de bare mer slitne ut enn nødvendig. Etter den ferien landet jeg på at jeg nok ikke er typen til å ha det, jeg ville bare sett eldre og kjipere ut. Jeg er ikke kul nok til å "pull it of", rett og slett.

Jeg har sett uhorvelig mange tatoveringer og det er knapt noen som greier å pulle det off etter de er 40. Etter min mening. Så her er det heller ikke aktuelt.

Jeg mener det burde vært høyere aldersgrense for å ta tatovering.
Er man under 20 år, så vet man ikke mange ganger hva man gjør.
Ikke i begynnelsen av 20 årenen heller.
Snakker ikke om alle nå, men noen, inkludert meg selv.
Jeg ville aldri tatovert meg i dag, om jeg kunne skrudd tiden tilbake.

Er man ung så gjør man mye dumt. Sånn er det bare og sånn blir det fremover.
Så egentlig burde aldersgrensen vært høyere.

Brenda skrev:

Jeg mener det burde vært høyere aldersgrense for å ta tatovering.
Er man under 20 år, så vet man ikke mange ganger hva man gjør.
Ikke i begynnelsen av 20 årenen heller.
Snakker ikke om alle nå, men noen, inkludert meg selv.
Jeg ville aldri tatovert meg i dag, om jeg kunne skrudd tiden tilbake.

Er man ung så gjør man mye dumt. Sånn er det bare og sånn blir det fremover.
Så egentlig burde aldersgrensen vært høyere.

Det synes ikke jeg. Er man myndig så er man myndig og har lov til å beslutninger på egne vegne, uansett om de er dumme eller ei.

Jeg synes nesten uten unntak at tatoveringer er tåpelige (mote-)greier. Spesielt barnas navn, datoer, kinesiske tegn, tribals, roser og kors og dilldall. Jeg synes vel egentlig at enten får man gjøre det skikkelig, pent og stort, og stå for det, ellers får man la være.

Særlig det med barnenavn er pussig, altså. Er det vår tids klokkestreng? Vil det se like utdatert og merkelig ut, som søttitalls-broderte-klokkestrenger gjør nå? Og hva syns egentlig 18 år gamle gutter eller jenter om at gamlemor går rundt med en skrukkete og slapp navnetatovering?

Kirsebærene til Kirsebær er jo liksom henne, da, og derfor fine (fordi hun er fin), men størrelsen er litt pinglete, rent objeketivt.

Jeg synes de aller fleste tatoveringer er stygge og harry. Resten er bare stygge. I den siste kategorien kan motivene i seg selv være ok, jeg synes bare ikke det er pent med tegninger/malerier/skriblerier på hud.

Jeg synes tatoveringer ofte er kult. Men det finnes masser av både stygge og feilplasserte tatoveringer.

Jeg har selv et japansk tegn på korsryggen. Jeg har faktisk studert japansk, og har et tegn som er betyr noe for meg. Men den vanlige nordmann vil jo ikke kunne se forskjell på et kinesisk og et japansk tegn.

Jeg prøver å overtale mannen til å få seg en tatovering helt øverst på armen/nesten skulderen. I så fall bør det være noe som spiller litt på den it-nerden han faktisk er. Jeg tror ikke at han kommer til å gjøre det med det aller første.

Kirsebær skrev:

Hvorfor føler jeg at jeg ikke har sett noen av dem? Det er feil, eller?

Du har ikke sett godt nok etter. Du ser meg ikke, rett og slett.

Nja. Det kommer an på hvilken tatovering det er, hvem den er på og hvor den sitter. Enkelte motiver synes jeg er gørstygge. Motiver som har en betydning kan være fantastiske, dersom de sitter på riktig plass.

Maximillia skrev:

Jeg er blant dem som ikke syns tatoveringer er kult på noen som helst måte. Derfor har jeg naturlig nok ingen selv.

I en diskusjon som dette må det jo være lov å si det, og også om man diskuterer tatoveringer sånn generelt IRL. Men jeg sier selvfølgelig ikke til noen at jeg syns tatoveringene deres er schtøgge.

Enig med du.

For en god del år siden hadde jeg planer om å skaffe meg en. Men motiv og sånt hadde jeg overhodet ikke peiling på. Så jeg lot det være.
Nå har tanken modnet mer og jeg vet litt mer om hva jeg vil bære. Og jeg har også endret tanke på hvor den skal plasseres. For å være sikker på at dette ikke bare er en fase så skal jeg vente med å ta den.

Da jeg tenkte på tatovering første gang gjorde jeg alvor av en annen plan - jeg fikk meg piercing. Men den er det få som har sett - og nå har jeg tatt ut ringen også. Vurderer å få satt inn ny da...

Men jeg synes da at noen tatoveringer er stygge, noen er harry og noen er dritstilige. Det kommer an på.

Magica skrev:

Denne er jo bare nydelig, Magica!:)

Jeg har hatt lyst på tatovering i over 20 år. Jeg har enda ikke funnet noe som jeg har følt jeg kunne stå for resten av livet.

Å spørre om tatoveringer er fint er som å spørre om en fisk er tung eller om rødt er en sterk farge. Det er ekstremt personlig og relativt. Også er jeg skikkelig forelsket i Cherryberry igjen, jeg hadde nesten glemt det.

:no points for pretty i min bok heller:

Jeg elsker tatoveringer, har to selv og skal ha flere. De jeg har er relativt store. Og de har personlig betydning for meg. Jeg ser på tatoveringer som kroppskunst, selv om ikke alle tatoveringer er fine.

Man lever bare en gang, og skrukkete, gammel hud er like stygt uten tatoveringer, så det så.

Stort sett synes jeg det er harry. Noen ganger stygt og noen ganger stilig på riktig person.

Nora H skrev:

Jeg elsker tatoveringer, har to selv og skal ha flere. De jeg har er relativt store. Og de har personlig betydning for meg. Jeg ser på tatoveringer som kroppskunst, selv om ikke alle tatoveringer er fine.

Man lever bare en gang, og skrukkete, gammel hud er like stygt uten tatoveringer, så det så.

Det tror jeg er et viktig poeng. Man kan ikke sammenligne ung og gammel hud, uansett, og det er ikke tatoveringene som gjør at 40-åringene taper den konkurransen, er jeg redd.

Polyanna skrev:

Selv kan jeg ikke tenke meg det, for jeg er ikke så glad i beslutninger som er "for alltid". 😛

Det var dette som holdt meg igjen, når jeg var yngre og syntes tatoveringer var veldig kult.

Noen kler tatoveringer og andre ser bare rare ut med det, det har noe med typen mennesker og hva de har tatovert og hvor. Stjernetegn ved siden av navlen og rose på brystet er bare corny i mine øyne.

Polyanna skrev:

Selv kan jeg ikke tenke meg det, for jeg er ikke så glad i beslutninger som er "for alltid". 😛

Min tanke da jeg tok min tatovering var som følger: Nå har jeg råd til å skaffe meg en tatovering (jeg var 23). Hvis jeg er lei av den om 10 år, så vil jeg da ha råd til å fjerne den.

Nå er det 10 år siden, og er har fremdeles ikke angret en eneste dag.