Filmsjangerallergi, da?

Det er godt jeg ikke er helt alene om å være skrekkfilmpingle.

Jeg har egentlig ikke sjangervegring, men sånne krigs/slåssefilmer, hvor det er om å gjøre og knerte flest mulig på verst tenkelige måte, DET gidder jeg ikke.
Jeg gidder heller ikke å se superteite, overdramatiserte amerikanske humorfilmer.
Ellers kan jeg se det meste.
Jeg elsker Ringenes Herre også faktisk, og kunne glatt sett alle 3 på en kveld uten problemer. 😛

Scarlett skrev:

... dessuten har jeg nok allergi mot filmer laget kun for at syngedamer skal tøyse litt. Sånn som Crossroads og Glitter og sånn. Og generelt mot J-Lo.

:fordommene florerer:

Dulter litt på Scarlettah jeg.

Ellers er jeg også en skrekkfilmpyse, men ellers ganske så altetende når det kommer til film.
Jeg er dog lett å lure;
Mannen: "Skal vi se blablabla?"
Ru: "Det høres ut som mye blod og gørr ..."
Mannen: "Joda, men George Clooney (eller en annen kjekkas) er med ..."
Ru: "Okeida!"

Jeg ser ingenting som kan karakteriseres som skrekk.
For tiden vil jeg helst ikke se triste filmer heller - jeg ser film for å kose meg og for å slappe av, ikke for å grine.

Åh, jeg simpelthen elsker å grine på kino! Grinefilmer er bra saker. Kinogrining er så herlig upersonlig, og har egentlig ingenting med meg å gjøre.

Tinetoff skrev:

Åh, jeg simpelthen elsker å grine på kino! Grinefilmer er bra saker. Kinogrining er så herlig upersonlig, og har egentlig ingenting med meg å gjøre.

Jeg tåler forresten skrekkfilmer også, jeg. Liker på en merkelig måte å bli litt skremt.

Tinetoff skrev:

Åh, jeg simpelthen elsker å grine på kino! Grinefilmer er bra saker. Kinogrining er så herlig upersonlig, og har egentlig ingenting med meg å gjøre.

Og sippebøker, seff.

Det meste med aldersgrense over 11 år blir for heftig for meg. 😮
Jeg styrer kategorisk unna skrekkfilmer. En gang i blant kan jeg la meg overtale til å se det jeg kaller actionfilm dersom mannen min greier å overbevise meg om at det er en bra film.
Science fiction er jeg heller ikke veldig glad i, av den grunn at de som regel gjør meg innmari stresset. Men jeg kan se det, i alle fall hvis jeg får sitte hjemme i stua og løpe inn på kjøkkenet når det blir alt for skummelt.
I går droppet jeg for eksempel ca 10 minutter av slutten på Blade Runner (dir. cut).
Klissete (typiske) amerikanske dramafilmer kan jeg også spare meg for.

Spørsmålet blir vel, hva ser jeg egentlig?

Nesten allergifri, men har litt road movies-intoleranse. Jeg holdt på å gi opp Ringenes herre da jeg på slutten av den første filmen lente meg mot min kjære og spurte om det var langt igjen og han svarte at det var 2 filmer til de kom frem. (Da hadde jeg altså ikke lest bøkene før filmen.)

Jeg takler skrekkfilmer bortsett fra oppfølgeren til Nattsvermeren (som jeg hverken husker eller gidder å finne tittelen på i farten). Så den dessverre på kino og kunne fint klart meg uten. Kommer ikke til å se noen liknende spise-menneske-filmer igjen.

Nymotens grøssere. Ikke er de skumle, og ikke er de bra. Skal jeg se de må det være for å kikke litt nærmere på fiffige spesialeffekter.

Collegekomedier. Uff.

Ellers ser jeg det meste. Jeg har en forholdsvis maskulin filmsmak, men kan også nyte et godt kostymedrama i Jane Austen-stil og så er jeg en sucker for engelske komedier/actionkomedier.

~TM~ skrev:

Jeg orker ikke college-komedier ala American Pie.

Nei, helt enig. Det kommer i kategorien "tiss og bæsj"-humor for meg , og det er jeg allergisk mot!!

Eg slit med komediar, og er nesten flau over det. Har alltid trudd at eg hadde sans for humor, men det har eg visst ikkje. Mannen min gremmes. Eg set jo ikkje pris på noko som helst, medan han kniser og fniser og humrar.

Eg likar alt mulig. Musicals, actions (gjerne dei dårlige også), dokumentar, cowboy, kostymedrama, romantikk, familiedrama, tegnefilm, barnefilm, naive teite tenåringsfilmar. Det meste går. Eg har forøvrig ingen peil på film, så det er nok grunnen. Lett å tilfredsstille, i alle fall innan film 😀

Fruktflua skrev:

Jeg elsker film generelt, og det er ikke mange sjangere som ikke, på hver sin måte, tilltaler meg, foruten danske dogmefilmer. De makter jeg ikke.

Fruktflua sa det som jeg skulle sagt det selv.

Jeg var en gang hellig overbevist om at jeg ikke likte krigsfilmer, og slett ikke de som omhandlet Vietnamkrigen - men det var bare til jeg så Full Metal Jacket.

Jeg kan dog styre meg for de aller dummeste amerikanske "elleville" komediene med masse pubertal humor.

Jeg hater disney-filmer. Puke.

Allergien min retter seg kanskje først og fremst mot syngedamer som skal tøyse litt (hvis det er en egen sjanger), filmer der handlingen foregår kun i ubåter eller fly, katastrofefilmer (ebolavirus osv.) og barnefilmer der "personene" er kjøretøyer eller anleggsmaskiner av ett eller annet slag.

Den desidert dårligste filmen jeg har sett i senere tid er "Snakes on a plane". Den var så dårlig og nedlatende mot oss seere at jeg var småaggressiv når jeg så den. Den er så dårlig at den nesten må sees.

Skrekkfilmer og krigsfilmer står nederst på "se" listen min.

Tinetoff skrev:

Jeg prøver å ha et nokså åpent sinn, men jeg må nok overtales litt ekstra for å gå med på å se krigsfilmer med stor vekt på slagscener (mannens yndlingssjanger ) samt tungt markedsførte amerikanske actionfilmer.

Krigsfilmer med stor vekt på slagscener er virkelig pyton. Vi så Clint Eastwoods film her forleden, Flags of our fathers, og den kunne med fordel vært kuttet med minst en halv time for å droppe de fleste slagscenene. De var helt uvedkommende for resten av filmen og det synes jeg ofte er tilfellet i slike filmer. Det blir bare spekulativt. Enda en mulighet for å vise blod og gørr liksom.

Actionfilmer er sjelden vare hos oss, jeg synes som regel de er kjedelige. Det finnes sikkert hederlige unntak som jeg ikke kommer på nå, men dette er filmer jeg normalt styrer klar av både på kino og DVD.

Skrekkfilmer hadde jeg mye moro med i tenårene, men det gidder jeg ikke se lenger. De blir litt tretten på dusinet og så er de også blitt unnskyldninger for mest mulig blod og gørr.

Skal det være blod og gørr så får det jammen gjøres skikkelig, da kan det heller være splatter og så kan vi le av det. Selv om jeg ikke er en stor fan av den genren akkurat.

Asiatisk film har jeg lite sans for. Jeg har rett og slett ikke sett noen jeg likte og nå bare gidder jeg ikke prøve mer.

Nenne skrev:

Krigsfilmer med stor vekt på slagscener er virkelig pyton. Vi så Clint Eastwoods film her forleden, Flags of our fathers, og den kunne med fordel vært kuttet med minst en halv time for å droppe de fleste slagscenene. De var helt uvedkommende for resten av filmen og det synes jeg ofte er tilfellet i slike filmer. Det blir bare spekulativt. Enda en mulighet for å vise blod og gørr liksom.

Men ikke la det hindre deg i å se Letters from Iwo Jima, for den er faktisk veldig bra. :lar meg slepe med av og til:

Kjedelig film er vel egentlig den eneste genren jeg er ordentlig allergisk mot. (Siden flere her nevner "dumme" eller "dårlige" filmer, regner jeg med at "kjedelig" også er en akseptert genre? 😀)