Aktiv dødshjelp (gammelt NM-innlegg)

Spørsmålet om aktiv dødshjelp er et av de vanskeligste jeg vet om å ha et prinsipielt syn på ... Jeg synes passiv dødshjelp skal være tillatt, og jeg synes det skal være en "tillatt gråsone" mellom passiv og aktiv dødshjelp. Med det mener jeg at f.eks. for terminale kreftpasienter skal man gi så mye smertestillende som pasienten selv ønsker/trenger, selv om dette evt. gjør at pasienten dør tidligere enn han/hun ellers ville gjort. Smertestillende behandling må det alltid være lov å gi hvis pasienten ønsker det! Og enhver pasient skal også ha lov til å nekte behandling, for eksempel fordi de ikke ønsker å forlenge dødsleiet sitt. Problemet er jo med pasienter som ikke er i stand til å si om de ønsker livreddende behandling eller ikke - ved hjertestans kan man jo ikke akkurat spørre pasienten om man skal prøve å starte hjertet igjen - og i slike tilfeller kan det være aktuelt å bli enig med pårørende om at dersom noe skjer, skal man ikke prøve gjenoppliving.

Men jeg er svært skeptisk til å skulle pålegge leger å aktivt ta livet av pasienter. Det strider mot alt det utdannelsen og arbeidet deres går ut på, mot legeeden og mot manges personlige overbevisning. Ingen skulle være forpliktet til å ta livet av andre.

Jeg er også usikker på hvordan man evt. skulle vurdere hvem som skulle få lov til å "benytte" seg av et slikt tilbud. Må man være dødssyk, og i så fall hvor sikkert må det være at man holder på å dø, og hvor lenge kan man ha igjen? Skal man ha regler om dette, må de jo være relativt konkrete. Hvor dårlige prognoser skal man ha for å kunne få innvilget dødshjelp?

Og hvor dårlig livskvalitet må man ha? Skal en person som har blitt lam fra øyenbrynene og ned, men som ellers vil kunne leve i 50 år til, ha lov til å be om dødshjelp fordi vedkommende ikke ønsker å leve lenger? I så fall, hva med andre som av ulike grunner mener at livet ikke er verdt å leve lenger? I alle andre tilfeller prøver man jo å stoppe folk som er suicidale fra å ta livet av seg selv. Skal vi plutselig begynne å ta livet av dem som er suicidale og ikke greier å gjøre det selv, mens vi av alle krefter hindrer dem som er i stand til å gjøre det selv?

Og så er det et litt skummelt signal å sende ut, jeg kan tenke meg at en del eldre og veldig syke som føler at de er en belastning for sine nærmeste (og for sykehuset), og som er triste og deprimerte og har store smerter, kan føle en slik mulighet nesten som et press. Mange i den situasjonen ønsker kanskje å spare familien sin for mer kvaler og bryderi. Skal vi fortelle dem at vi tilbyr å ta livet av dem for å gjøre det enklere for familien deres? Det kan fort bli et skritt i en farlig retning dersom vi gjør det for å spare familien (eller samfunnet) for påkjenning og/eller økonomiske utlegg.

Samtidig synes jeg i det minste man bør ha muligheten til å dømme pårørende eller leger veldig mildt dersom de "hjelper" noen som åpenbart ønsker det selv til å dø litt mer verdig og mindre smertefullt enn de ellers ville ha gjort. Men jeg synes det er fryktelig vanskelig å skulle formulere noen nye regler som skal tillate slik dødshjelp.

Dette er for meg veldig enkelt. Gråsonene, sammen med uretten, dukker først opp hvis man tillater "barmhjertighetsdrap". Ja til passiv dødshjelp, å gjenopplive forgiftede kropper er direkte uetisk, men å gjøre legestanden om til mordere, nei, det faller så langt utenfor deres fagfelt at jeg ikke kan få sagt det. Det er ikke riktig å sette et annet menneske til en slik oppgave, og i mine øyne er det ikke mye som skiller oldtidens bødler fra f.eks nederlands legestand. Hetta, kanskje. I Nederland, hvor aktiv dødshjelp er lovlig, eksisterer det såkalte "trygge" sykehus, et sted pasienter kan dø i fred uten redselen for å bli tatt av dage. Redselen pasientene føler kan skyldes så mangt, et eksempel kan være den økte belastningen og mangelen på sengeplasser som igjen påvirker legene.

En terminal cancerpasient kan ønske å dø på en dårlig dag, sterkt neddopet på smertestillende, mens han neste dag gjerne ønsker det motsatte.

Skremmern skrev:

Dette er for meg veldig enkelt. Gråsonene, sammen med uretten, dukker først opp hvis man tillater "barmhjertighetsdrap". Ja til passiv dødshjelp, å gjenopplive forgiftede kropper er direkte uetisk, men å gjøre legestanden om til mordere, nei, det faller så langt utenfor deres fagfelt at jeg ikke kan få sagt det.

Det er jeg enig i. Og jeg tror aldri jeg vil kunne være enig i at man innfører "tillatt aktiv dødshjelp". Men gråsonene er likevel grå. Man har mulighet til å nekte behandling, selv livreddende behandling, har man ikke? Det er naturligvis passiv dødshjelp og ikke aktiv, men det er prinsippet om å ha lov til å bestemme selv om man skal dø eller ikke, som er interessant her.

Og man har (/bør ha) mulighet til å forlange smertestillende behandling, eller til å selv styre smertestillende behandling, selv dersom dosene blir så høye at de forkorter livet. Og da er man allerede over i gråsonen mot aktiv dødshjelp.

Jeg ble ganske tankefull av innlegget ditt, skilpadda.
Jeg har i lengre tid tenkt at jeg skulle ønske at det var mulig å få hjelp til å dø, spesielt etter opplevelser i nær familie. Å se at en du er glad i visner bort, faller sammen og uttrykker at de ønsker å dø, og at de selv sammenligner seg med dyr - det er vondt å se.

Men å sette opp retningslinjer - jeg vil ikke tenke tanken en gang. Det blir både et spørsmål om makt og frihet. Hvem skal bestemme hvem som får dø - og hvorfor får man ikke bestemme selv?

Jeg er klar motstander av aktiv dødshjelp, sjøl om jeg samtidig ser dilemma knyttet til det. Dog veier mot-argumentene tyngst, synes jeg.
Som Skilpadda nevner kan det være mange årsaker til at folk skulle be om aktiv dødshjelp, uten at de nødvendigvis er helt overbevist om at dette er det riktige.
Syke mennesker kan for eksempel føle at de er en belastning og en hemsko for sin famlie, og at de bør gjøre familien den tjensten og fri dem fra dette.
Det er ikke utenkelig at folk kommer i den situasjonen at de ytrer ønske om aktiv dødshjelp på bakgrunn av egen samvittighet overfor venner og familie, og ikke at man innerst inne ønsker å dø.
Dette ville være vanskelig å kontrollere.

På en annen side forstår jeg at det må være fryktelig vondt å se en av sine nærmeste leve konstante smerter, når hun eller han er helt klar for å få slippe mer.
Har man uutholdelig psykisk smerte kan man greie å avslutte livet sjøl (med unntak av om man er innlagt under tvang), mens en del med somatisk sykdom ikke har den muligheten på grunn av sterkt nedsatt allmenntilstand.

Men som sagt, jeg er klar motstander av aktiv dødshjelp.

Det skjer ofte at akuttmottaket mottar pasienter som ikke har sjanse til å overleve en brann eller en ulykke. Da har de valget mellom å forsøke å holde liv i pasienten så lenge som mulig, eller rett og slett gi dem ihjel på morfin der og da. Og her får ikke pasienten engang vite det. Det er ikke snakk om å spørre pasienten om hva han eller hun ønsker. Legene tar avgjørelsen for dem.

Det samme skjer på ulykkes-steder, dog ikke riktig så ofte som på sykehuset, at ambulansearbeiderne ser at her er det ikke håp for pasienten, og gjør dødsprosessen kortere og mindre smertefullt ved hjelp av morfin-overdoser.

Er dette greit?

Polkadot skrev:

Det skjer ofte at akuttmottaket mottar pasienter som ikke har sjanse til å overleve en brann eller en ulykke. Da har de valget mellom å forsøke å holde liv i pasienten så lenge som mulig, eller rett og slett gi dem ihjel på morfin der og da. Og her får ikke pasienten engang vite det. Det er ikke snakk om å spørre pasienten om hva han eller hun ønsker. Legene tar avgjørelsen for dem.

Det samme skjer på ulykkes-steder, dog ikke riktig så ofte som på sykehuset, at ambulansearbeiderne ser at her er det ikke håp for pasienten, og gjør dødsprosessen kortere og mindre smertefullt ved hjelp av morfin-overdoser.

Er dette greit?

Jeg synes det er greit, så lenge det er en "underforstått praksis", og ikke noe som er hjemlet i noen lov.

Jeg mener det er lov til å vise skjønn på et slikt vis, og jeg har stor sympati for at dette kan være den riktige og mest humane måten å gjøre ting på, men jeg vil ikke ha det lovbelagt at det er greit, og jeg ønsker ikke at det skal brukes som argument for en utvidelse av verken praksis eller lovverk. :dobbeltmoralsk:

Jeg er enig med alle dere over her, men likevel så kjenner jeg at jeg steiler ved tanken på at jeg selv kanskje skal ligge der en dag - og så får jeg ikke bestemme over det mest basale av alt: Skal JEG leve eller dø?

Ellers gjennom livet har vi jo faktisk muligheten til å selv avslutte dersom vi ønsker det. Men når man blir så svak at man ikke klarer å ta en overdose piller selv, eller kjøre en bil utfor et stup eller hva det er, da får man ikke selv lov å bestemme lenger. Jeg tror jeg hadde syns det var utrolig vanskelig å ikke kunne imøtekomme et sånt ønske fra en pasient med store lidelser.

Men det steiler jo enda mer ved tanken på å utarbeide retningslinjer for dette her, rutiner og prosedyrer og....

I praksis så er vel morfinbruk blitt en vei inn mot dette. Man gir så mye som man må for å lindre smerten tilstrekkelig, selv om det forkorter livet betydelig. Det er kanskje tilstrekkelig?

Polyanna skrev:

Ellers gjennom livet har vi jo faktisk muligheten til å selv avslutte dersom vi ønsker det. Men når man blir så svak at man ikke klarer å ta en overdose piller selv, eller kjøre en bil utfor et stup eller hva det er, da får man ikke selv lov å bestemme lenger.

Man får vel strengt tatt ikke "lov" til å bestemme det ellers heller, all den tid helsepersonell, politi etc. alltid vil forsøke å hindre suicidale i å ta livet sitt. Blir du funnet etter å ha tatt en overdose, blir du vel tvangspumpet, samme hvor mye du insisterer på at det var frivillig, gjetter jeg?

Jo, men i praksis så er du i hvert fall i stand til å gjøre det, hvis du er dyktig nok i gjennomføringen.

Skilpadda skrev:

Man får vel strengt tatt ikke "lov" til å bestemme det ellers heller, all den tid helsepersonell, politi etc. alltid vil forsøke å hindre suicidale i å ta livet sitt. Blir du funnet etter å ha tatt en overdose, blir du vel tvangspumpet, samme hvor mye du insisterer på at det var frivillig, gjetter jeg?

Jeg mener sågar det er ulovlig å ta selvmord i forhold til lovverket. Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er det. Dette har blant annet vært problematisk i forhold til forsikringsselskapene vet jeg.

Kasia skrev:

Jeg mener sågar det er ulovlig å ta selvmord i forhold til lovverket. Mulig jeg tar feil, men jeg tror det er det. Dette har blant annet vært problematisk i forhold til forsikringsselskapene vet jeg.

Jeg tror du tar feil. Jeg mener bestemt at det ikke er forbudt å ta livet av seg i Norge.

Jeg tror problemene som kommer i forbindelse med forsikringsselskapene kommer inn under egne klausuler for "selvpåført skade" eller "grov uaktsomhet". Det er tross alt forsikringsselskapene som selv setter reglene for hvilke vilkår som begrenser utbetalingen, og jeg kan faktisk skjønne at de ønsker å begrense muligheten til at folk kan tjene penger til sine nærmeste ved å ta livet av seg.

Polyanna skrev:

Jo, men i praksis så er du i hvert fall i stand til å gjøre det, hvis du er dyktig nok i gjennomføringen.

Javisst. I alle fall hvis du ellers er funksjonsfrisk (er du det ikke, blir det jo litt samme diskusjon som ved terminale pasienter). Men det ville blitt veldig bakvendt å ikke bare tillate, men aktivt assistere ved, selvmord i noen tilfeller, mens vi av alle krefter forsøker å hindre det i andre. Veldig vanskelig å si hvem som skal få "lov" til å dø og hvem som ikke skal.

Jeg mener ganske bestemt at det ikke er ulovlig å begå selvmord, men det er vel ulovlig å oppfordre til det og å assistere. Jeg mener det er ganske absurd å skulle forby selvmord, skulle man straffe dem som mislyktes, da? Det var derimot ulovlig lenge, men det hadde nok veldig mye å gjøre med at det ble regnet som en stor synd i en mindre sekulær tid enn vår.

Teofelia skrev:

Jeg tror problemene som kommer i forbindelse med forsikringsselskapene kommer inn under egne klausuler for "selvpåført skade" eller "grov uaktsomhet". Det er tross alt forsikringsselskapene som selv setter reglene for hvilke vilkår som begrenser utbetalingen, og jeg kan faktisk skjønne at de ønsker å begrense muligheten til at folk kan tjene penger til sine nærmeste ved å ta livet av seg.

Ja, jeg tror også det er slik det henger sammen. (Og "har hørt" [TM] at ganske mange dødsulykker i trafikken er forkledte selvmord, for å sikre forsikringsutbetaling og dempe skyldfølelse og stigmatisering for de etterlatte.)

Tinetoff skrev:

Jeg mener det er ganske absurd å skulle forby selvmord, skulle man straffe dem som mislyktes, da?

Som du sier så var det ulovlig lenge, og jeg tror det finnes nok av land og stater som fortsatt anser det for en straffbar gjerning å prøve å ta livet av seg. (Jeg overraskes ikke om dette er praksis i en del stater i USA fortsatt.)

Da måtte jeg sjekke lovdata (så klart, alt skal dokumenteres, ja for tenk ). Men jeg fant ikke noe om det, så det stemmer helt sikkert at det var ulovlig tidligere. (Heldigvis en stund siden jeg var borte i sånt nå).

Skilpadda skrev:

Javisst. I alle fall hvis du ellers er funksjonsfrisk (er du det ikke, blir det jo litt samme diskusjon som ved terminale pasienter). Men det ville blitt veldig bakvendt å ikke bare tillate, men aktivt assistere ved, selvmord i noen tilfeller, mens vi av alle krefter forsøker å hindre det i andre. Veldig vanskelig å si hvem som skal få "lov" til å dø og hvem som ikke skal.

Ja, det er her jeg er enig. Egentlig. Samtidig som jeg syns det er rått at jeg på et tidspunkt der jeg har mistet nesten alt annet også skal miste denne selvråderetten.

Teofelia skrev:

Som du sier så var det ulovlig lenge, og jeg tror det finnes nok av land og stater som fortsatt anser det for en straffbar gjerning å prøve å ta livet av seg. (Jeg overraskes ikke om dette er praksis i en del stater i USA fortsatt.)

Det var ulovlig i USA frem til 1961, og den som "mislyktes" ble faktisk stilt for retten. I dag er det vel kun oppfordring og medvirkning til selvmord som er straffbart.

Claire skrev:

Det var ulovlig i USA frem til 1961, og den som "mislyktes" ble faktisk stilt for retten. I dag er det vel kun oppfordring og medvirkning til selvmord som er straffbart.

OK. Takk for oppklaringen. :innrømmer å ha fordommer: