Hund?

Ja, type Freddy virker jo perfekt (med unntak av at han nok ikke er røytefri)!

Pelen skrev:

Ja, type Freddy virker jo perfekt (med unntak av at han nok ikke er røytefri)!

Nei, det er han nok ikke. Sånn sett bør vel en røytefri rase komme høyt på prioriteringslista vår.

Foreldrene mine syns faktisk ikke det var en dum idé! Og de hadde vært de første til å fortelle meg at det er dumt om de mente vi ikke kunne håndtere det.

Høvdingen og jeg har hatt følgende samtale:
Tallulah: vi kan låne den og den hunden og møte den og den før vi får vår egen!
Høvdingen: ikke før. Istedenfor! iSTEDENFOR!

Men han smiler da. Det er håp!

Vi har også sett enormt mange pudler i dag. Foreldrene mine mente også at det var en god rase (og de har litt peil).

http://www.animalplanet.com/tv-shows/dogs-101/videos/havanese.htm

Pøblis, tåler den en joggetur? En dagstur i marka? Hvor stor er den?

De havanesene jeg vet om i området her tusler bare rundt på feltet, møter de aldri i skogen, men det kan jo ha mer med eierne enn hunden å gjøre.

ikke-eksisterende pelsstell på vår. Røyter jo, men det er kamuflasjefarget, rødbrunt par cm langt, og det merkes ikke helt på samme måten. Men det er. til tider mye, altså.

barnevelig, grei, tur, men kan sløve, være alene, passe størrelse og hele greia.

Lite vanlig rase, ikke ihelavlet heller.

Men vår har klare tendenser til å kunne syte. Sånn når sjefen forlater henne alene med noe så håpløst som MEG!

Vi overtok henne jo godt voksen, og hun er gammel nå

Og dyr, jeg orker ikke tenke på det engang, lukker øynene og betaler, og nekter å regne ut hvor mye det blir pr dag. Medisiner. Vi har kronisk syk bikkje. Anbefales ikke. Mat og sånn koster ikke så mye i forhold.

Tallulah skrev:

Pøblis, tåler den en joggetur? En dagstur i marka? Hvor stor er den?

Jepps, både jogging og lange skogsturer går finfint. 18 km på langrennsski også. Altså, hun gikk ikke på ski, hun løp etter meg som gikk på ski. Hun er sprek som en loppe, men kan gjerne ligge å dra seg hele dagen uten å bli stresset av det. Det er noen dager vi ikke går tur, bare lufter i Hagen.

Tallulah skrev:

Vi skal ikke ha hund. Neida. Men OM vi skulle, hva skulle vi hatt?

Spec:
Ikke for stor.
Ikke røyte.
Morsom, ikke pinglete.
Tåle å gå en ordentlig tur, men ikke være en hund som krever en lang skogstur hver dag.

Jeg liker veldig godt dachser og kule cocker spanieler, Hiawata liker Chihuahuaer ( )!

Jeg ha vokst opp med fuglehunder og gjeterhunder. Jeg vet veldig godt begrensningene våre, og hva vi kan tilby. OM vi skulle ha en hund, noe vi ikke skal, så måtte den vært morsom, tøff, tåle å være alene om dagen, tåle andre hunder (som den er nødt til å være på ferie med når vi reiser ut i verden), ikke røyte (masse), ikke kreve enormt pellsstell, ikke lukte og ikke se teit ut. Det må være en byhund. Det skulle vært en bruks- og selskapshund, aldri på utstilling.

Egentlig kunne jeg tenkt meg en omplasseringshund, men det er ofte store hunder, kamphunder, eller de liker ikke barn. Ikke at det betyr noe, siden vi ikke skal ha hund.

Etter å ha hatt en finsk lapphund fra hun var 8 uker til hun nylig fylte 1 år, er jeg blitt håpløst og grundig sjarmert. Et ankepunkt kan være at den røyter litt mer enn du hadde tenkt deg, men vår har ennå ikke hatt noen røyteperioder så jeg lurer på om dette kan være noe individuelt.

Finsk lapphund er litt under middels stor, kraftig og firkanta, og en veldig pen hund. De er veldig menneskekjære og vennlige, lettlærte og elsker å jobbe med et eller annet. Hver har selvsagt sin unike personlighet, og de er bare supersjarmerende! Utholdende og tøffe så det holder, dette er en hund som er laget for turer i skog/mark/fjell, og som fullvoksen bærer den mer enn gjerne kløv. Den liker jo å jobbe!

Kan jo fortelle litt om vår lille valp som kom inn i livet mitt som en duracellstorm, og som utviklet seg til å bli drømmehunden. Oppdretter hadde lagt et flott grunnlag for valpens videre utvikling, og hun var en trygg og glad liten bundle of joy fra dag en. Vi begynte å jobbe med henne umiddelbart, det viktigste var at hun skulle forholde seg rolig når hun skulle ut av buret, når vi kom med båndet, når vi matet henne og ellers i alle situasjoner bortsett fra lek. Hun lærte de vanlige tingene; sitt, dekk, bli, innkalling, gå pent i bånd. Etterhvert også mer presis lydighet som på plass, fot, gå rundt etc.

Tok henne med på turer i terreng fra dag én, men veldig korte turer i starten. Hun ble eksponert for fe-rister, gjerdeklyvere og vask/skyll i bekker. Modige lille valpen taklet alt etterhvert uten å kny.

Vi lot henne også bli vant til masse mennesker på én gang; julemarked, sentrum, sykkelritt. Og valpesosialisering og lapphundtreff.

Da hun var rundt 6 måneder begynte jeg å henne med på den delen av jobben min hvor de tillater hunder på kontoret. Vi har et delvis åpent landskap hvor noen kontorer (som mitt) har store skyvedører i glass, men andre er uten dører. Fra første stund måtte hun lære å forholde seg til en åpen dør, at åpen dør bare betyr åpen dør og ikke at hun kan gå ut. Dette gikk overraskende bra, og nå er det ingen problem å be henne "bli", for så å gå til lunsj et annet sted i lokalene.

Hun går pent i bånd og setter seg ned når vi stopper. Blir stående når hun kommanderes "bli" mens vi går videre. Ligger i ro når hun kommanderes "dekk" og "bli" selv om vi løper rundt henne og hopper over henne. Løper hun fritt kommer hun som ei kule når vi roper "på plass".

Lillelappen har en tydelig av- og påknapp. Elsker å leke, løpe - jogger en del med henne - og være i aktivitet, men finner totalt roen inne. Har også testet ut hvordan om hun blir stresset, rastløs eller altfor gira hvis hun ikke får tur en dag, men hun forblir rolig og harmonisk.

Hun elsker å være med på telttur! Etter at teltet er reist og kaffen drukket og vi sitter ute og nyter tilværelsen, deler vi gjerne litt ølpølse (bittesmå biter til lillelappen siden det er ganske salt) og så sovner hun i fanget mitt. Er som et lyn inne i teltet med én gang jeg legger soveposen ut, og okkuperer den umiddelbart. Flytter seg bare meget motvillig når hun kommanderes vekk. Våkner jeg i løpet av natta ligger lillelappen godt planta på det som måtte finnes av overflødig sovepose, tett inntil og nesten med et smil om munnen.

Hun er utrolig fin med andre hunder, alltid veldig underdanig eldre hunder, - særlig tisper - men lykken er hvis hun finner noen som er like lekne som henne selv. Kan holde på i timevis å leke da.

Noen bilder av henne:

4 uker gammel
7 måneder gammel
9 måned gammel på et kurs i rally-lydighet

HVIS jeg skal ha en hund, har jeg lyst på en lundehund! En bevaringsverdig, gammel norsk hunderase. Den er nokså liten, og utrolig kul, med 6 tær på hver fot, hypermobile ledd (så den kan snu forbeina og bøye hodet bakpå ryggen), til nytte den gang den ble brukt til lundefuglefangst i trange tuneller i fuglefjellet.
http://lundehund.no/
Hvordan den ellers passer til spesifikasjonene dine, aner jeg ikke, men siden den er så historisk interessant og både søt og freaky på en gang, tror jeg den er perfekt for dere. Og de skriver på nettsiden at den anbefales som alternativ til selskapshund, så det så. Kanskje den kan fange en og annen bydue også.

Jeg kjenner noen med lundehund, den er veldig fin.

For en nydelig hund, Ritz, veldig pen. Og passe størrelse, etter min mening. Jeg liker mellomstore hunder.

Så mange fine hunder! Jeg tror lapphunden er litt for stor for oss, egentlig. Vi bor ikke på veldig stor plass. Jeg tror cockerspanielstørrelse er det største vi kan ha.

Tallulah skrev:

Så mange fine hunder! Jeg tror lapphunden er litt for stor for oss, egentlig. Vi bor ikke på veldig stor plass. Jeg tror cockerspanielstørrelse er det største vi kan ha.

Hvis dere vil (ikke) ha en røytefri hund, skal dere i allefall ikke velge en lapphund. De røyter ikke det første året, deretter ramler det av i haugevis i flere uker om gangen.

Hva med en Tibetansk Spaniel? Skjønne, med en fantastisk personlighet. Spreke som bare juling også.

Og røyter som bare rakkern? Men jo, det kan være et alternativ. Jeg tror vi må ha størrelse og lynne som det vi prioriterer høyest, også må røyting og generelt utseende komme deretter.

Jeg har kjent tre spanieler, en engelsk springer spaniel som var den beste i verden, en cavalier king charles som var grusomt slitsom og en cocker som er fantastisk.

Hva tenker dere hundevante om kjønn?

Vi har begynt å gre henne hver dag, det hjelper mye.
Jeg er ikke så hundevant fra før, men har inntrykk av at tipser kan være enklere. Dette er sikkert rase-og personlighetsavhengig. Noen hanner vi møter er totalt klin kokos når det gjelder hunner og hormoner og noen tåler ikke andre hannhunder. Får litt inntrykk av at de strieste hundene ofte er hanner, men synsing fra min side.

Lyppa skrev:

Hvis dere vil (ikke) ha en røytefri hund, skal dere i allefall ikke velge en lapphund. De røyter ikke det første året, deretter ramler det av i haugevis i flere uker om gangen.

Ouch! Og jeg som var så optimistisk når det gjaldt lille 1-årslappen vår!

Vi fikk anbefalt tispe, men vel så viktig er gemyttet. Så snakk med oppdretter, si dere ikke vil ha sjefen i flokken, og at dere er litt nye i gamet. Vi fikk god hjelp, og oppdretter plukket ut den perfekte hunden for oss. Hunden vår er så god og snill at jeg ikke har sett på maken.