Strikkebølge?

Høyrer på Ekko nå, om strikking, og har eigentleg registrert at det er mykje snakk om "strikkebølgen". Forlagskatalogane flommer over av strikkebøker og strikking er "trendy". P2 presenterer det som om Skappelgeneren, som blei publisert vinteren 2011/12, gav anslag til strikkebølgen. Korleis er det med dykk som strikker her på FP - er dette noko de har lært dei siste 4-5 åra? Og korfor strikker du? Blir du påverka av at strikking er "trendy"? Merker du nokon forskjell i måten du forholder deg til hobbyen din på?

---

Eg har "alltid" strikka, det vil seie at eg lærte det som barn og begynte å strikke og lære meg meir avanserte teknikker og større plagg skuleåret 2001-02, då eg var eit år på internatskole. Det har gått litt i periodar for min del, men eg har stort sett hatt minst eit strikketøy pågåande sidan då og eg liker ikkje å sitte stille utan å ha noko i hendene.

I 2007 oppdaga eg strikkeforum på Internett og YouTube-tutorials, og etter det har eg vore meir oppsøkande med tanke på strikking i sosiale medier og strikketreff. Og etter instagram synest eg strikking har blitt veldig mykje meir synleg.

Eg merker størst forskjell når eg møter andre. For ti år sidan var det sært å strikke, folk var kanskje nysgjerrige, men mest av typen "... Du som er så ung ..." Nå får eg meir kommentarar av typen at eg er heldig som får det til og folk er meir nysgjerrige og vil lære.

Men for min eigen del er den største forskjellen at eg driv med meir sosial strikking, særlig på nett.

Jeg har strikket siden jeg var 5 år. Min første genser ble produsert slik at jeg hadde den på første skoledag i 5. klasse. Jeg var litt middels virksom en god stund, men tok det så definitivt opp igjen da jeg ble gravid (for nå over 12 år siden).

Jeg er helt enig i at det er en strikkebølge. Det har blitt innmari kult å strikke. Det plager meg slett ikke, for da er det så innmari mange å hente inspirasjon fra.

Jeg har strikket siden jeg var en 7-8 år, alltid ett eller flere prosjekter med strikketøy.
Litt ulike faser jeg befinner meg i, men jeg strikket mye klær til ungene når de var små. Nå går det mer på bestilling fra ungene. Mini bruker helst tynne hjemmestrikkede sokker om vinteren, så det sitter alltid sokker på noen pinner.

Jeg har alltid forundret meg litt over at folk ikke kan strikke, kan de ikke strikke - har de noengang forsøkt? Sånn ordentlig? Jeg mener alle kan strikke, hvis man gir det et ærlig forsøk.

Strikking har blitt veldig populært de siste årene. Som husflidsperson ser vi stadig flere dukker opp på våre månedlige strikkekafeer og kursene vi kjører er veldig populære. Vi har også et samarbeid med kommunen hvor vi er på offentlige steder (som biblioteker) en lørdag i måneden og har strikkekafe - hit kommer gjerne damer med minoritetsbakgrunner for å lære seg og strikke + få litt sosial omgang med andre, håndarbeid er en fantastisk flott måte å bli integrert i miljøet på, man starter med at man har en felles interesse - man treffer likesinnede i enkle, uformelle former.

Norge er jo i en særstilling når det kommer til strikking. Det er noe "alle" kan, enten har man lært det av foreldre, eller man har strikket på skolen. Man blir ikke forbauset om folk strikker på foreldremøter, bussen eller i parken. Men man skal ikke lenger enn til Sverige før folk kommenterer det som noe eksotisk.

Det jeg tror er at den internasjonale strikkebølgen på et vis også har påvirket den norske strikkementaliteten. Strikkingen har alltid vært her, verken kul eller ukul, og det er den på et vis fremdeles, samtidig som den har blitt kul. Man kan nerde mer over strikking i dag. Garn, spinning, norskprodusert, alpakka, mykt, økologisk, plantefarget, gamle oppskrifter hentet fram igjen. Man kan ta del i et strikkefelleskap utover bare det å strikke på et helt annet vis enn tidligere.

Absolutt einig i at det er ei strikkebølge, Tjorven. Det eg lurer på, som eg ser ikkje kjem klart fram i HI, er om strikking har blitt meir synleg (noko det absolutt har) eller om det er fleire som strikker? For meg har i alle fall strikking endra seg frå ein einsam hobby til ein sosial hobby, noko som både går på å strikke meir saman med andre og å finne inspirasjon i sosiale medier.

Jeg lærte å strikke som barn, men jeg brukte det bare sporadisk inntil for noen få år siden. Jeg lærte meg å hekle da jeg ventet storebror fordi jeg ble så betatt av en heklet sjiraff jeg bare måtte lage til ham og det å ta opp igjen strikking var mer en utvikling fra heklingen enn at det var trendy. Jeg har aldri tenkt over at det er noen strikkebølge, og det er svært få strikkere i min omgangskrets. For meg er det bare én av flere ting jeg liker på pusle med foran TVen en kveld.

Det går absolutt en strikkebølge over landet, og Danmark og Sverige er vel også rammet.

Jeg har strikket i 45 år! og er vokst opp i strikket tøy som både stakk og klødde!
Mamma strikket masse til oss(tre søsken). Kofter og ullbukser, vester(pullover) og bukser med press og sleng kan jeg huske brødrene mine hadde.
Triplex og Perlekrepp var favorittgarnene.

Jeg har ikke strikket like mye i alle år, men de siste årene har jeg strikke mye sokker. Det blir ferdig og det finnes utrolig mange morsomme mønster som utfordrer litt.
Samtidig er det nå mulig å få tak i absolutt alle typer garn, både på nett og i butikk(det er mange fysiske butikker med godt utvalg og dyktige medarbeidere). Mine første sokker i senere tid ble til etter at jeg fant Opalgarn i en fransk by etter å,hangodt tom for "reisehåndarbeid".

Jeg synes det er litt synd at det er Dorthe Skappel som får "æren" for den nye strikkebølgen. Hun har vært og er fremdeles veldig synlig i markedet, men det er mange fler enn henne som har gjort en stor jobb for strikkingen og har lagt ned mye arbeid i,å ta vare på og vise frem garn og strikking.

nokon skrev:

Absolutt einig i at det er ei strikkebølge, Tjorven. Det eg lurer på, som eg ser ikkje kjem klart fram i HI, er om strikking har blitt meir synleg (noko det absolutt har) eller om det er fleire som strikker? For meg har i alle fall strikking endra seg frå ein einsam hobby til ein sosial hobby, noko som både går på å strikke meir saman med andre og å finne inspirasjon i sosiale medier.

Jeg tror det er flere som strikker, megn selv inkludert. Og du har absolutt rett i at det har blitt en sosial hobby. Det er det jeg mener med nerdingen, egentlig. Strikking er ikke lenger bare noe man gjør og som de fleste er litt nøytral til, nå er det nærmest et livsstilsvalg som man kan fordype seg i, være medlem av grupper på nett, høre på podcaster, delta på festivaler og rett og slett dele både informasjon og strikkeglede. Det er et felleskap i det nå som ikke har vært der tidligere.

Jeg tror også at flere strikker nå enn tidligere. Det har blitt kult, og da er det flere som forsøker seg. Og det er jo ikke så himla vanskelig, så da fortsetter man jo. Og når man legger det ut på facebook osv. så er det enda flere som ser at folk strikker og enda flere som forsøker seg ... og innser at det ikke er så himla vanskelig. 😀

Jeg strikket litt som barn og ungdom, men ikke mye. Jeg begynte først å strikke på alvor da jeg ble voksen og begynte å studere. Men siden det var i 1992, så har jeg jo strikket en stund. 😀

Jeg ser endringen, i at det er mye flere strikkebøker og strikkestoff. Men jeg tror ikke at det har påvirket min strikking så veldig mye. Jeg strikker klær til meg selv, til barnene og av og til litt gaver og det er egentlig det. Jeg strikker for så vidt mye, men jeg er ikke så veldig rask, så produksjonen er ikke så stor likevel.

Den største endringen i nyere tid er at jeg, inspirert av Tallulah, har begynt å høre på strikkepodcaster. Men det har jo også noe med at podcasten er kommet inn i livet mitt. Og jeg hører veldig mye mer på politiske podcaster, enn på strikkepodcaster.

Har ikke den strikkebølgen vart i fem år, snart?

Jeg kunne å strikke fra jeg var liten, men det var mest snakk om rett og vrangt. Begynte å strikke etter at jeg fikk barn, så har strikket mest de siste 10-11 årene.

Jeg har strikket med ujevne mellomrom hele livet. Setesdalskofter når de eldste var små, ny bølge med Marius i alle varianter, og nå Strikker jeg puter etter oppskrift "garngleder fra Rosendal". Prøver å lage noe hjemmelaget som ekstrapresang hver jul til de nærmeste rundt meg.

Jeg har strikka siden jeg var 19, det vil si i 15 år, men jeg bruker klart mer tid på det de siste 7 åra, både fordi jeg har fått unger og fordi det er mer inspirasjon å finne og er mer sosialt. For min del er det sosiale for det meste begrensa til sosiale medier, jeg oppsøker ikke strikkekafeer og den slags. Hvis jeg skal se på meg sjøl, så er det vel en miks - det jeg allerede gjorde har både kommet mer fram i lyset, og det forsterkes av at mange andre er mer offentlige med strikkinga si. Andres interesse bidrar til å oppretteholde min - og uten hadde jeg kanskje prioritert det bort og ikke vært en StrikkerTM.

Maverick skrev:

Har ikke den strikkebølgen vart i fem år, snart?

Jo, det er nettopp det. Så det er derfor eg lurer litt på om det er ei bølge (eller ein tsunami), eller om det "bare" er blitt meir synleg, fordi folk viser fram kva dei held på med i einerom, gjennom sosiale medier? Eg er ikkje sikker sjølv, men i og med at alt blir vist fram, som matlaging, trening, strikking, lesing, hagearbeid, kaffebrenning og ølbrygging og så vidare, blir det meir synleg at folk har slike hobbyar.

nokon skrev:

Jo, det er nettopp det. Så det er derfor eg lurer litt på om det er ei bølge (eller ein tsunami), eller om det "bare" er blitt meir synleg, fordi folk viser fram kva dei held på med i einerom, gjennom sosiale medier? Eg er ikkje sikker sjølv, men i og med at alt blir vist fram, som matlaging, trening, strikking, lesing, hagearbeid, kaffebrenning og ølbrygging og så vidare, blir det meir synleg at folk har slike hobbyar.

Det er vel et par år siden NRK kjørte strikking minutt for minutt, så tror vi trygt kan si at det ikke er spesielt trendy lenger, i hvert fall.

Men jeg synes det er helt suverent at strikking, og annet tradisjonelt håndarbeid, får sin plass i solen.

Jeg føler egentlig at strikking har vært en del av livet mitt og av samfunnet rundt meg hele livet. Jeg lærte å strikke som 5-åring, mamma og tantene mine strikket alltid. Jeg bor i en by der det finnes 5-6 garnbutikker på 70.000 innbyggere og det har det alltid gjort. Så jeg rister litt på hodet over "bølgen" og tenker at det kommer an på øyet som ser. Skappelgenseren er for meg en kjendisvariant av noe som alltid har vært der.

Om ikke annet på FP :

Det er absolutt mye fokus på strikking.
Jeg strikker ikke, men får med meg at det arrangeres strikkefestivaler både her og der, seminarer og kurs. Det er også veldig mange oppskriftsbøker rundt omkring.

Det jeg har undret på er hvor alt som produseres blir av? Jeg synes ikke folk bruker flere strikkeplagg nå enn før.

Jeg vet ikke om jeg synes det er en bølge, jeg har alltid vært omringet av strikkere? Men i likhet med alt annet folk holder på med, så er det blitt mer synlig. Sånn sett tror jeg mer det er en synlighetsbølge.