Smokkefrie barn

Min kjære Thyra (10 mnd) har aldri hatt noe interesse av smokk, og det syns jeg bare er fantastisk. Riktignok er det sikkert mange situasjoner som ville gått lettere for seg hvis hun brukte smokk, men jeg har hørt at barnet da heller finner trygghet i seg selv, eller andre ting - og at det dermed kan skape et trygt barn 🙂

Min stedatter (nå 4 år) var helt avhengig av smokken, og våknet også mye oftere på natten, da smokken hadde falt ut..
Nå er selvfølgelig alle barn forskjellige, men Thyra virker som en tryggere baby, som er glad i folk, og ikke går av veien for å leke fint med andre barn eller voksne uten at mamma eller pappa er der😎

Hva er deres erfaringer?

Helt motsatt. Vi hadde to som brukte smokk, og det var veldig greit å kunne avlede med det i perioder, det var kos for dem om natten, og ammeslutt var enklere.

Nr. 3 tok ikke smokk, er mammadalt av rang, kommer fortsatt inn om natten, og er generelt mye mer avhengig av meg enn de andre som hadde en kos 'hos seg', og ikke trengte meg like mye/lenge.

Den som ble mest sosial og utadvendt er han som jeg mistet melka med, og som brukte smokk til 4 år.

Så jeg tror ikke dine slutninger henger helt på greip, og at to stk ulike barn er altfor få til å generalisere så veldig rundt.

Jeg tror ikke det er noen sammenheng her, nei. Jeg har en med og en uten smokk, og de er omtrent like trygge og omtrent like vriene å legge, selv om de har ulik personlighet.

Den største forskjellen her er hvor lett det er å slutte med amming. Ikke så lett med smokkenekteren ...

Storebror sluttet selv med smokk da den første tanna kom ved ca 5 måneders alder. Vi forsøkte lenge å få han til å ta den likevel, men nytteløst. Fra han passerte året var det veldig greit å ha en som ikke var avhengig av smokken, men roet seg på andre måter. Men han hang mye i beina mine på ettermiddagstid det første barnehageåret.

Lillebror brukte smokken lengre, og var "flinkere" til å finne roen på egen hånd både som baby og opp til 3-års alder. Det siste året fikk han ha smokk litt på overtid fordi det var mange andre endringer i livet hans akkurat da. Han sluttet da han var ca 4 år, og i en periode har det vært litt vanskelig å finne roen ved legging. Men i sum er han et enklere barn enn storebror var. Smokken tror jeg ikke er avgjørende i vår sammenheng.

Kommer til å tilby smokk også til nr tre dersom hun får et suttebehov utover amming/spising.

Neppe noe sammenheng. Begge min har brukt/bruker smokk. Trygge og tillitsfulle barn begge to.

Kan aldri tenke meg at det er noen sammenheng, nei. Vesla har brukt smokk stort sett kun til soving fra hun var 2-3 måneder, og hun er verdens mest utadvendte og trygge unge (også i følge andre enn oss foreldre 😉). Jeg ser virkelig ikke smokk som noe problem overhodet.

Ingen av mine har brukt smokk, de var særdeles lite interesserte i å suge på noe som ikke førte til mat. Trygge barn begge to, men jeg kan aldri tenke meg at det har noe med manglende smokkebruk å gjøre.

vi har brukt smokk på grunn av den forebyggende effekten det har ift uventet spedbarnsdød (er det rett uttrykk?).

Alle har brukt smokk til rundt 3 års alder, fra rundt 10 mnd kun ved soving.
alle mine er trygge og nysjerrige fyrer.

Jeg har to barn. Ei som brukte smokk, og en som ikke gjorde det. Den som brukte smokk sov bedre, fant lettere roen selv, og er minst like trygg som den som ikke gjorde det.

Guttungen har aldri villet ha smokk, men han brukte totten lenge som kos i stedet. (Han totta til og med i magen min, har vi sett på ultralyd. ) Han har alltid vært lett å legge, både hjemme som borte. Jeg har ikke oppfattet ham som utrygg på noe vis, på akkurat leggeområdet, i hvertfall.

Lillemann ville heller ikke ha smokk, han har heller aldri tatt totten.

Her er erfaringen at smokkenekteren (minstemor) har vært den som har vært enklest å få til å sove og finne roen selv, men om det er tilfeldig eller pga manglende smokk vites ikke.

En som var smokkeavhengig og en som aldri tok smokk. De er ulike av natur, men de er jente og gutt, så tror det er årsaken mer enn andre ting.

Tre smokkebarn alle greie ved legging og trygge ellers og.

Acsa skrev:

Jeg har to barn. Ei som brukte smokk, og en som ikke gjorde det. Den som brukte smokk sov bedre, fant lettere roen selv, og er minst like trygg som den som ikke gjorde det.

Samme her.

Jeg tror ikke det har noen sammenheng i det hele tatt. Jeg tror det går mer på personlighet.

Har hatt en smokkefri jente og en skikkelig smokkegutt. Jenta var mer urolig om nettene og var mer utrygg som liten enn gutten og de er veldig forskjellige personer.

Jeg har hatt ei smokkejente og to smokkeløse gutter,
og har ikke inntrykk av at det har påvirket trygghet eller personligheten på noen måte akkurat.
Men så lenge jenta fikk bruke smokk på dagtid så ble hun jo noe redusert verbalt, ettersom hun pratet gjennom smokken. Det ser jo hårreisende teit ut, så jeg aner ikke hvorfor vi holdt på med det så lenge.
Lillebroren framstod jo som et språkmessig geni i forhold.

Minsten er bare et halvt år+, men de to andre sov ikke natten gjennom før de var rundt 20 måneder gamle, så der hadde smokk tydeligvis liten betydning.

Floksa skrev:

vi har brukt smokk på grunn av den forebyggende effekten det har ift uventet spedbarnsdød (er det rett uttrykk?).

Det gjorde vi også.
Trygg og utadvent unge forøvrig.

Rune Brown skrev:

Min kjære Thyra (10 mnd) har aldri hatt noe interesse av smokk, og det syns jeg bare er fantastisk. Riktignok er det sikkert mange situasjoner som ville gått lettere for seg hvis hun brukte smokk, men jeg har hørt at barnet da heller finner trygghet i seg selv, eller andre ting - og at det dermed kan skape et trygt barn 🙂

Min stedatter (nå 4 år) var helt avhengig av smokken, og våknet også mye oftere på natten, da smokken hadde falt ut..
Nå er selvfølgelig alle barn forskjellige, men Thyra virker som en tryggere baby, som er glad i folk, og ikke går av veien for å leke fint med andre barn eller voksne uten at mamma eller pappa er der😎

Hva er deres erfaringer?

Mulig jeg leser for mye inn i dette, men fremstillingen av superharmoniske kjæreste og stedatter ble litt rar for meg. Håper du ikke drar for mange sammenligninger mellom barna sånn ellers.

Begge mine har brukt smokk, en har alltid vært supersosial og en litt mindre. Trygge var og er de begge slik jeg ser det, men en mer frempå enn den andre. Tror egentlig det går på personlighet mer enn smokk, samsoving, bleieslutt, start i barnehage og alt hva man kan dra opp mot attferd og slikt. Bortsett fra smokken har mye av det vi gjorde blitt ganske forskjellig på våre to, de har rett og slett hatt forskjellig behov. Men vi har brukt litt tid på å prøve å lese disse og respondere på det.

Vi har to som ikke brukte smokk. Eldste hadde den vel i munnen i et par dager, og yngste brukte den sporadisk og uentusiastisk i en måned og to? Hvertfall, de er vidt forskjellige som personligheter. En er forsiktig og beskjeden, mens en tar for seg av verden i store jafs. Og den forskjellen merket jeg fra første stund (den ante meg selv før de var født), så jeg tror det har lite med smokk å gjøre.

Min brukte smokk og var verdens mest trygge og tillitsfulle unge, alle kommenterte hvor tillitsfull han var-.