For syk til skole, i form til bursdag?

Hvis ungene ikke har vært på skolen får de ikke gå i bursdag heller.

Kronisk syke og barn med spesielle utfordringer som gjør at de er mye borte fra skolen og trenger det sosiale tenker jeg blir litt annerledes. Det finnes alltid unntak, men jeg svarte utifra det som normalt ville vært regelen her i huset.

Ingen bursdag.

Han spurte litt når jeg kom hjem, men det var ikke noe masing eller grining.

I den grad jeg som voksen skal ta signalene fra barna mine på alvor, så må jeg regne med at sykdom som gjør at jeg holder dem hjemme fra undervisning, er såpass alvorlig at vi roer ned resten av dagen også. Å sende syke barn i en hektisk bursdag, gjør ikke underverker for hverken energinivå eller immunforsvar.

Hvis det egentlig ikke er sykdom, men ønske om å bare være hjemme av en eller annen grunn, er jo ikke DET grunn nok til å bli hjemme. Jeg overfører nok egne holdninger til arbeidslivet og egenmeldte fravær til resten av familien.


Smittefare er selvsagt også et viktig aspekt, og det er virkelig ingenting smittsomt hvor smittefaren er over etter 8 timer på sofaen.

Knerten skrev:

Det vesentlige her, etter min mening, er å lære baret til å høre på kroppen sin og selvfølgelig være hjemme fra skole eller jobb hvis formen ikke er bra.

Har man ett barn som ofte prøver å skulke unna skolen ved å si han/hun er syk, får man finne ut hvor skoen trykker. Hva som er grunnen til at barnet ikke vil på skolen.
Er det reell sykdom, skal selvfølgelig barnet bli hjemme. Og barnet kan fint bli bra i løpet av dagen. Det er fint hvis barnet blir fort bra. Hvorfor i all verden skal det ikke få gå i bursdag da?
Fordi det var for sykt for skolen tidligere idag?
Og hva oppnås ved å lære barnet til å gå på akkord med seg selv og gå på skolen full av Paracet eller i dårlig form for å få med seg bursdag senere på dagen? At det er bra å ikke lytte til kroppen sin?
Eller hva oppnås ved å nekte barnet bursdagen hvis det har blitt friskt? At siden du var syk tidligere idag, straffes du nå ved at du ikke får gå i bursdag?
Dette her er så stikk i strid med all min barneoppdragelse som jeg kommer, kjenner jeg.

Veldig bra skrevet, og jeg er aldeles enig.

Utgangspunktet er at hvis man er for syk til å være på skolen, er man for syk til å gå i bursdag også. Dette gjelder både ved smittsomme sykdommer og annet og er helt uavhengig av om barnet bruker å overdrive/lure for å få bli hjemme. Hvis man er for syk til å gå på skole eller jobb har man som oppgave å sette seg selv best mulig i stand til å komme på skole/jobb neste dag, og i de aller fleste tilfeller gjøres det best ved å være hjemme og hvile. Hvis man er hjemme på grunn av noe som gjør at det å være hjemme å hvile er et dårligere alternativ med tanke på å bli frisk enn bursdag, eller man har en kjent tilstand som varer kun kort tid, men likevel er heftig nok til å gjøre at man ikke kommer seg på skolen, er det greit at man går i bursdag likevel. Det tenker jeg kan gjelde mange barn med kroniske plager som for eksempel migrene eller psykiske plager. Det viktige tror jeg er at poenget ikke er straff (men heller ikke belønning for å være hjemme), men at man har den holdningen at man fordeler kreftene sine slik at jobb kommer før fritid og hvis man er blitt syk må man ha fokus på å bli fortest mulig friskest mulig og komme seg tilbake på jobb.

Min eldste, de 2-3 gangene dette har hendt, har vært fit for fight, for lek, fotball og absolutt skole dagen etterpå, de gangene han har blitt sånn plutselig slakk. Han trenger bare de par timene, uavhengig av timingen.


Den mellomste trenger mye mer tid og krefter på å komme seg. Andre regler. Selv om hun heller ikke er skulkesyk.

Også her betyr fravær fra skole at aktiviteter på ettermiddagen utgår. Ikke som straff, men som Katta sier, for å sikre at man neste dag er i best mulig form. Og - jeg må innrømme at "det tar seg ikke ut" faktoren også slår inn. Regelen gjelder også for oss voksne. Har jeg vært hjemme med egenmelding går jeg ikke ut av huset resten av dagen, selv om jeg friskner til.

Utgangspunktet er ingen skole, ingen bursdag, men vi har i perioder astma å slite med og ser an hva slags syk ungene har vært.

De er begge to så store at de skjønner hvorfor de er hjemme fra skolen og hva slags aktiviteter som er forenelig med hvorfor.

Stort sett så praktiserer jeg at er man for syk til å gå på skolen kan man ikke gå i bursdag, ei heller gå ut å leke på ettermiddagen når venner kommer hjem.

Men det gjelder ikke alltid, det kommer an på hva som er årsaken til at barnet var hjemme fra skolen. Men 3 astmabarn har vi hatt runder hvor de knapt har sovet om natten pga hoste osv. Da har de ofte vært hjemme for å få litt ekstra søvn, men da kunnet gå ut senere på dagen.
Feber, og "vanlig" sykdom fører til inne hele dagen.
( utenom på sommeren hvor det kan være varmere inne en ute, noe som forøvrig ikke har vært noe problem de siste årene...)

Knerten skrev:

Det vesentlige her, etter min mening, er å lære barnet til å høre på kroppen sin og selvfølgelig være hjemme fra skole eller jobb hvis formen ikke er bra.

Har man ett barn som ofte prøver å skulke unna skolen ved å si han/hun er syk, får man finne ut hvor skoen trykker. Hva som er grunnen til at barnet ikke vil på skolen.
Er det reell sykdom, skal selvfølgelig barnet bli hjemme. Og barnet kan fint bli bra i løpet av dagen. Det er fint hvis barnet blir fort bra. Hvorfor i all verden skal det ikke få gå i bursdag da?
Fordi det var for sykt for skolen tidligere idag?
Og hva oppnås ved å lære barnet til å gå på akkord med seg selv og gå på skolen full av Paracet eller i dårlig form for å få med seg bursdag senere på dagen? At det er bra å ikke lytte til kroppen sin?
Eller hva oppnås ved å nekte barnet bursdagen hvis det har blitt friskt? At siden du var syk tidligere idag, straffes du nå ved at du ikke får gå i bursdag?
Dette her er så stikk i strid med all min barneoppdragelse som jeg kommer, kjenner jeg.

Helt enig med den. Jeg kunne selv vært hjemme fra jobb med gryende bihuleplager (som kommer i ny og ne). Da starter dagen med dundrende hodepine og øreverk. Men en kur og hvile, så klarer jeg å få bukt med det, og kan være mye bedre senere på dagen. Jeg går så klart ut av huset om jeg må det. Så fremt jeg ikke kaster opp, så må jeg som regel bidra med noe.

Jeg blir egentlig bare glad om de blir bra kjapt. Mine er ikke ofte hjemme og syke, og jeg vil heller at de kvikner til og at hverdagen kan gå sin gang, enn at de skal ligge hjemme og vi voksne må begynne med rekken av hjemmedager fra jobb. Er de på vei til å bli ordentlig syk så vil gjerne dette vise seg i løpet av dagen.

Hva andre måtte mene er meg revnende likegyldig. Hva skulle de si da? "Hvorfor er du i burdag, når du ikke var på skolen?" Svar: "Jeg var dårlig da jeg sto opp, men jeg ble bedre utover dagen."

Næsj, det hadde jeg da tatt på gefuhlen. Jeg er ikke så bastant at jeg skriver familiens regler i stein.
Men når det er sagt så er dette en helt ukjent problemstilling for meg, har heldigvis veldig friske barn og har aldri vært i dette dilemma.

Billa skrev:

Hvis det egentlig ikke er sykdom, men ønske om å bare være hjemme av en eller annen grunn, er jo ikke DET grunn nok til å bli hjemme. Jeg overfører nok egne holdninger til arbeidslivet og egenmeldte fravær til resten av familien.

.

Veldig enig. Som voksen så går vi jo ikkje i bursdag/på fest/på noko som helst i grunn om vi har vore heime frå jobb. Dei holdningane meiner eg er viktig å ta med seg vidare. Heller en paracet på jobb og rett i seng klokka fire.

Tussa skrev:

Veldig enig. Som voksen så går vi jo ikkje i bursdag/på fest/på noko som helst i grunn om vi har vore heime frå jobb. Dei holdningane meiner eg er viktig å ta med seg vidare. Heller en paracet på jobb og rett i seng klokka fire.

Det kommer jo an på hvorfor man er borte? Jeg leser jo stadig på FP om at folk ikke har noe med å Tenke sitt selv om noen maler huset når de er for syke til å gå på jobb, sånn sett burde det jo ikke være noen forskjell på voksne og barn.

rine skrev:

Det kommer jo an på hvorfor man er borte? Jeg leser jo stadig på FP om at folk ikke har noe med å Tenke sitt selv om noen maler huset når de er for syke til å gå på jobb, sånn sett burde det jo ikke være noen forskjell på voksne og barn.

Rine da, du er jo alltid på mitt lag når vi diskutere sånn. Nei, en skal ikkje TENKE SITT, men om en er borte på egenmelding snakke vi jo sjelden kroniske sjukdommar, depresjon eller muskel/skjelett. Da tenker eg influensa/forkjøla/omgangssjuke osv. Og om nokon hadde ringt inn hit og meldt seg sjuk for en av dei tinga og blitt sett male hus/gå på fest den dagen hadde det vore oppstrammingssamtale og tap av rett til egenmelding.

Jeg er totalt uenig med Knerten.
Mine barn kunne fort finne på å strekke seg og si at de var "gode nok" til bursdag, selv om kanskje de ikke er der. Jeg er ikke synsk. De kan også finne på å ikke være gode nok til å gå på skolen, dersom de vet at det ikke har noen konsekvenser på det sosiale den dagen.
Som vert i en bursdag hadde jeg IKKE satt pris dersom et skolesykt barn hadde kommet til vår bursdag. Nettop med tanke på signaleffekt OG evnt. smittefare. Er man syk på skoledagen, hvordan kan en forelder plutselig være helt sikker på at barnet er smittefritt?

Jeg er så uenig som jeg kan få sagt det. 🙂

Tussa skrev:

Rine da, du er jo alltid på mitt lag når vi diskutere sånn. Nei, en skal ikkje TENKE SITT, men om en er borte på egenmelding snakke vi jo sjelden kroniske sjukdommar, depresjon eller muskel/skjelett. Da tenker eg influensa/forkjøla/omgangssjuke osv. Og om nokon hadde ringt inn hit og meldt seg sjuk for en av dei tinga og blitt sett male hus/gå på fest den dagen hadde det vore oppstrammingssamtale og tap av rett til egenmelding.

Poenget var- det kommer an på sykdom, både for barn og voksne.

Hos oss er det som regel hjemme fra skolen = ingen aktiviteter.
Men det har hendt at vi har gjort unntak rett og slett fordi vi har feilbedømt formen på morgenkvisten. Og jeg har sendt ungen avgårde med paracet innabords.

Men ungene vet veldig godt at er vi syke og hjemme fra skolen så utgår fritidsaktiviterer.

Trulte skrev:

Som vert i en bursdag hadde jeg IKKE satt pris dersom et skolesykt barn hadde kommet til vår bursdag. Nettop med tanke på signaleffekt OG evnt. smittefare. Er man syk på skoledagen, hvordan kan en forelder plutselig være helt sikker på at barnet er smittefritt?

Jeg er så uenig som jeg kan få sagt det. 🙂

Det kom jo an på hva det gjaldt. De fleste av oss er vel oppegående til å klare å vurdere det selv. Er det ikke sykt, ja da er det jo ikke det.

Øreverk om natten med foreldre og barn våkne, uavhengig av en forkjølelse. Slitent barn får sove ut. Kvikner til utover dagen, og får både gjort lekser og er i fin form. For syk for 2 timer bursdag?

Det er liksom noe annet enn diare/oppkast/feber/gryende forkjølelsestegn. Selv om man i enkeltsituasjoner kan se at restitusjon gjorde sitt og man er klar for verden igjen, betyr det jo ikke at man er uansvarlig og forvalter dette skjødesløst.

Og denne 'signaleffekten' den er så sladrekjerringaktig at jeg kjenner jeg får helt .