Hva gjør dere med HUNDEN på nyttårsaften?

I fjor hadde vi ikke noe problemer med hunden (da var han 9 mnd). Mer spent i år, da han forsatt er full av hormoner og litt tullete noen ganger. Det smalt litt i går og ha spisset ørene litt, men så ikke ut til å reagere så veldig. Vi kommer bare til å være sammen med han og ikke lage noe nummer ut av noe. Om han reagerer finner jeg nok frem noe godt han liker å spise og finner på noe med han inne i stua, så han får oppmerksomheten over på noe annet.

Pelen skrev:

Jeg har ikke lest hele tråden, men dette er mitt tips som jeg skrev ned til en med valp:

Det er ikke hyggelig når det blir slik. Min erfaring tilsier følgende: Nå når du har sjansen før nyttårsaften så har du alltid en leke tilgjengelig og godteri i lommen. Så snart du hørere noen raketter (eller om noen i familien skyter av noen bittesmå type kinaputter utenfor huset) så får du hennes oppmerksomhet med mat eller leke og berømmer henne masse når hun ikke er så redd som hun var sist. Masse lek og noe godt og berøm, berøm. Hun er liten nå, men om min hund er redd i morgen, nå når han er større så sier jeg Nei til ham og roser ham når han viser at det ikke er noe å være redd for. Jeg kan ikke trøste ham ettersom jeg da forteller ham at å være redd er riktig. Da kan han oppfatte at jeg også syns det er skummelt og at det faktisk er helt riktig å være redd. Øv, øv, øv nå før morgendagen. Ved 12 i morgen tar du henne til et sted der det er så stille som mulig. Setter på musikk og er der, lek med henne om hun er våken, øv på ting hun kan, fjern oppmerksomheten fra lydene. Og ros masse masse om hun er rolig. Eller dra til fjells, men da risikerer dere å måtte gjøre det år etter år.

Uten at jeg besitter noen fasit, så er jeg litt uenig i det du sier. Det blir litt som å forberede ungene på at tannlegen ikke er farlig ved å si at tannlegen ikke er farlig - om ungen ikke hadde tenkt tanken om at tannlegen er farlig før, så gjør den det da i alle fall.

Jeg har aldri trent med våre hunder, men tatt det som det kom. Ingen i huset er redd for verken storm eller raketter, og vi gjør dermed ikke slike situasjoner til noen happening - heller ikke for hunden. Hvorfor skal jeg gi hunden gobiter når det smeller raketter? Han lar seg jo ikke affisere av dem i det hele tatt. Spisser kanskje ørene litt, men er ikke redd. Hvorfor skulle jeg ikke trøste han om han ble redd? Det skjønner jeg ikke. Man skal pøse på med godbiter, men ikke trøste? Jeg tror ikke noen har vondt av å ligge i armkroken litt når de er redde, verken mennesker eller dyr. Men jeg tror man lett kan komme til å gjøre både dyr og barn redde hvis man hauser opp situasjoner i forkant ved å gjøre dem oppmerksom på at det er noe i gjære.

Mange hunder er redde på nyttårsaften, og da må man helt klart gjøre noe, godbiter - gjerne. Mange hunder er dog ikke redde på nyttårsaften, og da lager man seg bare masse ekstraarbeid hvis man har vennet hunden til masse oppmerksomhet og godbiter hele dagen.

Om hunden ikke er redd så skal man selvsagt ikke gjøre noe ut av det. I dette tilfellet så var det svar til noen som hadde en valp som hadde blitt veldig redd for raketter når de gikk tur i går.

Det med trøst er noe jeg har hørt og lest av vante hundtrenere. Du skal selvsagt være til stede, klappe og roe ned om det trengs, men om hunden helt tydelig viser tegn på ubehag og du trøster masse så kan du underbygge redselen. Du viser at det hunden gjør nå er riktig. Jeg har i stedet vært til stede når de er valper og rost ved positivt beteende og vist dem med kroppspråk og eventuelle kommandoer at det å være redd trenger de ikke å være. Å begynne å vise masse omsorg og trøst tror jeg bare hadde underbygget den følelsen de hadde av at dette var skummelt.

Jeg har selv hatt en hund som ikke brydde seg og den jeg har nå liker det ikke helt, men er ikke redd, men han har jeg fått jobbe litt mer med.

Vi gjør det alltid slik at en voksen er igjen inne sammen med hunden. Vi har en hund som blir urolig, pipete og bjeffete av raketter, men hvis den voksne ligger på sofaen og leser i en bok roer hunden også seg under hovedoppskytingen. Her er det altså om og gjøre å ikke gjøre noe nummer av rakettene.
En valp på 9 uker ville jeg forøvrig ikke tatt ut i det hele tatt på nyttårsaften, men heller latt tisse inne på aviser om det lot seg gjøre. Her skyter folk raketter med jevne mellomrom hele dagen.

Vår er gjerne rastløs, men ikke verre enn at vi pleier ta henne med ut ved midtnatt.

Det er jo i utgangspunktet svigerfar sin hund, og han utsatte henne for en del uforvarende lyder som knallpistol etc som liten, om om det er det som gjør det vet jeg ikke, men hun plages ikke veldig av nyttår.

Men i år skal vi antakeligvis feire borte, på en annen måte enn før (vi har jo pleid å fra på juleferie, folk og dyr og hele pakka, og feiret der vi da var, i år er vi hjemme i jula, men borte nyttårsaften på kvelden.) Da tar vi henne med, hun kan ikke være alene hjemme på en slik dag, det tenker jeg fort kan bli litt for heftig for henne, hun er ikke mye redd, og det er ganske skjermet nedi kjelleren der hun har plassen sin, men hun blir gjerne litt rastøs og liker å være nær oss, så vi tar henne med. antakelig blir vi vel 8 vokne, 6 unger og 3 hunder, så det kan jo bli livlig det... (de to andre hundene er sånne hyperaktive småtasser i kattestørrelse)

Vi er også bedt bort og tar med pøbelhunden. Hun ble ganske redd i fjor, selv om vi var på et sted hvor det ikke var så mye fyrverkeri. Den andre hunden som bor der vi skal på besøk er også ganske engstelig, så eg tenker at noen må være sammen med hundene på et litt skjermet ste når det nærmer seg midnatt.

Bikkja vår vil ikke engang HA godis når det er raketter, men hun har litt mye personlighet. Vi lurer på om hun var med litt mye på skytebanen som liten, vanskelig å si.

Og nå har det begynt å smelle ganske intenst ute og vovsen ble skremt i sted når vi skulle ut å tisse. Fortet seg inn igjen og skalv en god stund men er rolig nå. Vi tar det med ro i sofaen fra nå av tror jeg. Leker fredagskos.

Her har dyret lagt seg under spisestua og knurrer på rakettene. Han er ikke livredd, men liker det ikke.

Her er hunden rolig, men tidvis på vakt. Halen er i været, ikke mellom beina som den er når hun er redd. Hun spisser av og til ørene og kikker. Legger seg ned av og til, men finner ikke den gode søvnen med beina rett ut, som hun gjør når hun er veldig trøtt. Og trøtt er hun.

Så hun har ikke hele roen, men jeg vil ikke karakterisere henne som redd, akkurat.

Den andre hunden her er helt rolig og sover tungt.

Det største problemet for vår bortskjemte bikkje er at det ikke er lov å ligge i sofaen her vi er nå. Hun får lov til det hjemme, og hun liker å ligge på fanget. Men slik er det jo bare, og hun er iallfall rolig selv om hun er litt rastløs og på vakt.

Hyacinth skrev:

Her er hunden rolig, men tidvis på vakt. Halen er i været, ikke mellom beina som den er når hun er redd. Hun spisser av og til ørene og kikker. Legger seg ned av og til, men finner ikke den gode søvnen med beina rett ut, som hun gjør når hun er veldig trøtt. Og trøtt er hun.

Så hun har ikke hele roen, men jeg vil ikke karakterisere henne som redd, akkurat.

Den andre hunden her er helt rolig og sover tungt.

Det største problemet for vår bortskjemte bikkje er at det ikke er lov å ligge i sofaen her vi er nå. Hun får lov til det hjemme, og hun liker å ligge på fanget. Men slik er det jo bare, og hun er iallfall rolig selv om hun er litt rastløs og på vakt.

Halen i været, da viser hun at hun er tøff, gjør hun ikke? Min ligger pal ved siden av meg i sofaen, hun skal ikke ut mer i kveld før det har roet seg har jeg funnet ut. Hun virker ikke redd lenger nå men vil ikke skremme henne.

Sola skrev:

Halen i været, da viser hun at hun er tøff, gjør hun ikke? Min ligger pal ved siden av meg i sofaen, hun skal ikke ut mer i kveld før det har roet seg har jeg funnet ut. Hun virker ikke redd lenger nå men vil ikke skremme henne.

Jo, det gjør vel kanskje det, man kan vel ha halen i været når man er redd, jeg vet ikke. Livredd er hun uansett ikke. Nå sover hun på golvet. Liggende på siden, som når hun er avslappet, men hun spretter opp når noen går i døra.

Litt uvant for henne, det med sofaen, men nå roer hun seg jo på golvet. Respekterer andres grenser, men vi har en liten som ikke røyter, og de har en diger som røyter masse og sover i sengene.

Min mormor kapitulerte i julen når det gjaldt hunder i sofaen. Som hun sa, "De er jo egentlig ikke i sofaen, bare på fanget."

175 grader, ca 1,5 time. :svarer på overskriften:








Sorry, måtte bare.

Det var så mange kalkun- og steik spørsmål her nå.

Cajsa sitter ute på terassen med meg når jeg røyker og lurer på ka i himlens navn det er som foregår. 😛 Hun er bare 12uker, så tar tydeligvis ikkje ting så tungt. 😛

Sasha derimot syns ikkje det er spesielt gøy. Men hun er ikkje overredd heller, men hun sitter inne og skakker på hue.

Vi tok med oss hundene ut. Nanouk er bare 7 måneder, så jeg ante ikke hvordan han ville reagere, men han syntes raketter var oppskrytte greier. Brydde seg ikke om de i det hele tatt. Kira bjeffet og ville løpe helst løpe etter rakettene.

Vår fikk være med ut. Hun bryr seg ikke sååå mye om ståket, og er heller ute sammen med mannen, enn inne uten ham, DA syter hun seg gal (ikke av bråket, men av at han går fra henne)

Han sier at de hadde det fint, frem til naboen til de vi feiret hos kom og ba ham pelle seg inn med hunden, det er dyreplageri å være ute ved midtnatt med en hund, nemlig!

Vel, hos oss VAR det dyreplageri å ta hundrn med ut. Det var som en krigssone. Jeg klarte ikke være tretti sekunder på terrassen engang.

Det var nok mer BARNEplageri nyttår hos oss, for begge ungene, som har gledet seg hele dagen, og aldri hatt problemer med slikt før, DE ble redde som fy av smellene. (som en konsekvens fikk ikke jeg sett noe fyrverkeri jeg heller) men hunden... hun var ikke plaget av det.

Nei, det er nok mange som ikke plages av det, og det er jo fint. Samtidig må jeg jo si at som en generell betraktning (refererer ikke til det du sa, men jeg tenkte på dette i går også) er jeg glad for at vår hun legger merke til smellene, selv om hun ikke var redd, vi driver jo hele året og trener på rask reaksjon i forhold til forskjellige lydsignaler, og da hadde det vært rart (og uønsket) om hun ikke reagerte på slike lyder også.

Men som sagt var det ikke nevneverdige reaksjoner innendørs. Vi tok henne ikke ut. Men hun sov ikke tungt, som hun pleier om kvelden. Det gjør hun kanskje forsåvidt ikke når vi er på besøk uansett.