Hjemme fra jobb pga søvnmangel?

jeg hadde en trasig dag på jobb på mandag, det var første skikkelige undervisningstimer med begge matteklassene mine, og rusket hadde hatt en lengre runde med våkning om natten, så natt til msndag var 5. eller 6. natten med rundt 3 timers oppbrutt søvn. Jeg var til min store frustrasjon helt ubrukelig i timene, og jeg føler meg temmelig sikker på at jeg i beste fall ikke fikk formidlet noen ting, i verste fall kun bidro til økt tåkelegging av faget. Det var ganske ekkelt, jeg har aldri før opplevd å være så trøtt at jeg rett og slett ikke greier å tenke. men seriøst, man kan ikke være borte fra jobb pga søvnmangel, kan man vel? hvordan kan man løse det? jeg fungerte jo overhodet ikke i jobben min, som jo vanligvis ville vært kriteriet mitt.
Hvordan tenker dere? kunne dere vurdert å bli hjemme pga noe sånt, eller ville dere gått på jobb og gjort en dårlig jobb, som meg, eller evnt funnet på en annen genial løsning?

Det kommer an på om jeg var så trøtt at jeg gjorde en dårlig jobb eller så trøtt at jeg var fare for liv og helse. I det siste tilfellet kunne jeg blitt hjemme, da er man jo syk.

Men i ditt tilfelle ville jeg prøve å komme fra det med en eller annen form for selvgående oppgaver for elevene tror jeg. Det har tusener av lærere gjort før deg når de av en eller annen grunn fungerer suboptimalt.

Katta skrev:

Det kommer an på om jeg var så trøtt at jeg gjorde en dårlig jobb eller så trøtt at jeg var fare for liv og helse. I det siste tilfellet kunne jeg blitt hjemme, da er man jo syk.

Men i ditt tilfelle ville jeg prøve å komme fra det med en eller annen form for selvgående oppgaver for elevene tror jeg. Det har tusener av lærere gjort før deg når de av en eller annen grunn fungerer suboptimalt.

det ville fungert de fleste steder. jeg underviser på spesialskole, dette var første time. det fins ingen selvgående matteoppgaver for dem.

for å oppklare vurderte jeg jo aldri å ikke gå på jobb, jeg har bare tenkt på det i ettertid, at jeg var virkelig helt ubrukelig, og hva gjør man i den situasjonen, rett og slett. fordi mitt innstinkt sier at det ikke går an å være hjemme pga søvnmangel.

Det spørs veldig på jobben. Jeg husker jeg var så trøtt og sliten pga nattevåk,så jeg husket ikke hvordan jeg skulle sette en sprøyte (er sykepleier). Da burde jeg nok ringt meg inn sjuk ja.

Jeg har aldri vært hjemme pga søvnmangel, skulle jeg vært hjemme pga det så hadde jeg nok vært hjemme alle mine jobbdager. Sover bare 3-4 t om natten og den søvnen er oppstykket.
Det kommer an på jobben tenker jeg, om man ikke klarer å gjøre den på forsvarlig måte så blir en hjemme.

Ja, jeg hadde vurdert å bli hjemme i en sånn situasjon.

Mja. Såpass til søvnmangel over flere dager er for meg en sikker oppskrift på migreneanfall. Da blir jeg jo hjemme, men det blir liksom ikke helt det samme.

Jeg kunne ha vært hjemme ja, men da tror jeg det hadde vært mest med tanke på barnet. Mener jeg var hjemme en dag da minste var våken i 3 timer om natten, da syntes jeg ikke det var riktig å sende henne i barnehagen heller, hun var jo dødssliten.

Jeg ville vurdert å bli hjemme og fått sovet ut litt.

En gang sovnet jeg sittende mens elevene gjorde selvgående oppgaver. Det var flaut.

Nja, vet ikke helt. Hvis det hadde vært mine elever så hadde jeg fikset være i timen. Jeg hadde gitt de grubliser eller jobbing på arbeidsplan.

Hattifnatten skrev:

Jeg har aldri vært hjemme pga. søvnmangel. Dvs. en gang var jeg hjemme, men da det var det noe ekstraordinært på jobb som hadde forårsaket søvnmangelen og jeg var ikke hjemme før på morgensiden. Da drøyet jeg litt ut på formiddagen før jeg gikk på jobb igjen.

Det jeg har gjort er å gå på jobb stup trøtt og det har i grunnen ikke alltid vært så mye vits. Jeg tror det å få sove bare et par timer ekstra og forskjøvet arbeidsdagen kunne ha gitt et bedre resultat totalt sett, men terskelen min for å gjøre det er skyhøy.
Det hender jeg har vært helt skjelven av koffein. Jeg har også blitt vekket av sjefen min mens jeg sov på kontoret. En gang sovnet jeg over PC-en.

nei, det var jo det jeg tenkte etterpå, at var det egentlig noen vits å gå, når det ble sånn.

Chanett skrev:

En gang sovnet jeg sittende mens elevene gjorde selvgående oppgaver. Det var flaut.

det kan jeg tenke meg var temmelig flaut, ja. jeg følte meg ganske dum når jeg svarte "øh, vet ikke" for tredje gang på egentlig temmelig enkle spørsmål.

I slike situasjoner har jeg fleksibilitet i det å kunne ta avspaseringsdag, og det ville jeg nok gjort. Å ta egenmeldingsdag på det synes jeg er litt vanskelig, samtidig som man jo skal opptre ansvarlig (ref sykepleier som ikke husker hvordan man setter sprøyter). Det blir en skjønnsmessig vurdering man må gjøre selv, tenker jeg.

Anne C skrev:

Nja, vet ikke helt. Hvis det hadde vært mine elever så hadde jeg fikset være i timen. Jeg hadde gitt de grubliser eller jobbing på arbeidsplan.

ja, det hadde jo vært best hvis det hadde fungert. det er nesten mer krevende enn tavleundervisning i mine klasser, de er så svake at de trenger hjelp så godt som hele tiden.

Nja, jeg vet ikke. Jeg får enormt skallebank av for lite søvnmangel, og begynner da fort å rote. Og jeg har erfart at det er en dårlig kombinasjon når man jobber med tall....

Maxine skrev:

Nja, jeg vet ikke. Jeg får enormt skallebank av for lite søvnmangel, og begynner da fort å rote. Og jeg har erfart at det er en dårlig kombinasjon når man jobber med tall....

Nemlig. Selv enkel matematikk kan bli fryktelig komplisert når man er hinsides trøtt.

Kommer an på. Moralsk mener jeg vel at det er på kanten, men i praksis kan nok alle være bedre tjent på at man blir hjemme en dag når man likevel ikke fungerer.

Jeg har en jobb som krever at hodet fungerer. Noen ganger er det bedre at jeg er tilstede, slik at jeg kan svare på spørsmål, ordne noen rutineoppgaver og skulle det være en "krise" så kan jeg sikkert fikse det, men i praksis gjør jeg minimalt. Mens andre ganger så er ikke den tilstedeværelsen viktig og da er det kanskje like bra for alle at jeg heller kommer uthvilt neste dag og gjør en skikkelig jobb da i stede for å hangle enda en dag. Men det er litt i grenseland føler jeg.

Jeg tror nok jeg hadde en lavere terskel på å være hjemme når jeg hadde små barn nettopp pga at det alltid var lite søvn og da noen netter med veldig lite gjorde at ting ble helt håpløst.

Nei, jeg hadde ikke blitt hjemme på grunn av søvnmangel. Jeg hadde heller tatt meg en strekk på sofaen på ettermiddagen for å hente meg inn igjen.

Jeg har ikke sovet skikkelig på mange måneder, og har som følge av det noen egenmeldingsdager, rett og slett fordi jeg holder på å bli helt gal av søvnmangel. Jobben min krever at jeg ikke er sirup i hodet og jeg fakturerer kunden min ganske mye penger i timen for jobben jeg gjør, og da kan jeg ikke sitte og stirre tomt ut i luften og være redd for at nesetippen skal treffe kaffekoppen i det man sovne.

En natt med dårlig søvn kan jeg tåle, to-tre på rad går også rimelig greit, men mer enn det og jeg er ikke meg selv.

Jeg klarer ikke å se at det skal være feil å ta egenmelding på grunn av søvnmangel heller jeg, altså. Ikke sånn i hytt og pine selvsagt, men jeg mener at det er mange legitime grunner til egenmelding som ikke nødvendigvis er reint medisinske. Jeg har for eksempel tatt egenmelding noen ganger hvor jeg har vært møkk sliten og i elendig form, men ikke direkte syk. Jeg kaller det "mental egenmelding", innhenting av krefter, og det har ofte ført til at jeg har tatt knekken på vondtene i kroppen før jeg ble skikkelig sjuk. Motsatt har ignorering av denslags ført til lenger, ordentlig sykefravær. Jeg synes mange er for strenge med seg selv og andre når det gjelder hva som er "god nok" grunn til egenmelding.