Kan katter bli demente?

Gamlemor blir 13 år i år. Nå i vinter har hun kun villet være inne. Hun er superkosete som alltid og fryktelig barnslig.
Det som har blitt veldig tydelig den siste tiden er at hun virker rett og slett litt surrete. Går rundt og kjefter, løper til badet for å få vann selv om jeg nettopp har vist henne at glasset hennes i dusjen er fullt. (ja, hun har rare vaner) Løper til døra og maser, men vil ikke ut osv.
Hun drikker dessuten ekstremt mye, noe som har fått meg til å tenke på både muligheten for nyreproblember og diabetes.
For to netter siden vekket hun storebror i huset ved å bite han i beinet, sånt er ikke ok ! Hun har også bitt både mamma,meg, minstemor og gubben helt umotivert.
Hun spiser godt, leker og koser ellers helt som før.
Må helt klart få den gamle damen til en veterinærsjekk.

Høres det rart ut at hunder kan bli demente? Det er faktisk mye vanligere enn man tror. Demenstegn opptrer hos halvparten av hundene fra 8 års alder.
Dette står på dyreklinikken, så hvis hunder kan, kan vel katter også, stakkar pus!

Blomst skrev:

Høres det rart ut at hunder kan bli demente? Det er faktisk mye vanligere enn man tror. Demenstegn opptrer hos halvparten av hundene fra 8 års alder.
Dette står på dyreklinikken, så hvis hunder kan, kan vel katter også, stakkar pus!

Ja, jeg har vondt av henne. Akkurat nå sover hun på brystet mitt her. Tanken på at hun kanskje ikke har det bra lenger er fæl, har hatt henne i 12 år. Dersom hun faktisk er i ferd med å bli syk skal hun få slippe å lide i allefall, det er jo min plikt.
🙁

Huff ja det er ikke gøy, men ja det er en plikt vi som dyreeiere har, at de skal få slippe å lide.
Akkurat et år siden jeg måtte avlive min kjære kjære hund 🙁

Det kan jo være noe annet som plager henne. UVI for eksempel. Har hørt at katter kan oppføre seg merkelig om de har det. Ta henne med til en sjekk hos veterinær. Er i hvert fall tydelig at det er et eller annet. Men altså, hvis det er uvi, så ville hun kanskje skvettet litt rundt om kring også.

Den gamle katten min var sånn på slutten. Bare mye verre. Plutselig begynt han å legge seg på helt andre steder enn det han pleide, han gikk seg bort en gang, og helt på det siste glemte han hvordan han skulle trekke inn klørne så han begynte å snuble. Han var blid og omgjengelig helt til slutten, men virket veeeeldig sløv. Dyrlegen mente at han hadde hatt små drypp på hjernen en stund, for han døde mens han sov og det mente hun at antagelig var av en hjerneblødning.

En av kattene vi hadde i oppveksten ble helt merkelig da hun ble gammel. Hun endret personlighet totalt og vi regnet med at det var en slags demens. Jeg tror aldri det ble konferert med veterinær.

Jeg har nok egentlig bestemt meg for at hun skal få slippe nå. Jeg vil ikke at hun skal lide og hun er en svært gammel dame. Drikkingen hennes har vart et års tid, men har økt kraftig på den siste tiden. Noe uvi tror jeg ikke hun har, hun skvetter ikke og er heller ikke unormalt ofte på kassa si, hun har heller ingen tegn på feber.
Jeg ringer en veterinærvenninne på mandag og hører litt med henne tror jeg.

I dag morges bet hun minstemor i beinet, helt uten grunn. 🙁

Når hun har begynt å bite synes jeg vel det høres som om hun ikke har det bra. Katter skjuler jo at de er syke og har smerter, så om det begynner å sees på dem så har de veldig vondt.

Du bør nok ta en tur til veterinæren med henne. Det kan jo hende det er noe fiksbart også?

Det kan nok virke som det kan lønne seg med en grundig helsesjekk ja. Katter begynner jo vanligvis ikke bare plutselig å bite uten grunn. Forhåpentligvis så kan det jo være noe som plager henne, noe dere ikke ser med det blåtte øye, men som kanskje kan medisineres/behandles. Katten kan jo ha mange år igjen å leve hun så fremt at det ikke er noen sykdommer e.l som plager henne.

Håper dere finner årsaken til denne forrandringen i adferden. Jeg gruer meg selv noe vanvittig til den dagen kommer at jeg må vurdere om det er forsvarlig å la kattene leve lengre så fremt de ikke dør stille og fredelig uten smerter.

Atferdsendring slik du beskriver er gjerne endringer som kan bety at det beste for dyret er avliving, enn så trist det er. Vi hadde en katt som begynte å bæsje inne, bite etc. og dyrlegens anbefaling var ikke "nådig" - lillepus dro fort til kattehimmelen ...

Spetakkelet skrev:

Vi hadde en katt som begynte å bæsje inne, bite etc. og dyrlegens anbefaling var ikke "nådig" - lillepus dro fort til kattehimmelen ...

Uten å prøve å finne årsaken først, eller misforstår jeg nå?

Katten ble undersøkt altså, for de mest åpenbare ting, men de fant ikke noe. Og generelt så er ofte den typen atferdsendring tegn på "personlighetsforstyrrelse" og at det ikke er så mye annet man kan gjøre for at katten skal ha det greit. Jeg er ingen ekspert, men dette fikk vi høre fra to hold - har bl.a en svigerinne som er slik en katteelsker at lillepus ikke reiste til himmelen før vi hadde fått en second opinion.

Ja, katter kan nok bli demente på ett vis, og forandre personlighet på sine gamle dager, akkurat som oss mennesker.
Katta til forldrene mine forandret seg faktisk til det positive når den ble gammel. Den hadde bestandig vært sky og uberegnelig, kunne pluselig klore f.eks. Når den ble gammel, glemte den å være redd, og ble så snill og kosete som den aldri hadde vært før. 🙂

Jeg snakket med dyrlegen vår i dag og dommen var entydig. Pus har alle tegn på nyresvikt. At hun nå har begynt å bite i tillegg tegnet på at hun også begynte å få smerter. Jeg spurte om det var noe å gjøre, men det var det ikke. Det kunne være pus kunne leve en stund til, men at hun ville lide. Dermed ble det time til avliving onsdag.

Så leit.

Huff, så trist. Vi har måtte avlive undulatene våre. Det ble veldig tomt og stille i huset de første dagene, men det går seg heldigvis til.

Det er så uendelig trist. Men det har vært et godt katteliv og hun har vært en elsket katt. Nå gir dere henne en verdig avslutning og lar henne slippe smertene. Dere er gode dyreeiere.

Så leit at det ender slik, men dere har hatt mange gode år sammen med henne og dere gjør det riktige for henne nå, selvom det er veldig vondt, når man må ta slike tunge avgjørelser.