Valp som markerer inne

Here we go again...
Lang historie kort, vi har en utrolig fin liten hannhund på 11 mnd. Han ble fort stueren, men har siste uka begynt å markere inne. Markerer på ALT, skolesekker, vesker, sko, håndklær, teppe.. Hva gjør vi? Han kan ha gått tur på nesten to timer, for så å markere etter tre minutter inne.

Er dere sikker på at det er markering og ikke urinveisinfeksjon som gjør at han skvetter hele tiden? Sjekk det ut ihvertfall.

Jeg har ingen personlig erfaring, men alt jeg leser om hunder som markerer inne virker ikke lovende. Har de først fått behovet for å markere inne, så er det vanskelig å bli kvitt. Dessverre.
For noen har det hjulpet med kastrering, men ellers er det lite oppløftende lesing.

Så alvorlig altså, selv om han er 11. Mnd, null aggressiv og kun har holdt på ei uke? Noen som har erfaring med kastrering? Det er mulig det er et behov for markering fordi vi har en tispe og en katt? Jeg er ganske sikker på at dette er fordi han er full av hormoner, men UVI skal sjekkes.

Jeg kan ikke så mye om dette altså men du skriver at dere også har annen hund + katt?

Litt rart om han igjen begynte å markere når han er vant til andre dyr i huset?
Ila de to første årene som vi hadde besøk av andre hunder så ville vår hund også markere. Særlig siden denne hannhunden som var på besøk klarte å tisse ved peisen + på en stolpe på terrassen.

Vår hund har hatt noen runder med at han bæsjer på rommet til minsten. Vi tror det er en greie med å markere der siden han er minst i familien. Det er veldig lenge siden nå da men det har nok skjedd 10 ganger ila de 4 årene vi har hatt hunden.

Vi har sånn spray, Go-away, tror jeg den heter i farten. Den funker den. Vasker vekk og sprayer det hvor det har skjedd ting. Flasken er langt over halvfull så vi har ikke brukt veldig mye av den altså, men den er grei å ha.
Og denne lille karbaten kan tisse på hver busk når vi går tur. Den kan også holde seg vanvittig lenge.
Sist lørdag var jeg alene tidlig for de andre skulle på spillmesse. Da gikk vi ut på tur 11.15 og han ville ikke ut i hagen før det, akkurat som han tenkte at om han går i hagen så blir det ikke tur... sprøtt.
Hannhunder markerer nok mye mer enn tisper .

Jeg tipper dette er hormoner som løper løpsk og de forverres gjerne når det er tisper i nærheten. Det spiller ingen rolle om han har vokst opp med henne. Tispe er tispe uansett.

Jeg ville tatt tak i dette kjapt så det ikke blir en uvane. Spørs om du skal vurdere kjemisk kastrering først og se om det hjelper. Jeg har god erfaring med kastrering, alle mine hanner har vært kastrerte (fordi de har vært eller vært trent som førerhunder). Det gir en veldig behagelig og lettholdt hund helt fri for hormonelle nykker. Men det kan være for seint å kastrere når markering har startet. Derfor ville jeg tatt kontakt med en god veterinær snarest og drøftet tiltak.

Enig med Lhi-my. Hør med dyrlege om kastrering.
Kan det ha sammenheng med løpetid på tispa di å gjøre? De har vel løpetid 2g i året? De merker jo det veldig.

Vi kastrerte og det hjalp kanskje 90%. Han markerer fortsatt inne om vi har hatt tisper på besøk eller om det blir veldig mye rot på gulvet. Vår er ikke den skarpeste kniven i skuffen så vi mistenker at han rett og slett glemmer at han er inne av og til. Mener han var akkurat litt over året da vi gjorde det. Neste hund vil bli kastrert så tidlig som vi får veterinæren til å gjøre det.

emm skrev:

Here we go again...
Lang historie kort, vi har en utrolig fin liten hannhund på 11 mnd. Han ble fort stueren, men har siste uka begynt å markere inne. Markerer på ALT, skolesekker, vesker, sko, håndklær, teppe.. Hva gjør vi? Han kan ha gått tur på nesten to timer, for så å markere etter tre minutter inne.

BTDT. Først fotfulgte vi han, det hjalp mye. Så oppdaget vi at han snek seg unna, da fikk han på "belly band". Til slutt kastrerte vi han (ikke bare pga markering). Nå markerer han ikke noe.

Vår begynte plutselig slik når han ble kjønnsmoden, pluss masse andre tegn. Vi gikk til veterinær og vurderte kjemisk kastrering. Veterinæren anbefalte vanlig kastrering og vi gikk for det. Vi har virkelig aldri angret. Han sluttet å markere inne, han var ikke superstjesset av hormoner hele tiden, han begynte å spise normalt igjen (han "rakk ikke" å spise i en periode, kanskje det gikk forbi en tispe, mens han spiste, tror jeg at han tenkte). Han ble plutselig helt umulig å gå tur med osv osv. Han hadde det helt åpenbart ikke godt. Han hadde sikkert fungert godt som flokkleder, med masse tipser, men den jobben kunne han dessverre ikke få. Vår var dog yngre, 7 måneder, mener jeg. Gå til veterinær snart, går dere for dette så bør man gjøre det snart.

Man kan bli fullstendig gal av markerende hannhunder innendørs.

Kirsebær skrev:

Er dere sikker på at det er markering og ikke urinveisinfeksjon som gjør at han skvetter hele tiden? Sjekk det ut ihvertfall.

Jeg har ingen personlig erfaring, men alt jeg leser om hunder som markerer inne virker ikke lovende. Har de først fått behovet for å markere inne, så er det vanskelig å bli kvitt. Dessverre.
For noen har det hjulpet med kastrering, men ellers er det lite oppløftende lesing.

Jepp!

Vi er ekstra kjipe nå og lar han heller ikke løfte på benet ute. Han må sitte og tisse. Dette fordi han bare har tre ben nå og tipper når han forsøker løfte benet for å tisse, noe som resulterer i at hele han blir full av tiss i stede. En annen ting vi gjør med våre hannhunder er at de får ikke gå å løfte benet på hele turen. De får tisse og kanskje markere noen få meter i en grøftekant. Ellers må de gå på plass.

Vi må prøve kastrering, han er den beste og herligste koseklumpen. Men vi kan ikke ha tissing inne, slik han holder på nå. 🙁 vi gjeter han hele tiden og har begrenset området hans til stue og kjøkken, hvor han aldri har markert. Merker at han er mer stresset og masete på tispa vår også, hun blir veldig lei. Men så langt ingen markering i dag.

Mens du jobber med andre ting (kastrering, sjekke for UVI osv) kan du prøve Belly Band. Da får de ikke markert lenger. Mange som bruker dette innendørs for å unngå å måtte passe på hele tiden.

Jeg har ingen personlig erfaring med det, men har hørt av flere at deres hunder sluttet med markering innendørs etter noen uker med Belly Band, fordi de ikke får markert mer og derfor slutter å prøve etterhvert.

Takk for alle gode råd, det blir dyrlegen på mandag, så får vi si hva hun sier.

Cairnterrieren min var husrein i to uker og så startet han med markering inne. Bellyband fungerte ikke, de ble bare søkkvåte, å fotfølge han virket ikke og han hadde ikke uvi. Men han startet med å ri på puter før han var tolv uker gammel, og han var komplett umulig å få kontakt med dersom vi var på besøk hos andre med hund.
Etter å ha snakket med noen av de som kjøpte kullsøsknene så ble det til slutt kjemisk kastrering først og så full kastrering. Etter det markerer han ikke inne.
Kullbroren hans ble til slutt avlivet på grunn av markering inne, og jeg vet de slet lenge med tispene også.

Odin var forrsten 16 mndr da han ble kjemisk kastrert. Det var tidsnok for han.

Ja, vi har vært hos veterinær i dag, det var ikke UVI. Hun sa han var i verste tenårene, markerte selvsagt så fort han fikk mulighet inne hos vetrinæren (ikke uvanlig det da, med alle luktene), men hun anbefalte å kastrere først som sist. Han er jo ung, så hun hadde tro på at dette ville gi seg om vi gjorde det. Så i morgen skal han inn, jeg gruer meg skikkelig, håper veldig alt går bra. På morgenturen i dag stilte han seg og tisset på den andre hunden vår. Uff. 🙁

Kastrering er en veldig grei operasjon. Vi merket ikke noe til ubehag etterpå. Lykke til!

Kastrering går veldig greit.

Takk for støtte, jeg har sjelden blitt så knyttet til et dyr slik som jeg har blitt knyttet til den klumpen her. Er nesten flaut. Men han er to skritt bak meg hele tiden, og rett og slett bare til å spise opp. Bortsett fra den markeringen som han har begynt med.

Men-men, han er nå levert. Jeg søkte opp og så at klinikken vår var veldig dyr på dette her. Men på den annen side synes jeg at dialogen med veterinær er så bra, oppfølging og personlig service, så da får det heller være. Hun husker små detaljer om hundene våre, og selv om det er dyr det er snakk om, så synes jeg det er veldig fint. Han er i de beste hender.

Ja, det er verdt å betale litt mer om man er så fornøyd. Jeg må innrømme at jeg ikke sjekket priser en gang. Jeg er også fornøyd med vårt sted.

Du kommer ikke til å angre! Markering er noe ordentlig herk å bli kvitt. Husk at det tar litt tid før hormoner er ute av kroppen (så følg med på han den første tiden).