FB-problemstilling (venneforespørsel)

Nå sitter jeg med min aller første venneforespørselutfordring. Og jeg må le, for det er en merkelig situasjon.

Jeg hadde en engelsk ungdomskjæreste. Det er over 20 år siden, og selv om jeg har kontakt med flere av de gamle vennene hans, så har ikke vi sett hverandre på 20 år nå. I dag får jeg en venneforespørsel fra kona hans! Som jeg aldri har møtt! Jeg og eksens storesøster har akkurat funnet hverandre på FB, og jeg regner med at denne kona må ha hørt navnet mitt da - men altså, vi kjenner ikke hverandre, OG jeg er eksen til mannen hennes - er ikke dette veldig rart?

Nå er dette så langt bak i tid at det er ingen følelser involvert på noe vis og ingen issues på noen måte. Jeg hadde så gladelig hatt henne på FB - om jeg bare hadde ihvertfall møtt henne minst én gang..?

Hva tenker dere om dette? Og hva ville dere gjort? Kan hun ha sjekket profilen min av ren nysgjerrighet og slumpet til å sende en venneforespørsel ved et uhell (nå er det jo gjort ved bare ett klikk - jeg er igrunnen redd for å gjøre noe sånt selv)?

Jeg avviser sånne.

Jeg synes det er rart, og har ikke venner på FB som jeg aldri har truffet. Fikk nå nettopp en venneforespørsel fra en jeg trooor komme fra samme bygd som meg. Synes vagt jeg har hørt navnet før, og lurer på om vedkommende har gått i klasse med min mye yngre søster, men jeg er ikke sikker. Det eneste jeg er sikker på, er at jeg aldri har snakket med personen. Jeg har ingen høy terskel for hvem jeg blir venn med på FB, men grensa mi går ved folk jeg aldri har snakket med.

Noen er venner med alle, venner av venner og sender vel forespørsel til alle de ser har bittelitt tilknytning i kretsen... mens andre ikke er så opptatt av mengde og har en liten krets.
Det er jo opp til deg.

Jeg har en bitteliten krets, har vel kun 100 venner på FB, og da har jeg vært ganske raus. 😮

Kan hun være sjalu til tross for at det er et tilbakelagt kapittel for din del? Tror jeg ville avslått, men sendt en høflig melding om at du bare legger til folk du kjenner på FB eller noe sånn. Synes vanlig vis ikke man trenger å forklare, men tror jeg ville gjort det akkurat i dette tilfellet.

Jeg hadde bare ignorert det.

Filifjonka skrev:

Jeg hadde bare ignorert det.

Jeg også.

Ja, altså eksen er en kjernekar og jeg kan faktisk enda kjenne at jeg savner familien hans - derfor var det stor stas å finne søstera på FB. Jeg synes jo det er litt sosialt klønete av denne kona å legge meg til, jeg må si det. Men jeg synes på et vis at dette skiller seg fra andre rare henvendelser - jeg legger heller aldri til noen jeg ikke kjenner - men jeg har kvaler med dette, for det kan jo virke som jeg lager et issue ut av det ved å avvise? selv om jeg ville gjort det i alle andre tilfeller der jeg ikke har møtt folk.

Samtidig tenker jeg at det kan ha skjedd ved en glipp (hvor sansynlig er det? ) - og at om jeg aksepterer, så er det JEG som dummer meg ut og er sosialt klønete!

Jaja - får gruble litt.

Det hørtes bare helt merkelig ut, å sende venneforespørsel til noen en aldri har møtt eller snakket med. Men som noen over her nevner, noen der inne samler jo på venner.

Jeg ignorere om jeg ikke føler jeg kjenner de godt nok, å jeg har og ignorert søskenbarn som er under facebook sin aldersgrense.

Jeg hadde lagt henne til, morsomt da!(synes jeg)

Jeg har ikke engang lagt til eksen, da er dama hans i alle fall utelukket.

Jeg hadde lagt henne til, hvis eksempel er hyggelig er jo sikkert hun det også? Det går jo an å legge henne til, også sende en hyggelig melding om at du lurte litt på om fet kanskje var en feil og du ble litt redd for å kløne det til, men hyggelig at hun vil bli kjent. Eller noe sånt. Viser hun seg å være en sjalu gærning sletter du henne bare.

Kollegaene mener jeg bør legge henne til - de mener hun sikkert bare er et utadvent og sosialt menneske som synes det er interessant å ha kontakt med alle som kjenner mannen hennes. Noen som vil synes litt til før jeg tar en sjefsbeslutning?

Jeg ignorerer folk jeg ikke kjenner. Men hvis du har litt lyst å gjenopprette kontakte med denne familien, så er det kanskje et skritt på veien å akseptere venneforespørselen hennes? Jeg tror kanskje jeg ville akseptert hvis jeg hadde en klar intensjon om å bli kjent med henne.

Jeg hadde aldri i livet lagt til noen jeg ikke kjente, på et sånt grunnlag. Men jeg er veldig selektiv med hvem jeg har på Facebook og syns absolutt ikke det at noen sender meg forespørsel er grunn nok til at jeg skal godta den.

Jeg hadde lagt henne til. Jeg tenker som deg at det kan sende noen uheldige signaler om du ikke gjør det. Jeg tror også, som kollegaene dine, at hun bare vil være hyggelig og utadvendt. 🙂

Eg hadde avvist, trur eg. Kanskje med ein liten beskjed om at eg trur ho må ha trykt feil eller noko?

Avhengig av korleis forhold eg hadde hatt til søstra, hadde eg kanskje spurt ho?

Om det blir rart å ignorere henne kommer veldig ann på hvordan du bruke fb.
Jeg har _lav_ terskel for å legge til, og mange venner men blir ikke sur eller forbauset om en med 53 venner ikke aksepterer venneforespørselen min. Om de har 800 venner derimot, hadde jeg nok stusset litt. Men jeg er ikke istand til å ta ting personlig på facebook. Det er et nettsted.....

Jeg synes vel egentlig det er god nok grunn å avvise en venneforespørsel bare fordi dette mennesket eventuelt mener at det er "hyggelig og utadvendt! " å legge til sin partners tidligere ekser.

Altså, jeg har møtt min manns "seriøse" ekser, og jeg vet de er på fjesboka, og jeg har flere felles venner med de. Det betyr ikke at jeg vil være vennen deres. :flirer:

Jeg anser FB som åpen for hele verden (selv om jeg har lukket profil) - så jeg legger til folk som spør og som jeg kjenner litt og behandler på ingen måte FB som dagboka mi eller verner spesielt godt om siden min og sånn.

Nå er dama lagt til! Nå kjenner jeg at jeg er spent på om hin vil ta kontakt på noe vis - hun kan jo begynne med "Let me introduce myself".