Hvem står opp først?

Jeg står alltid opp først. :A-menneske:

Her er det barnet som står opp først... Etter det er det meg. Jeg gjør meg selv og Snuppa klar - så vekker jeg mannen og går på jobb, så leverer stort sett han i barnehagen.

Jeg er sykemeldt for tida, så da står han opp og reiser før jeg våkner.
Ellers er det jeg som står opp først. jeg liker å "morre" meg litt alene.
Står opp halve seks, og vekker ham kvart over. Jeg kjører ham på jobb slik at jeg har bilen.

Jeg står alltid opp først i uka. Rett og slett fordi mannen ikke våkner før jeg har vekket han en 10-12 ganger. 😡
I helgene våkner jeg av barna og har de i sengen til de ikke gidder mer og da er det gubben som som oftest må stå opp...

Jeg står alltid opp først om vi skal opp til samme tid og som regel alltid ellers. Er jeg heldig sover lille såpass lenge at jeg får gjort meg ferdig på badet før jeg tar han opp og steller han. Av praktiske grunner er det alltid jeg som leverer i barnehagen(jobber der selv). Står som oftest opp først i helgene også...

Mannen er nesten alltid oppe først. I helgene bytter vi på, men han er nok flinkest da også
Jeg er rett og slett elendig på å stå opp, så trøtt at jeg nesten kan grine

Den som ikke leverer mini i barnehagen står opp først.

I uka står vi opp ganske likt. Vi dusjer og steller oss, så tar den ene ungene mens den andre lager mat.

I helgene står vi også opp ganske så likt.

I dag derimot var han oppe først. Stod opp med niesen vår på 7 mnd.
I tillegg hadde han vært oppe å gitt henne smokken flere ganger i natt, og vært oppe fra 3-4.
Jenta er så forkjølet. Og tante; hun sov gjennom alt. 😮
Unnskyldningen min er at jeg fortsatt nattammer 1-åringen.

Jeg står opp 20 minutter før mann og barn på ukedager. Men i helgene står han opp først, med barna...

Jeg trenger lang tid på morgen og elsker tiden alene oppe i huset. Så jeg står opp først. Jeg står opp en times tid før alle andre. Nåde den som viser trynet sitt før kl 6.30. Tiden før er min alenetid.

Det er stort sett jeg som står opp, for det er stort sett bare jeg som er her.
Har jeg flaks kan jeg sove lenge en dag i uka, eller mer korrekt, slippe å stå opp først.

Jeg jobber ikke, så her er det jeg som står opp med barna hver dag.

Her er sambo dratt på jobb når minsten våkner. Så ja.. 😉
Men i helgene når sambo ikke jobber, så står han opp.
Jeg tar meg av leggetid! 🙂

Når jeg begynner å jobbe igjen, så begynner jeg ikke før utpå dagen, så blir vel meg da også

Jeg er alene, og ofte så er det jenta mi på 12 som står opp først. Hun har MYE hun skal ha gjort før hun forsvinner ut døra og er en real morgenfugl.

Jeg står opp først når jeg har tidligvakt og begynner 07.15 (det er heldigvis sjelden )

Vi har vaktskifte kl 06. Dvs; mannen er ansvarlig for å stå opp hvis ungen våkner om natta, jeg må stå opp når h*n våkner etter 06. Helt greit for meg å få sove sammenhengende hele natta 😀

Ca 50/50 tenker jeg. Det går litt sånn periodevis. B.mennesker hele gjengen da.

Mannen min står stort sett alltid opp først - han er morgenfugl, det er IKKE jeg...

Embriksmamma skrev:

Mannen min står stort sett alltid opp først - han er morgenfugl, det er IKKE jeg...

Samme her 🙂