Julegavedilemma

De som har alt og ikke ønsker seg noe har likevel historikk på å ikke være fan av dyr, agenten. Jeg syns du skal kjøpe en duk til dem jeg. I rokokkomønster.

smilefjes skrev:

De som har alt og ikke ønsker seg noe har likevel historikk på å ikke være fan av dyr, agenten. Jeg syns du skal kjøpe en duk til dem jeg. I rokokkomønster.

Eller en skål! (Svigemor har jobbet på Glassmagasinet i hele sitt liv og har 608 skåler.)

Mannen kom på at spekepølser i alle varianter m/kniv og skjærefjøl var en lur ting, de selger slikt på senteret her vi bor. Så i år blir det pølser, kniv og en geit. Og kanskje en skål, sånn for å være ekstra slem.

En skål i grønt glass syns jeg de skal ha.

smilefjes skrev:

En skål i grønt glass syns jeg de skal ha.

Eller orange. Lik glassvasen vi fikk av dem for noen år siden. (Med penger oppi, åff kårs.)

Jeg har forresten brukt den vasen til tannglass, så det var en nyttig ting - den skal de ha. Ikke særlig pen, men nyttig.

007 skrev:

Jeg har forresten brukt den vasen til tannglass, så det var en nyttig ting - den skal de ha. Ikke særlig pen, men nyttig.

Nyttig er bra

Den gangen jeg ble gift fikk jeg en blomstervase. I fasettskåret glass med stett i bladgull formet som en blomsterranke med et lite krystall hengende og dingle i det ene bladet. Det er den gaven som har fått meg til å le mest noensinne.

Jeg har ei tante som virkelig kan å gi julegaver. Hun raider julemesser og loppemarkeder og drar med seg kupp hjem helt uten å tenke på hvem som evt skal motta disse skattene. Da vi var små var det alltid stor skuffelse å pakke opp gaver fra henne, etterhvert som vi vokste opp ble det kveldens høydepunkt. Som den gangen jeg pakket opp en dorullholder til å ha på veggen, stygg som fy, i en alder av 14 år.

Geit!? Det vil de sikkert ha, da blir de sikkert gla, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

rine skrev:

Geit!? Det vil de sikkert ha, da blir de sikkert gla, og at det er en nyttig ting kan ingen komme fra.

Synd jeg ikke feirer jul sammen med svigers (eller; nei 😛), jeg skulle gjerne sett hvordan de reagerte/reagerer.

Katta skrev:

Jeg har ei tante som virkelig kan å gi julegaver. Hun raider julemesser og loppemarkeder og drar med seg kupp hjem helt uten å tenke på hvem som evt skal motta disse skattene. Da vi var små var det alltid stor skuffelse å pakke opp gaver fra henne, etterhvert som vi vokste opp ble det kveldens høydepunkt. Som den gangen jeg pakket opp en dorullholder til å ha på veggen, stygg som fy, i en alder av 14 år.

En sånn tante hadde jeg også.

Ellers er det jo et dilemma å finne julegaver til folk som bare ønsker seg penger. Det er jo egentlig ikke noe galt i å ønske seg penger, men det er noe i meg som stritter litt i mot å la det bli en griskhetsfest - jeg har lyst til at det skal være glede i gaven jeg gir. Penger er liksom så upersonlig.
Når det er sagt, har faktisk både vi og barna sagt til svigers/besteforeldre at vi ønsker oss penger i år. Dette er penger som skal brukes til en USA-tur. Vi voksne ønsker oss penger til billett, barna ønsker seg lommepenger. Det vil ikke svigers gi, de vil gi en gave. Vi ønsker oss ingenting, vi har selv kjøpt oss det vi trenger. Så da betyr det at vi nok en gang får en dyr ting vi ikke har bruk for. Jeg gleder meg til julaften.

Katta skrev:

Er geitegaver for straff å regne?

Nei, men det kan oppfattes sånn av enkelte.

Fniser litt av trassegeitene

Til besteforeldre som faktisk setter pris på den typen gaver, så har Redd Barna en fin en. "En bestemor til barnebarna". Det er penger som går til besteforeldre som har måttet ta ansvar for barn som er blitt foreldreløse, som oftest pga Aids.

Åh!

Wait for it ...

Sta som en geit!

Jeg tror kanskje jeg har diskutert dette før her på FP - jo det var i forbindelse med overdreven bytting av gaver (eller hva jeg oppfatter som overdreven bytting av gaver - det er ikke sikkert at det objektivt sett er det, selvfølgelig) - men jeg synes det er noe både trist og kjipt over å bli irritert eller misfornøyd over gaver. Det være seg en geit når man helst vil ha krystallglass eller en vase man ikke liker når man helst ønsker seg penger til noe. Eller hjemmelaget når man foretrekker kjøpt - eller kjøpt når man foretrekker hjemmelaget. Eller for smått eller for stort, også går det ikke an å bytte.

Jeg tenker om gaver som jeg tenker om hjelp med barna fra besteforeldre - hyggelig om det går ens egen vei (enten det gjelder oppofrende besteforeldre eller en gave som er midt i blinken), men det er ingen selvfølge. Ingenting en kan ta for gitt.

Nå synser jeg vilt, men kan det være sånn at mange kanaliserer i overkant mye følelser inn i gavene? Jeg synes gaver er koselig, men jeg tenker at det er viktig for egen sjelefred å ikke la gaveutvekslingen bli så emsjonelt ladet. Om man har det man trenger, så kan man skape rom for å sette pris på at man fikk en gave selv om gaven ikke falt i smak. Og kanskje er besteforeldres behov for å gi en gave like viktig som en families behov for penger til en tur, f.eks?

For mine foreldre er det viktig å gi flere gaver og for svigers er det viktig å gi praktiske gaver. Vi skreddersyr ønskelistene fra barna ved å kombinere barnas ønsker/behov med besteforeldrene ønsker, og så langt har det fungert fint.

Alle må selvfølgelig finne sin form, men jeg kjenner at det stritter litt inni meg når jeg tenker på at det muligens hersker endel skjult (og kanskje mindre skjult, jfr. geitegaven ) misnøye i de tusen hjem på julaften, når vi som land vasser i overflod.

Zöe, du sa det. Jeg er helt enig. Det er nok et overskuddsfenomen at vi kan koste på oss å være så kravstore og utakknemlige for gavene vi får. Dessverre.

Meissa skrev:

I vår familie har vi kuttet ut gaver mellom oss voksne for lenge siden. Det er kun de under konfirmasjonsalder som får. 🙂

Vi har en diskusjon på det hos oss nå - hvor lenge man kjøper gaver. Min søster mener at man får gaver til man er konfirmert - men hun har selv barn som er over konfirmasjonsalder som jeg har lyst å kjøpe gave til.

- noe jeg selvfølelig gjør

Bauche skrev:

Vi har en diskusjon på det hos oss nå - hvor lenge man kjøper gaver. Min søster mener at man får gaver til man er konfirmert - men hun har selv barn som er over konfirmasjonsalder som jeg har lyst å kjøpe gave til.

- noe jeg selvfølelig gjør

En ting man bør tenke gjennom når man gir gaver lenge til nevøer og nieser hvis man selv har yngre barn, er at man på et vis binder mottakerens foreldre til å følge på. De kan ende med å føle seg moralsk forpliktet til å gi til store nevøer og nieser etter at de selv har egne barnebarn å gi til. Det er ikke sikkert det er et problem, det kommer an på familien, men det er greit å tenke gjennom.

Katta skrev:

En ting man bør tenke gjennom når man gir gaver lenge til nevøer og nieser hvis man selv har yngre barn, er at man på et vis binder mottakerens foreldre til å følge på. De kan ende med å føle seg moralsk forpliktet til å gi til store nevøer og nieser etter at de selv har egne barnebarn å gi til. Det er ikke sikkert det er et problem, det kommer an på familien, men det er greit å tenke gjennom.

Dette er vanskelig. Jeg synes det er koselig å gi nieser og nevøer julegaver selv om de er langt over konfirmasjonsalder. Barna til mine søsken er det ikke problemer med, for jeg og søsknene mine tenker nok likt der.

Men jeg har svigersøstre som nok gjerne vil avslutte gavehandelen ved konfirmasjonsalder. Da har vi bare blitt enige om å gjøre det.
Så i år ønsket en av mine nieser seg hjemmstrikkede strømper til jul. Moren strikker ikke selv, og for meg er det ingen problem. Moren/min svigersøster fikk nok litt panikk med det samme, og begynte å snakke om min eldste datter (på 16) og at hun da måtte kjøpe gave til henne.
Men jeg tror jeg klarte å overbeviste henne om at det ikke er nødvendig. Jeg strikker for å kose meg, og vil gjerne få lov til det i år.

Og til neste år blir det bare min nieses lille datter som får gave. For hun er akkurat begynt i barnehage. Og det er lenge til hun skal konfirmeres 🙂