Hva skriver man / hvordan formulerer man seg i julekort/julebrev

Jeg tenkte å slå litt på stortromma i år og gå for litt mer enn "god jul og godt nytt år", spesielt siden jeg har to eksamener i løpet av den tida alle julekortene må skrives.

Nei, men jeg tenker å skrive på PC-en, printe ut og lime på. Enkeltpenkelt, hadde jeg bare visst hva jeg skulle skrive! Jeg tenker at mange som får julekort har ikke sett eller snakket med meg på noen år, så de burde liksom få en update. De nærmeste blir det noe mer personlig til, det tror jeg at jeg skal klare.

Kan noen komme med formuleringene sine til korte julebrev evt lange julekort?

Dytter litt på denne jeg, for å år lurer jeg på det samme.

Noen som har noen velvalgte formuleringer og tips? Hva er passe, hva er for mye, forteller man bare alt som er supert i livet?

Jeg pleier å skrive litt om hvor jula skal feires i år, og hva som står på menyen. Siden vi oftest reiser bort i nyttårshelga skriver jeg litt om det også. Og så ønsker jeg alle en gledelig jul og et riktig godt nytt år!

Jeg leste en gang en studie som var gjort over julekort og -brev som sendes her i Norge, og konklusjonen var at innholdsmessig var det veldig likt, altså det som ble skrevet var mye av det samme. Korte oppdateringer og positivte/skrytete hilsninger var gjengangeren, type "holder oss friske og raske, barna flinke på skolen, ny jobb, værformuleringer, osv.". Jeg ønsker av og til god jul og godt sparkføre, for det høres mer morsomt ut enn "god jul og godt nyttår". Jeg har også skrevet med ønske om en fin julefeiring og smakfulle pepperkaker..

Det er vel greit med en kort oppdatering om hva dere gjør i hverdagen? Tenk litt på hva du selv kunne ønsket å lese?

Jeg har pleid å skrive litt om året som har gått... Type: "Dette året har vært begivenshetsrikt siden lille T kom til verden i mars. Storebror går i barnehagen hver dag" osv osv.. Kanskje skriver litt om hva han har lært osv. "I sommer var vi der og der, fisket krabber og dro til Mallorca, Korsika, Frankrike (det som passer det året). For to år siden skrev jeg noe ala: "Spesielt blir neste år spennende da jeg trer inn i ny jobb..osv". Pluss jeg skrev noe om nye huset og når vi flyttet.

Nå har vi fått et par nye babyer, nytt hus, ny jobb osv hvert år i flere år da, så da er det kanskje lettere å skrive noe på kortet

I år skriver jeg om den nye babyen, om åssen storebror syns det var å bli storebror osv. God ide over her å skrive hvor vi skal feire jul og nyttår, siden vi har ny leilighet på fjellet og skal være endel der

Syns det er koselig å få kort fra andre hvor det står bittelitt mer enn God Jul og Godt nyttår.

Jeg synes de fleste julebrev er skikkelig klamme.
Noen få skriver bra, med humor og en aldri så liten dose selvironi i tillegg, og da kan det jo være hyggelig. Men detaljer om barnehagens åpningstider/en eller annens helsetilstand/været/familiemedlemmenes fantastiske egenskaper er ikke interessant.

Uff, så dumt at du ikke er fornøyd med all juleposten, OO.

Olive Oyl skrev:

Jeg synes de fleste julebrev er skikkelig klamme.
Noen få skriver bra, med humor og en aldri så liten dose selvironi i tillegg, og da kan det jo være hyggelig. Men detaljer om barnehagens åpningstider/en eller annens helsetilstand/været/familiemedlemmenes fantastiske egenskaper er ikke interessant.

Nei, jeg mottar ikke så mange selv, og baserer min erfaring på de mamma pleide å få. Men jeg erindrer vagt at slike julebrev pleide å dreie seg om hofteoperasjoner og innsetting av pacemaker. Og et og annet barnebarn.

Jeg synes en kort hilsen med uttrykt ønske om å treffes til neste år er fint!

maggypop skrev:

Nei, jeg mottar ikke så mange selv, og baserer min erfaring på de mamma pleide å få. Men jeg erindrer vagt at slike julebrev pleide å dreie seg om hofteoperasjoner og innsetting av pacemaker. Og et og annet barnebarn.

Jeg synes en kort hilsen med uttrykt ønske om å treffes til neste år er fint!

Før i tida hadde de jo ikke Facebook, msn, twitter, sms osv, så da ble man ikke like ofte oppdatert på hverandres liv om man ikke var helt nære.

Det er litt viktig at det 1) ikke er for langt, 2) ikke er udelt positivt og 3) skrives med litt humor og skråblikk på livet. Bilder er fint. Hvis det kan oppfattes som skryt er det visstnok mange som reagerer på julebrev.

For min del synes jeg det er greit om folk unngår klisjeer og skriver med stor bokstav og punktum. Og gjerne avsnitt også, og helst ikke pen kursivskrift. Er det i tillegg bilder blir det rett så hyggelig lesning. Så kan man høyne med lett språk og litt humor om det passer seg sånn. Tettskrevne A4-ark med kursivskrift eller sammenhengende skrift i fontstr 9 og uten avsnitt synes jeg imidlertid er slitsomt. *positiv til julebrev som er lette å lese*

Jeg er enig med Katta og høyner med første og siste avsnitt med personlig innhold. Jeg starter gjerne med å referere til forrige møte med den/de jeg skriver til. Om det er veldig lenge siden skriver jeg det, eller og at det hadde vært hyggelig å gjøre noe med det snart. Eventuelt refererer jeg til noe jeg vet har hendt hos mottaker tidligere samme år.

Siste avsnitt inneholder gjerne et ønske om å møtes (om det ikke var med i første avsnitt), og eventuelt personlig referanse til tid/sted om det f.eks finnes en fast årlig begivenhet der man gjerne møtes.

Jeg liker selv å lese oppdateringer fra "slekta", så jeg skriver en lengre avhandling - med passe dose skryt/selvironi og sender til de jeg antar setter pris på dette.

"Røkla" får julekort med god jul og strålende nytt år, eller noe sånt. Også eelsker jeg å lese og vurdere andres julekort og -brev.

Jeg pleier å oppsummere året i form av tre-fire limericker og sette inn noen småbilder mellom versene. Nederst på arket lar jeg det være igjen litt plass til et par personlige linjer.

Jeg får faktisk sjelden noen påfallende velskrevne eller selvironiske julebrev, stort sett bare en masse eplekjekke og rimelig høyrøstede brev med masse utropstegn og smilefjes der alle familiens små og store gjøremål blir beskrevet i en udelt positiv, dog ikke alltid like troverdig tone. Gjerne rikelig dokumentert med bilder fra årets sykkeltur i Nederland, storesøster som stuper seg til pallplass i en lokal konkurranse, lillebror på ryggen til en elefant i Thailand i høstferien og kanskje et artig bilde av korpsjenta Thea og klarinetten fra 17.mai.
Litt kos og litt kleint, særlig hvis det er familier jeg kjenner mer enn litt og jeg vet at det er mye som ikke er så greit også, og at det lange og tilsynelatende detaljerte julebrevet blir en historie om en familie som ikke eksisterer. Da blir jeg litt flau, rett og slett. Fint å være positiv, bevares, men kunsten er vel kanskje å ikke overdrive?
Av og til kan ærlighet til og med være ganske lurt; en venninne av meg åpnet et år julebrevet med:"Jaja, så ble vi da skilt til slutt, jeg og Oskar." Skjønne dama, rett på sak og dett var dett. Befriende ærlig til julebrev å være, hun avsluttet brevet med å fortelle at hun gruet seg til julen uten barna og at hun egentlig bare ønsket seg rødvin til jul.
Hun fikk mange rødvinsflasker på døren etter at julebrevet var sendt ut, i tillegg til at flere inviterte henne hjem i julen, og hun endte opp med å ha en helt fin julefeiring.

Kusinen til mannen skriver alltid julebrev. Svigers får alltid, altså tanten hennes. Vi ser de nesten aldri så det er gøy å lese hva de holder på med.

Hun skriver mest om barna, aktivitene de er med på og hvor de har vært i feriene dette året. Oppussingen, som aldri blir ferdig og litt spesielle episoder.

De har tre barn så det blir endel detaljert om hver. Og tilslutt hvor de er i julen og om de har noen planer neste år.
Og mange mange småbilder av alle langs margene. Koselig.

Drømmedama skrev:

Befriende ærlig til julebrev å være, hun avsluttet brevet med å fortelle at hun gruet seg til julen uten barna og at hun egentlig bare ønsket seg rødvin til jul.
Hun fikk mange rødvinsflasker på døren etter at julebrevet var sendt ut, i tillegg til at flere inviterte henne hjem i julen, og hun endte opp med å ha en helt fin julefeiring.

Så fint! Det var noe sånt jeg siktet til tidligere i tråden - det er greit om årsoppsummeringen er nogenlunde troverdig og ikke bare en selvhøytidelig oppramsing av alt det flotte alle gjør og er. Synes jeg.

Hvem sender dere brevene til, forresten? Familie, eller venner også?