Noen som har skikkelig peiling på hoggorm?

Jeg har det også slik, går ikke i skogen når det er sol. Jeg klarer heller ikke se de i blader. Jeg arver blader fra mamma, og hun stifter sidene sammen om det er slanger. Ungene sender melding om det er slanger i avisene på nett. Obs, slange i bt, ikke les. Jeg har tatt innlegg for innlegg i denne tråden for å forsikre meg om at ingen gærninger har sitert en slange inn i et avinnleggene….:o

Jeg har mareritt om at det kommer en inn i dynetrekket mitt (etter jeg leste en skrekkhistorie i Se og hør eller Her og Nå om fette i 10-åring alderen) eller forviller seg inn i huset og ligger foran sengen min. På landstedet (Vestlandet)rister jeg derfor alltid dynen og puten, sjekker sengen og under sengen. Dette gjør jeg også når jeg er i land utenfor Europa. Hva jeg hadde gjort om jeg traff en orm eller slange derimot aner jeg ikke…

Jeg filmet den forrige gang jeg møtte på en hoggorm som solte seg...., det sagt, jeg går mye i fjellet, og det er ikke hvert år jeg ser noen orm. Ser at dette heller ikke hjelper deg særlig...,sorry.

Jeg går ikke barfot i hagen engang.

Jeg vurderer legg-brynje, men hjelper jo ikke på at de faktisk finnes da.

Høns skrev:

Jeg har mareritt om at det kommer en inn i dynetrekket mitt (etter jeg leste en skrekkhistorie i Se og hør eller Her og Nå om fette i 10-åring alderen) eller forviller seg inn i huset og ligger foran sengen min. På landstedet (Vestlandet)rister jeg derfor alltid dynen og puten, sjekker sengen og under sengen. Dette gjør jeg også når jeg er i land utenfor Europa. Hva jeg hadde gjort om jeg traff en orm eller slange derimot aner jeg ikke…

Jeg titter alltid ned i do, tilfelle den er kommet opp kloakken.

Så sjelden dere ser orm!

Mulig det er mer orm her enn andre steder, men det tror jeg egentlig ikke. Jeg har aldri sett hoggorm i Stavanger, men det er stålorm i Sørmarka. (Ja, jeg vet det ikke er en orm.)

På hytta i Ryfylke er det en del. Men jeg trodde generelt det er mer hoggorm på Østlandet enn på Vestlandet. Alle jeg har sett, er i nærheten hytta. Utenfor hytta, på markene bortenfor, på bilveien, på skogsveiene og oppe i fjellet like bak.

Det er mye stålorm også. Og slevebol. :kvalm: Jeg er litt usikker på hva en sleve egentlig er, men jeg tror det er det samme som stålorm. Hvis noen kan fortelle mer om dette, vennligst IKKE legg inn bilder her!

Høns skrev:

Jeg har mareritt om at det kommer en inn i dynetrekket mitt (etter jeg leste en skrekkhistorie i Se og hør eller Her og Nå om fette i 10-åring alderen) eller forviller seg inn i huset og ligger foran sengen min. På landstedet (Vestlandet)rister jeg derfor alltid dynen og puten, sjekker sengen og under sengen. Dette gjør jeg også når jeg er i land utenfor Europa. Hva jeg hadde gjort om jeg traff en orm eller slange derimot aner jeg ikke…

Jeg hadde skreket høyt og dødd av skrekk!

Hyacinth skrev:

Så sjelden dere ser orm!

Mulig det er mer orm her enn andre steder, men det tror jeg egentlig ikke. Jeg har aldri sett hoggorm i Stavanger, men det er stålorm i Sørmarka. (Ja, jeg vet det ikke er en orm.)

På hytta i Ryfylke er det en del. Men jeg trodde generelt det er mer hoggorm på Østlandet enn på Vestlandet. Alle jeg har sett, er i nærheten hytta. Utenfor hytta, på markene bortenfor, på bilveien, på skogsveiene og oppe i fjellet like bak.

Det er mye stålorm også. Og slevebol. :kvalm: Jeg er litt usikker på hva en sleve egentlig er, men jeg tror det er det samme som stålorm. Hvis noen kan fortelle mer om dette, vennligst IKKE legg inn bilder her!

Orm er orm!

millact skrev:

Orm er orm!

Nemlig.

Du kan jo også vurdere å flytte til Irland, der er det ingen ormer.

Jeg ser sjelden orm, selv om jeg er ute på turer. Er vel både lite observant og muligens litt bråkete av meg.

millact skrev:

Orm er orm!

Jeg tror kanskje jeg har sett hoggorm en gang i barndommen. Jeg vet mamma har fortalt om at hun så en gang da hun var jentunge, hoggorm fødsel.

Hun er av typen som bretter blader slik at hun ikke ser eller holder på bilde av orm. Jeg likeså egentlig men litt mindre enn mamma. Men, jeg kan ikke huske å ha sett i boksen alder. Kanskje ikke som barn, kanskje jrg bare tror det.
. Jeg er lite ute i skogen som voksen da. Det begynte jeg med i april i år grunnet en konkurranse på jobb. Og sluttet like fort i det det gikk over i mai. Men, det er ikke i lyng da, det er sti eller hoppe fra Stein til stein.

Magica skrev:

Du kan jo også vurdere å flytte til Irland, der er det ingen ormer.

.

Helt til noen setter en (eller to) ut der…

Nei, seriøst, så plager det meg ikke i den grad at det frarøver meg et friluftsliv. Men jeg går som sagt ikke i hvilket som helst terreng.

Haha, litt kult å høre at det finnes flere enn meg som ikke kan ta på et bilde av en slange. Trodde jeg var den eneste i verden. Egentlig er det en underlig ting. Er det noe som ligger dypt nedarvet i genetikken? Det er overhodet ingen andre bilder jeg ikke kan ta på.

Hyacinth skrev:

Tja, SÅ hemmende er den jo ikke, egentlig. Og så lurer jeg på hvordan man skal bli kvitt den angsten, da? Eksponeringsterapi? Må være i samhandling med en hoggorm eller en kongepyton og en psykolog, i tilfelle. Vet ikke om det er verdt innsatsen.

Jeg var livredd slanger, så redd at jeg fysisk slutta puste og ble stiv som en stokk, så mannen min måtte ta tak i meg og flytte meg langt unna, for jeg klarte det ikke sjøl.

Eksponeringsterapi funker, i hvertfall for meg. Jeg begynte med besøk i reptilparken, så beistene på trygg avstand, bak glassvegger. Deretter befant jeg meg i rommet mens andre håndterte slangene. Nå kan jeg skryte av å ha holdt både kornsnok (de er supersøte, og så kiler det i hånda når de lukter på deg med tunga,) og en diiiiiger boa ved navn Tobias. Nå digger jeg slanger!

Du har min fulle sympati, for det er noe skikkelig dritt med dn så hemmende fobi!

Jeg har det sånn med store bilder av (store) edderkopper. I nærheten, i allefall. Men hoggormer synes jeg bare at er kule.

Inagh skrev:

Jeg var livredd slanger, så redd at jeg fysisk slutta puste og ble stiv som en stokk, så mannen min måtte ta tak i meg og flytte meg langt unna, for jeg klarte det ikke sjøl.

Eksponeringsterapi funker, i hvertfall for meg. Jeg begynte med besøk i reptilparken, så beistene på trygg avstand, bak glassvegger. Deretter befant jeg meg i rommet mens andre håndterte slangene. Nå kan jeg skryte av å ha holdt både kornsnok (de er supersøte, og så kiler det i hånda når de lukter på deg med tunga,) og en diiiiiger boa ved navn Tobias. Nå digger jeg slanger!

Du har min fulle sympati, for det er noe skikkelig dritt med dn så hemmende fobi!

Så herlig å lese!

Men jeg opplever overhodet ikke fobien som hemmende, faktisk. Jeg kjenner folk som er redd for både bilkjøring og edderkopper, i hemmende grad. Jeg kan relatere til mild flyskrekk selv. Mye mer hemmende, men jeg flyr selv om jeg ikke elsker å fly.

Men slanger? Føler ikke at det er hemmende.

Jeg blir ikke redd på den måten at jeg blir stiv, hyperventilerer eller gråter, liksom. Jeg synes bare de er helt avsindig ekle. Kjenner det ikke fysisk på kroppen, tror jeg.

Kan melde om at jeg så en klapperslange på parkeringsplassen på et litt halvshabby motell en gang, ringte resepsjonen og de bare å, nå igjen, skal se om vi finner vaktmesteren.

Jeg holdt meg på rommet til det ble dagslys igjen.

Men sånn ellers er jeg ikke så redd. Tenker litt på det når jeg går turorientering, men satser på at skoene er høye nok.

Jeg har faktisk møtt en halvdød (påkjørt) svart kobra. Den lå helt i ro, men var altså ikke død, og jeg forstod ikke hvor farlig den kunne være før jeg ble beordret bort fra den. Den var ikke så ekkel. Svart og lå stille. Tok bilde av den. (Det var derfor jeg gikk så nært.). Dette var riktignok i regnskogen i Malaysia, da. Ikke her.