Hva sier du når ...

Frekkasen på 12 år sier at du er feit/tjukk?

1. Feit sjøl.... (hun er tynn som en strek)
2. Begynne å grine?
3. Annet? Spesifiser....

Feit, jeg? Nei, jeg er kjempefin, svarer jeg da.

Ja, det kan jeg god være, men det er ikke særlig hyggelig sagt.
Hvordan tror du det føles å høre det?

Hmmm, jeg tar en snart 12-åring og kunne aldri sett for meg noe sånt.
Jeg hadde iallefall ikke overhørt det.

Hvorfor forteller du meg det?

Jeg er opptatt av å bevisstgjøre egne barn og elever på intensjonen bak og konsekvenser av egne handlinger.

Er dette snakk om eget barn eller noen andres?

Hadde mitt eget barn sagt dette hadde det nok ført til en lang samtale om hva som er greit å si om andres kropper og hvordan folk kan bli såret av dette. Jeg hadde aldri sagt til barnet at h*n er feit selv og jeg hadde nok aldri begynt å grine av dette.

Andres barn kommer veldig an på hvor godt jeg kjenner dem og hvilken situasjon det var i. Men jeg godtar mer fra små barn enn jeg gjør fra 12 åringer.

Jeg har en overvektig venninne som har en sønn på snart 16 år.
Han har også sagt sånt, hvor hun har svart noe lignende Benzo.
Men nå synes jeg det nesten går for langt, han "mobber" nesten litt.
Gjør narr av kleskjøp, trening, matvaner, og jeg vet ikke helt om hun ser det selv.
Eller om hun fleiper det vekk pga usikkerhet.

Tenker at det er greit å ikke akseptere sånn oppførsel ganske tidlig.

Da hadde jeg mest sannsynlig blitt skikkelig lei meg, skikkelig sur eller skikkelig sint (eller en blanding). Og det hadde jeg sagt tydelig fra om at jeg ble. Fortalt at man kan ikke si så sårende ting til folk (og man kan IKKE gjemme seg bak "men det er jo sant!!" hvis det skulle være tilfelle). Sagt at jeg ikke fant meg i det og at jeg ikke orker å være sammen med folk som sier sånt til meg. Og sagt at jeg ventet på en unnskyldning når h*n hadde fått tenkt seg om.

Jeg hadde ikke giddet å finne på noe hyggelig med en person som sa sånt til meg, før jeg følte at det var bedt skikkelig og ærlig om unnskyldning og jeg følte meg trygg på at det ikke kom til å skje igjen. Det hadde jeg også sagt.

Zoë skrev:

Hvorfor forteller du meg det?

Jeg er opptatt av å bevisstgjøre egne barn og elever på intensjonen bak og konsekvenser av egne handlinger.

Helt enig!

Jeg syns ikke man er et skikkelig, skikkelig dårlig forbilde for barna sine dersom man oppfører seg som en dørmatte og lar dem krenke seg. Å være tydelig på hva man finner seg i er ikke bare å behandle seg selv pent (viktig i seg selv!), men også utrolig viktig å vise ungene i praksis hvordan man gjør!

Om barna sier "stygge" ting til meg, svarer jeg at selv om jeg er mamma, betyr ikke det at jeg ikke blir lei meg/såret/sint. Også minner jeg dem på at de som ikke har noe hyggelig å si kan holde munnen lukket.

Polyanna skrev:

Jeg syns ikke man er et skikkelig, skikkelig dårlig forbilde for barna sine dersom man oppfører seg som en dørmatte og lar dem krenke seg. Å være tydelig på hva man finner seg i er ikke bare å behandle seg selv pent (viktig i seg selv!), men også utrolig viktig å vise ungene i praksis hvordan man gjør!

Veldig enig i dette.

Det er også veldig lenge siden jeg sluttet å le det bort når noen krenker meg (ja, det skjedde i usikre tenår). Vi er forbilder for våre barn og jo mer integritet og ryggrad vi har, jo tryggere på seg selv sender vi barna ut i verden. (Jeg sier ikke med det at det nødvendligvis alltid er like lett og mange har baggasje på dette området - men det gjør ihvertfall meg ekstra motivert til å være bevisst på at egen trygghet smitter over på barna. )

Jeg syns ikke det er spesielt stigmatiserende å bli kalt tykk. Det er jo bare et faktum, og jeg synes ikke automatisk at det er noe galt i å være tykk. Så med mindre det sies som en nedsettende ting, pleier jeg bare å si noe i retning av "Ja, det er jeg jo" og la det bli med det. "Feit" ser jeg på som et skjellsord, og det tillater jeg ikke brukt, heller ikke "tjukka", men en konstatering av fakta er ikke nødvendigvis et problem for meg.

Nå syns jeg 12-åringer er gamle nok til å vite at man ikke kommenterer andres utseende uten å være sikker på at det man sier vil bli oppfattet positivt, så hvis det var min egen 12-åring ville jeg nok ha tatt en prat om det å kommentere utseendet til folk. En annen 12-åring ville trolig bare fått "syns du det" til svar. Jeg er heldigvis både tykkhudet og selvsikker nok til å ikke bry meg nevneverdig om hvorvidt et barn syns jeg er for tykk og ønsker å kommenterer det.

Teofelia skrev:

Jeg syns ikke det er spesielt stigmatiserende å bli kalt tykk. Det er jo bare et faktum, og jeg synes ikke automatisk at det er noe galt i å være tykk. Så med mindre det sies som en nedsettende ting, pleier jeg bare å si noe i retning av "Ja, det er jeg jo" og la det bli med det. "Feit" ser jeg på som et skjellsord, og det tillater jeg ikke brukt, heller ikke "tjukka", men en konstatering av fakta er ikke nødvendigvis et problem for meg.

Nå syns jeg 12-åringer er gamle nok til å vite at man ikke kommenterer andres utseende uten å være sikker på at det man sier vil bli oppfattet positivt, så hvis det var min egen 12-åring ville jeg nok ha tatt en prat om det å kommentere utseendet til folk. En annen 12-åring ville trolig bare fått "syns du det" til svar. Jeg er heldigvis både tykkhudet og selvsikker nok til å ikke bry meg nevneverdig om hvorvidt et barn syns jeg er for tykk og ønsker å kommenterer det.

Jeg planla å skrive omtrent det samme og siterer dette.

Jeg tenker at en tolvåring konstant sier sånt til sin mor så er det for å såre så hadde nok valgt zoes tilnærming. En fireåring konstaterer liksom litt mer fakta. Også enig med. Polyamna

Jeg tenker også at dersom 12-åringen min stadig vekk hadde kalt meg for "feita" eller "tjukka", så er ikke problemet at barnet syns jeg er tykk. Da ligger det andre problemer til grunn som jeg syns det er langt viktigere å ta tak i enn sårhet over egen vekt.

"Sier du det for at jeg skal bli lei meg? Hvorfor det? Hva vil du oppnå med å fortelle meg at jeg er tjukk?" Har jeg spurt tilbake.

Jeg husker enda en gang for 3-4 år siden, da jeg sto naken på badet og ordnet meg etter dusjen, også sto Poden i døråpningen og tittet på meg. Han sa "Wow! Du er så stor!" Også tenkte jeg å snu meg mot ham for å fortelle at det kanskje ikke var så hyggelig sagt, men så så jeg at øynene hans var helt sånn: . Så jeg lo bare og sa takk. (vi har snakket om slikt i etterkant, altså, så han vet at de fleste ikke tar slike ting som et kompliment)

Det blir gjerne noe annet når en 12-åring sier det.

Skjønner godt poenget ditt, Teofelia, og jeg er helt enig i det. Min yngste er vedvarende glad i min store, myke mage, og jeg er veldig bevisst på å imøtekomme hans "Magen din er så stor og myyyyk!" med et "Ja, er den ikke fin og myk?"

Her er det selvfølgelig intensjonen bak som er poenget, og den kjenner vi som regel ganske umiddelbart og kan svare deretter.

Gitt at det var ment som en fornærmelse, hadde jeg respondert med en lang tirade om hvordan man oppfører seg mot andre mennesker, det ekstremt uheldige i å kritisere andres kroppsfasong, og en eller annen form for konsekvens.

Slikt er fullstendig utelukket hjemme hos oss.

Hadde det vært en statement of facts hadde jeg først og fremst fjernet ordet "feit" fra vanlig vokabular, og forklart hvor lite heldig det er å kommentere andres kroppsfasong. 12-åringer vet bedre.

Jeg er tjukk, men jeg skal ha meg frabedt å få det slengt fra ungen min, eller noen andre for den saks skyld. Jeg er hårsår på det, men ser ikke poenget med at man skal si slikt til noen. Jeg tror jeg har lært barna mine det. Hvis de synes jeg er teit så får de heller si det enn å slenge dritt om kroppen mine. Vi har hatt noen runder på hva som er greit å si til folk og ikke.

Jeg er også enig i at intensjonen bak har mye å si, altså. Jeg tolket iben som om det var i retning det Guttemammis beskrev lenger ned.

Om det er i en annen betydning så ville nok også reaksjonen min vært annerledes. Poenget er uansett å være ærlig og tydelig på det man føler etter kommentaren. Om den er "javisst" eller "joda, jeg vet du bare mente å snakke om det som en hverdagslig sak, men jeg liker ikke så godt at du sier det sånn likevel" eller hva det er.