3 år og ventet to døgn på tannoperasjon

http://www.dagbladet.no/nyheter/2008/06/25/539144.html

Slik er det ved lokalsykehus
Informasjonssjef Randi Angelsen ved Nordlandssykehuset sier hun har full forståelse for at situasjonen føltes frustrerende for Daniel og familien.

Men slik er prosedyren og ansvarsfordelingen, så lenge sykehusvesenet er bygget opp på en slik måte at kompetanse på kirurgi skal samles ved de store sykehusene. Da kan det oppleves som frustrerende og tidkrevende å være i distriktet, sier hun.



😱

Er det virkelig sånn at helse-Norge i utkantstrøk har u-landsstandard?

Stakkars stakkars gutt, og foreldre.

Jeg kjenner at jeg er veldig glad for at vårt "lokalsykehus" er Haukeland Universitetssykehus, selv om det er nesten 1,5 time unna.

Det der har jeg lest før. Men fra mammaen selv.
Synnes det er helt for jævlig.
De måtte jo frem og tilbake flere ganger 🙁

Å skylde på at det er et lokalsykehus er rett og slett for dumt. Det ble jo gjort en feilvurdering av den første legen. Det er vanskelig å forstå at det ikke kunne bli tatt en telefon eller kommunisert med kjevekirurg i Bodø.

Det er egentlig ganske opplagt at man ikke kan ha kjevekirurger på hvert eneste lite lokalsykehus. Bortsett fra kostnadene så ville de jo sittet og tvinnet tommeltotter mye av tiden. En ting er at det er dyrt, men i tillegg så ville de ikke vært kompetente spesialister særlig lenge.

Men det er mye dårlig KVALITET på sykehusene i distriktene og særlig i Nord-Norge. Det handler litt om kostnader og mye om dårlig organisering og kompetanse.

Jeg har lest denne saken også (men leste den for noen dager siden og kommer ikke inn på dagbladets sider nå, så om jeg husker feil, så korriger ivei) og tenker som dette:

Ifølge artikkelen så handlet det om to melketenner som hadde blitt slått innover. Nå er det sånn at i de aller fleste tilfeller lar man de være, de får komme ut av seg selv, men i de få tilfellene hvor melketannsroten går opp i det permanente anlegget så skal de trekkes, spesielt når det handler om hjørnetenner. Jeg tror ikke (jeg er ikke kjevekirurg) at det haster noe mer enn at man skal gjøre det i løpet av noen dager, altså for tannen sin del, den psykiske belastningen hos foreldrene er jo en annen faktor.

Når det er sagt, så er det ikke opp til en turnuslege å vurdere om det er et kasus for operasjon eller ei, og jeg antar (for ellers hadde det vært en feil) at turnuslegen har konferert med noen (være seg bakvakt, som de alltid har, eller kjevekirurg/ØNH-lege på telefon)

Som oftest nekter kjevekirurgene å ta stilling til sånne problemer før de har tatt CT, og det hadde de også prøvd på på lokalsykehuset. Det hadde de ikke fått til, fordi barnet hadde ikke blitt godt nok smertestilt og mor sier også at hun ikke hadde prøvd spesielt hardt på at han skulle ha paracet eller noe annet.

Det er faktisk helt korrekt fremtreden å få tatt CT på lokalsykehus og så konferere med kjevekirurg eller ØNH-lege på grunnlag av bildene. Sånn som jeg oppfatter det er feilen egentlig det at lege/sykepleier/foreldre ikke greide å få til den undersøkelsen. Legen var tydeligvis ny og kanskje ikke «brutal» nok til å få perset gjennom undersøkelsen, mor var også åpenbart ikke tøff nok til å ta det foreldreansvaret foreldre faktisk bør ta noen ganger, og da skar det seg.

Dette er et hyppig problem på lokalsykehus, man har ikke mer rutinert personale som kan komme inn, snakke ordentlig med foreldre og komme med noe press sånn at barnet blir ordentlig smertestilt og får tatt undersøkelsen.

At det ikke er like bra behandling på små lokalsykehus som på større når det er noe som helst annet enn det vanligste er da velkjent.

Det må være vanskelig å være helsepersonell også. Slik som her, da moren ikke ville stresse med smertestillende. Jeg skjønner det godt som mor, men det hadde kanskje gjort behandlingstiden raskere og enklere?

Det var vel påpekt at dette lokalsykehuset i utgangspunktet ikke skulle foreta CT undersøkelser på barn under 4 år (denne gutten var 3) da de gjerne ville trenge anestesi-behandling. I følge moren hadde de ikke forsøkt å sedere gutten før undersøkelsen heller.

Jeg er ellers enig i at foreldrene burde gitt gutten smertestillende. Noen ganger må man bare skjære gjennom og gjøre det som er best for barnet, selv om barnet protesterer.

Bokormen skrev:

Det må være vanskelig å være helsepersonell også. Slik som her, da moren ikke ville stresse med smertestillende. Jeg skjønner det godt som mor, men det hadde kanskje gjort behandlingstiden raskere og enklere?

Ja helt klart.
Barn som har foreldre som velger å være voksne og inngå samarbeid med helsepersonellet får gjennomgående bedre behandling enn barn hvor foreldrene velger å gå inn i hysteri og blir også en pasient. Barn med rolige foreldre får de undersøkelsene de skal ha på en mye mindre traumatisk måte, de får kortere behandlingstid, de blir mindre redde etc.

Jeg har mange ganger vært borte i at hysteriske foreldre kjører rett over uerfarne leger og hvor det ikke har gagnet barnet. Eksempler er f.eks foreldre som har insistert på unødvendige CT-undersøkelser av hodet til babyer (gir økt risiko for kreft), for liten gips, sånn at brudd ikke har grodd, barn som ikke har fått operasjoner som de burde hatt etc etc etc.

Esme skrev:

Jeg har mange ganger vært borte i at hysteriske foreldre kjører rett over uerfarne leger og hvor det ikke har gagnet barnet. Eksempler er f.eks foreldre som har insistert på unødvendige CT-undersøkelser av hodet til babyer (gir økt risiko for kreft), for liten gips, sånn at brudd ikke har grodd, barn som ikke har fått operasjoner som de burde hatt etc etc etc.

Bare av ren nysjerrighet: Får foreldre gjennom dette altså?

Hannah skrev:

Det var vel påpekt at dette lokalsykehuset i utgangspunktet ikke skulle foreta CT undersøkelser på barn under 4 år (denne gutten var 3) da de gjerne ville trenge anestesi-behandling. I følge moren hadde de ikke forsøkt å sedere gutten før undersøkelsen heller.

Som sagt jeg snakker generelt nå, og kjenner jo ikke denne saken.
De fleste lokalsykehus har denne bestemmelsen, og den gjelder mest elektive undersøkelser, dvs det ikke er noe gevinst i å prøve dersom det ikke er noe som haster. Ellers så går det ofte helt greit å gjøre dette på små barn dersom foreldrene er med inn og snakker med barnet, men det kommer an på foreldrene altså. Hadde det vært min sønn så hadde jeg pinneholdt ham om nødvendig. Den CT-undersøkelsen hadde blitt utført ja. Ikke snakk om noe annet.

Sedering av barn skal man være forsiktig med dersom man ikke har anestesibackup og spesielt dersom de har skade i munnen. Så den skjønner jeg.

Hannah skrev:

Jeg er ellers enig i at foreldrene burde gitt gutten smertestillende. Noen ganger må man bare skjære gjennom og gjøre det som er best for barnet, selv om barnet protesterer.

Ikke sant.

Hannah skrev:

Bare av ren nysjerrighet: Får foreldre gjennom dette altså?

Ja de gjør jo det i enkelte tilfeller. Det er jo sjeldent at man kan garantere noe i den ene retningen eller i den andre, medisin handler jo alltid om sannsynligheter, og det er ikke bare-bare å stå imot svært bestemte foreldre.

Esme skrev:

Ja helt klart.
Barn som har foreldre som velger å være voksne og inngå samarbeid med helsepersonellet får gjennomgående bedre behandling enn barn hvor foreldrene velger å gå inn i hysteri og blir også en pasient. Barn med rolige foreldre får de undersøkelsene de skal ha på en mye mindre traumatisk måte, de får kortere behandlingstid, de blir mindre redde etc.

Jeg har mange ganger vært borte i at hysteriske foreldre kjører rett over uerfarne leger og hvor det ikke har gagnet barnet. Eksempler er f.eks foreldre som har insistert på unødvendige CT-undersøkelser av hodet til babyer (gir økt risiko for kreft), for liten gips, sånn at brudd ikke har grodd, barn som ikke har fått operasjoner som de burde hatt etc etc etc.

Her i huset er det mannen som tar seg av slike ting. Jeg er egentlig veldig rolig, men blir skjelven og pipete i stemmen () om barna skader seg ordentlig. Han er generelt en mer Natural Born Parent enn meg.

Jeg har forstått dette at man er generellt veldig tilbakeholdne med å utføre CT undersøkelser av barn ja, og det er bra. Hadde det vært helt nødvendig med en undersøkelse, så hadde nok jeg også stått og pinnholdt barnet mitt sånn at man fikk utført undersøkelsen.
Jeg har pinnholdt et av barna mine ved flere anledninger selv. Det er f.eks en grusom følelse å nærmest ligge oppå 3 åringen sin, for å holde han i ro, i oppmot en time, mens flere leger prøver å få satt veneflon, men det måtte til og jeg hadde gjort det igjen om det var nødvendig. (Han skulle ikke i narkose, men hadde en heftig infeksjon og måtte få antibiotika intravenøst. Når han legges i narkose har de gitt opp å sette veneflonen før han er sovnet, siden det er så vanskelig å treffe blodårene hans.)

Esme skrev:

Ja de gjør jo det i enkelte tilfeller. Det er jo sjeldent at man kan garantere noe i den ene retningen eller i den andre, medisin handler jo alltid om sannsynligheter, og det er ikke bare-bare å stå imot svært bestemte foreldre.

Ja, det kan jeg jo forstå.