30-årskrisen

Opplevde du noe 30 års krise? Fortell meg gjerne hvordan det føltes å bli 30, både gode og mindre gode følelser/opplevelser.

Jeg gruer livsskiten av meg å bli 30. Og lurer nå fælt på hvordan min 30 års krise kommer til å bli!

TROR du virkelig at du merker noen endring, Azi??

Hadde ingen 30 årskrise eller andre alders kriser så der kan jeg ikke hjelpe deg.

Jeg var ca 10 uker på vei da jeg ble 30. Så jeg gikk rundt i en svimlende lykkerus! Hadde ingen krisefølelse i det hele tatt.

Hvorfor gruer du deg til å bli 30?

Vimsen skrev:

TROR du virkelig at du merker noen endring, Azi??

Jeg vet ikke, jeg er ikke der ennå.

Hvorfor jeg gruer meg?

Jo for at alltid da jeg var yngre så sa vi at 30 er så GAMMEL.

Og nå snart blir jeg 30 sjøl! Halveis til 60! 😱

Jeg gleder meg til å bli 30 (senere i år). Nå har jeg hørt så mange fortelle om hvor mye mer selvsikker, avslappet og moden de føler seg når de bikker et par-og-tredve at jeg bare må komme dit selv.

Azi skrev:

Jeg vet ikke, jeg er ikke der ennå.

Hvorfor jeg gruer meg?

Jo for at alltid da jeg var yngre så sa vi at 30 er så GAMMEL.

Og nå snart blir jeg 30 sjøl! Halveis til 60! 😱

Har akkurat blitt 36 år og har ikke hatt noen 30 årskrise

Det er så lenge siden, så jeg husker ikke :ikkemeg:.

Men jeg føler meg fortsatt ung .

Myrsnipa skrev:

Jeg gleder meg til å bli 30 (senere i år). Nå har jeg hørt så mange fortelle om hvor mye mer selvsikker, avslappet og moden de føler seg når de bikker et par-og-tredve at jeg bare må komme dit selv.

Man blir jo ikke yngre heller, så da er det vel bare å akseptere at man blir gammel. Kanskje det er akurrat den biten som gjør at dem som er over 30 føler seg mer selvsikker og avslappet og moden. Dem har bare akseptert å seile den veien. Og det er akurrat den biten jeg har problemer med å akseptere!

Jeg hadde ingen trettiårskrise da jeg ble tredve, men da venninna mi ble tredve fikk jeg litt angst for henne som var tretti, uten type og barn. Nå er hun 34 og jeg kjenner fortsatt at jeg har krise på hennes vegne.:D

Ja du sier noe der.. jeg har er jo ferdig med produsere barn og begynner endelig å etablere oss. Så jeg har jo egentlig ingen grunn til å ha krise. Men tanke på å begynne å bli gammel.. det skremmer meg. Ihvertfall når jeg ikke føler meg gammel! Men eh 30 år er da ingen alder!

Estrella skrev:

Har akkurat blitt 36 år og har ikke hatt noen 30 årskrise

Samme her, bortsett fra at jeg blir 36 snaaaaart

Berglijot skrev:

Jeg hadde ingen trettiårskrise da jeg ble tredve, men da venninna mi ble tredve fikk jeg litt angst for henne som var tretti, uten type og barn. Nå er hun 34 og jeg kjenner fortsatt at jeg har krise på hennes vegne.:D

Denne kan jeg signere.

Det er jo å bli 35 som er bøygen, fordi da er man plutselig nærmere 50 enn 20 🙂.

Ben "repeat after me" Murphy

Noen egentlig krise opplevde jeg det ikke som, men jeg grudde meg til å bli 30 fordi vi var ufrivillig barnløse og alle hadde tutet meg ørene fulle med at "man blir jo ikke yngre", "fertiliteten synker dag for dag" etc. Dette med barn var den eneste grunnen til at 30-tallet virket skremmende. Jeg har alltid fått høre at jeg ser så ung ut, noe som plaget meg veldig i mange år, så det er i grunnen godt å bli eldre. Da jeg først rundet 30, var jeg bare lettet over å ha det overstått, og jeg merker ingen forskjell. Nå er jeg 33, har endelig fått barn - og føler meg fortsatt ganske ung. 🙂

Jeg synes i grunnen det var ganske fælt å bli 30, jeg. 🙄

Men nå er jeg 36 og føler meg egentlig yngre enn da jeg var 30 ...

Det eneste jeg har merket er at tannleger, fysioterapeuter, leger osv. plutselig er yngre enn meg.

Benmurphy kom meg i forkjøpet.

Nei, jeg opplevde ingen 30-årskrise. Jeg syntes ikke det var fælt å bli hverken 20, 25, 30 eller 35, og jeg syntes heller ikke det hørtes skummelt ut på forhånd. Jeg jobber sammen med såpass mange smarte og oppegående og morsomme og hyggelige folk som er både 40, 50 og 60 at jeg visste utmerket godt at man ikke trenger å bli hverken kjedelig eller kjip av det. (Men det er jo mulig jeg får en helsikes 37-årskrise utpå vårparten, selvsagt. )