Spinnoff, hvor mange nære venner har du?

Og ja, jeg har blitt sviktet av en nær venn, men det er veldig lenge siden.

Floksa skrev:

Altså venner du stoler 100% på og har kjent gjennom minimum 5 år.
Når jeg mener at tid på vennskapet er et tema så er det fordi det tar tid og bygge opp et slikt vennskap og tidsaspektet viser også noe om at det kommer til å vare.

Og har du opplevd å bli sviktet av en venn du stolte 100% på?

Spinnoff fra tråden om hemmeligheter i parforhold, men vennen må ikke være hemmelig altså

Jeg synes dette er vanskelig jeg.
Jeg har i grunn flere gode venninner jeg kunne ha prata med. Jeg har 3-4 stk fra vgs-tid som jeg stoler fullt og helt på, og som jeg vet ville ha lyttet og vært lojal, og som jeg møter jevnt. Men det betyr ikke at jeg nødvendigvis deler så mye nært ang meg selv av den grunn. Men jeg har blitt "flinkere" i det siste, mye fordi jeg bare må det om de faktisk skal forstå hvordan jeg har det om dagen.

De jeg deler mest med er nok i grunn Haugtussa og Hasselnøtt, og jeg tror kanskje det ikke er en tilfeldighet heller. For det er på en måte lettere å dele noe personlig og nært med noen som jeg ikke omgås med i det daglige, synes jeg. Men det er jo ikke bare derfor så klart, det er jo fordi jeg er trygge på de, og fordi de er typer jeg liker å dele ting med.

I tillegg har jeg jo søstrene mine og Mjau, som jeg stoler veldig på, og som jeg kanskje kan bli enda flinkere til å gi av meg selv til. Jeg har også åpnet opp litt mer på blogg her inne, enn jeg har turt gjøre tidligere.

Men jeg har som sagt mange venninner jeg stoler fullt og helt på.

Det kan være deilig å dele med noen som ikke står nær, f.eks anonymt på et nettforum eller å dele med en person som er en ny-venn. Med noen er det kjemi og fortrolig stemning med en gang.

Jeg har 2-3 venninner fra barneskolen, vi var erteris helt ut videregående. Dessverre blir det jo gjerne slik at studier og samboere på hver sin kant skaper avstand. Da de er hjemme prioriterer de ofte festing i stedet for å besøke en kjedelig småbarnsmor. 😮 De siste årene har jeg funnet noen nye venninner som jeg er veldig glad i, men jeg er overhodet ikke flink nok til å ta kontakt. Plutselig har det gått flere uker. På jobb må jeg være veldig tilstede, blid og tålmodig, og da kvelden kommer gleder jeg meg bare til ungene er i seng. Skjerpings må til ja..

Jeg har 4 nære gode venninner jeg stoler 100% på. Jeg har kjent en av dem i 35 år siden jeg var ca 5 år. To siden jeg var 7 år 33 år siden og den siste har jeg visst hvem var siden jeg var liten men ikke vært venner med henne sånn. Det ble sånn mere i voksen alder da jeg og hun gikk gravide samtidig i 94. wæææææææ jeg er jo gammel blir 40 år nå neste søndag wæææææææ

Jeg har i og for seg mange som jeg "stoler 100 % på" i den forstand at jeg er sikker på at de aldri ville skade eller svikte meg, at de vil meg vel, og at jeg, dersom jeg ønsket det, kan betro meg til dem. Jeg har kanskje 4-5 som jeg selv faktisk ville kunne velge å betro meg til dersom noe var vondt og vanskelig, og i praksis vil jeg ofte ikke velge å betro meg til dem engang. (Og så har jeg en blogg med mange titalls lesere som jeg tidvis også betror meg til, da. )

Jeg har aldri blitt sviktet av en venn jeg har stolt på, det jeg vet.

Jeg trenger da slett ikke ha kjent noen i fem år for å betrakte de som nære venner?

Jeg har mange, til litt forskjellig bruk. Noen som jeg vet at jeg kan dra til når alt er tungt og trist, noen jeg vet alltid er med på moro hvis jeg spør, noen som man kan snakke med om tusen ting i tusen timer, og noen som vet alt om meg.

Det er bare en som har hengt med i mange år, men han er gull verdt. De siste tre, fire årene har jeg blitt meg, og da har jeg også fått ordentlige venner.

Da jeg var veldig singel og alt gikk til helvete oppdaget jeg hvor viktig det var med nettverk.

privat

Jeg har åtte nætr, tre av dem har jeg kjent siden barneskolen, og søstrene mine har jeg jo alltid kjent.
I tillegg kommer den vennekretsen jeg begynner å få her som vi har flyttet til nå, men det er mindre enn fem år gamle venner.
Jeg er heldig 🙂

Ikke så veldig mange. Jeg har alltid vært Bestevenninne-typen, altså at det bare er Oss To. Ellers er jeg veldig åpen om mangt med mange, og veldig privat med det meste ellers.

Det jeg kanskje skulle ønske, er at jeg skulle kommet bedre overens med damene til kompisene til mannen. Det er ikke det at vi er uvenner eller misliker hverandre, men vi er ikke nære eller finner på ting på egen hånd. Jeg henger alltid med gutta på fest, liksom.

Jeg har fire nære venner som jeg føler at jeg kan snakke med alt om og som jeg stoler 100 % på og jeg stoler 100 % på at de vil stille opp for meg ved behov. I tillegg kommer mannen min som den aller nærmeste.

Alle disse vennene er for såvidt ikke gamle venner, som i barndomsvenner, men jeg har hatt de som venner mellom 10 og 5 år.

Jeg har i voksen alder ikke opplevd å bli sviktet av noen nære venner. Som barn og ungdom ja. Men - ikke verre enn at man har børstet støvet av seg og startet på nytt.

En veldig to nære venninner som jeg deler absolutt alt med, som betyr noe helt spesielt for meg.

Mannen min er min absolutt nærmeste fortrolige, vi var bestevenner før vi ble kjærester, og den fortroligheten tok vi med oss i parforholdet også
Bortsett fra ham, så har jeg to nære venner. Bestevenninnen min som jeg har kjent siden vi begynte på barneskolen, og min nederlandske venn som jeg traff på IRC for 15 år siden. Jeg har ikke så lett for å få venner, jeg er litt for sjenert, tror jeg

Har flere, i flere kategorier.
En barndomsvenninne siden vi var 3 år gamle.Det er ca. 42 år siden.
Det er min barndom-ungdom-voksenbestis.

Så er det min søster som er like nære som hun ovenfor, bare en enda mer nær bestis jeg kan si ALT til.

Utenom det en som jeg har vært veldig god venninne med i 24 år. Det er egentlig mannen hennes som er min venn siden jeg var 14-15 år.

Så en venninne jeg har hatt i rundt 7-8 år.

Noen nye har jeg fått, feks LaBanga ( snart 7 år siden jeg ble kjent med), Vimjer ( ihvertfall 5,5 år siden jeg ble kjent med) og Estrella ( 5 år rundt omkring) og Tinka. Tinka ble jeg kjent med for et år siden, men du verden for en god og nær venninne på så kort tid.

Jeg har 6 meget nære veninner. Den ene har jeg kjent siden jeg var 6 år. Vi bor langt fra hverandre, men kvaliteten på vennskapet er alikevel fantastisk. Vi sees hver gang jeg er "hjemme" og hun er nok den som kjenner meg aller best her i verden, det har vel noe med at hun kan hele livshistorien min...
De andre 5 bor i samme by som meg, 2 av de har kommet til i de siste 5 årene. Dette er mennesker jeg trives med, har det gøy sammen med, har fine samtaler med, og som jeg klarer å åpne meg for. Flotte, reflekterte, omsorgsfulle mennesker. Jeg er heldig!

Og så har jeg en del andre venner, og alle fyller sin "funksjon".

Ingen.

Egentlig bare 1.

Men jeg har 2 som jeg føler er nærmest meg nå, men som jeg bare har kjent i 1,5 år. Det er de jeg snakker med daglig og deler det meste med, men kanskje ikke alt. Den gode gamle bestevenninna får nok høre litt dypere ting, men vi snakkes ikke så innmari ofte (kanskje 0-2 ganger per uke), og er ikke sammen så enormt mye.

I tillegg har jeg en 4 stk som jeg har kjent lenge og føler meg relativt close til, men ikke veldig.

(De eneste som får høre så og si alt er et annet diskusjonsforum. Jeg er et nettmenneske. )

Jeg har 3 nære bestevenninner. To har jeg vært venninne med i 26/27 år og den aller nærmeste etter mannen har jeg vært venninne med i 13 år.

Ingen. Eller mannen gjelder vel kanskje, men siden forholdet hangler skikkelig så kan jeg vel ikke akkurat regne med han heller.

Situasjonen er ikke slik jeg skulle ønske den var. Jeg skulle gjerne hatt noen få, nære venner, men av en eller annen grunn har jeg mange og mer perifere. Min beste venninne er søsteren min, ellers har jeg 3-4 studievenninner jeg treffer regelmessig, en barndomsvenninne som jeg bare en gang i blant snakker med (hun bor et stykke unna, og jeg føler at vi har sklidd fra hverandre), en studievenninne som jeg så gjerne skulle hatt nærmere, men som jeg ikke er så flink til å holde kontakten med (jeg er ikke glad i å snakke i telefon, og hun er ikke på Facebook), 4-5 naboer med barn på samme alder, hvorav den ene er ganske nær. Ellers har jeg noen jeg anser som ganske nærme fra diverse barselgrupper; 5-6 stykker.

Så, joda, jeg har mange bekjente, egentlig, men for de som står meg nærmest, står ikke jeg dem nærmest. Jeg har savnet et bestevenninneopplegg, er det vel jeg prøver å si. 🙄