Har du blitt paraplyskadet?

Nuhtildags er det mengder med paraplyer i gatene, og å komme seg gjennom hordene med livsfarlige våpen i øyehøyde er en spissrotgang uten like. Jeg har fortsatt begge øyne i behold, men det må da skje noen ulykker der ute?

Waaaait for it, det kommer poll!

Nei. Jeg har aldri blitt skadet, jeg kjenner ikke noen som er blitt skadet og jeg kan ikke tenke meg at jeg har skadet noen heller.

Bergenser og erfaren paraplybruker.

Men ellers er jeg sydvestilhenger også. Kjempepraktisk.

Nei, men jeg kjenner noen. Og jeg har sydvest.

Jeg har fått en paraplyspile i øyet en gang. Jeg stemte ja, selv om jeg ikke ble spesielt skadet av det.

Jeg har ikke sydvest, men jeg har regnjakke.

Jeg kjenner ikke noen (dessverre) og ikke har jeg skadet noen heller, hverken med paraply eller annet. (Muligens bare med fravær av prikker noen hadde fortjent.)

Ellers er sydvest en fin ting.

Som bergenser kan jeg tommelgrepet, og har aldri skadet noen med paraplyen. Selv om det faktisk var nære på her om dagen da en som gikk foran meg plutselig bråsnudde uten forvarsel.

Jeg savner alternativet "Nei, men jeg er noen. " Hvordan kunne du glemme det egentlig?

noen skrev:

Jeg savner alternativet "Nei, men jeg er noen. " Hvordan kunne du glemme det egentlig?

Som innbygger i Regnbyen på ellevte året behersker jeg selvsagt tommelgrepet. Jeg skader ingen og blir ikke skadet. I Oslo, derimot. Der er det mange som ikke behersker hverken tommelgrep eller standard vipp mot høyre ved møte.

Hva er tommelgrep? :fra østlandet:

Sikkert like greit at jeg har sydvest. Jeg visste ikke engang at det var regel om å vippe mot høyre.

Nei, men jeg sendte med 7-åringen en paraply som kan åpne og lukke seg bare ved å trykke på en knapp i dag. Hun var strålende fornøyd, men når jeg nå leser om paraplyskader innser jeg at det kan ha vært en tabbe....

Tommelgrepet?

noen, alle vet da at du er noen.

Nei, og ikke har jeg skadet noen heller.

nei, men jeg kjenner noen.

Tommelen skal stå rett opp langs stangen, ikke rundt håndtaket. Det er den eneste stabilisatoren man har i plutselige vindkast.

Altså IKKE sånn:

Nei, men jeg holdt på å fly avgårde med en engang i New Orleans. I USA er nemlig også paraplyene gigantiske, så de eneste vi fikk tak i var på størrelse med en grei hageparasoll. Ett vindtkast tok min, og jeg ble hengende etter mens jeg måtte løpe i vill fart og hold på å lette og dermed få en billig flytur til Cuba. Høvdingen skrek. "SLIPP PARAPLYEN!", men det ville jeg jo ikke, den var jo helt ny.

Men slik:

Nei, men så er jeg sjelden ute i gatene i regnvær og tror knapt jeg eier en paraply selv.

Hva man lærer på FP altså.

Jeg har nok syndet når det gjelder tommelgrepet. Men nå kan jeg.