Når dere rygger: Bruker dere speil eller kikker dere ut bakruta?

I forrige uke hadde jeg besøk av ei søster, og en gang da vi var ute og kjørte måtte jeg rygge et godt stykke. Jeg rygger så godt som alltid på speila, jeg fikser ikke å vri nakken så mye og kikke ut bakruta.
Søstra mi var imponert over at jeg greide å rygge på speila, hun kikker visst bare bakover.

Hva er mest vanlig? Hva gjør du?

Poll kommer.

Kikker bakover og justerer med sidespeilene.
Vi har en litt mørk oppkjørsel og ny bil med fancy bare ett ryggelys, og da duger ikke speilene.

Men jeg er sinnsykt god til å rygge da!

Speil. Jeg ser bak hvis jeg må rygge lengre strekker og gjerne ha litt fart, fx komme meg opp bakken til bhg når det er for glatt til å kjøre riktig vei oppover.

Jeg kikker både ut bakruta og i speilene når jeg rygger med Touranen. Jeg er livredd for å rygge på noe. Og er svært forsiktig når jeg rygger. Jeg lukker også opp døra og kikker bakover om det er nødvendig.

Når jeg kjører den store Caravellen, så må jeg bare bruke speil, fordi det ikke går an å se ut av bakruta, pga. sotete ruter og rullestolheis.

Må åpne døra av og til også for å kikke ut, men det er speilene som blir mest brukt når jeg kjører den bilen.

Før brukte eg aldri, aldri speil. Eg fekk det ikkje til; risikerte å havne i grøfta. Så fekk vi oss ein Touran, og eg måtte pent lære meg å bruke speil. Så eg gjer det nå, men syns det er ubehagelig. I starten rygga eg nærmare og nærmare kanten, sjølv om eg brukte speil. Heilt sært. Føler meg absolutt tryggast når eg ser bakover.

Stort sett ser jeg bakover, men det kommer litt an på forholdene. Jeg misliker å rygge.

Bruker stort sett speil.

Jeg begriper virkelig ikke hvordan noen kan rygge bare ved hjelp av å se ut av bakruta? Hvordan i hule klarer dere å bedømme avstand på begge sider, hvis dere ser rett bakover??

Jeg rygger omtrent KUN etter speil, og det er da superenkelt å se om man får inn bilen i ei luke der det kanskje er litt trangt.

Skal jeg rygge en lang strekning ser jeg ut bakvinduet, ellers bruker jeg vel begge deler omtrent like mye.

Mye speil, men for å være ærlig rygger jeg også ganske mye ved bruk av ryggesensor.

Jeg bruker forresten ofte refleksjonen i butikkvinduer når jeg skal lukeparkere

Tjorven skrev:

Mye speil, men for å være ærlig rygger jeg også ganske mye ved bruk av ryggesensor.

Her også.

Jeg bruker stort sett speilene men tar meg også en titt bakover sånn for å være helt sikker. Har en Caravelle med store gode sidespeil mens det ikke er like lett å se ut bakruta pga bilstoler osv.

Nå som vi er på den siste justerinen på DuoLogicsetet så er det vanskelig å se ut bak. Bruker derfor mest speil i den bilen. (Og ryggesensor). I den lille bilen, uten bilseter bruker jeg begge. Stemte at jeg bruker speil mest fordi jeg kjører mest med den store bilen.

Inn i trange luker synes jeg det er praktisk å bruke speil, om jeg skal rygge et lengre stykke eller med tilhenger så ser jeg bakover.

Jeg rygger så og si kun utelukkende etter speil, det har jeg gjort i åresvis.

Bruker så og si bare bakruta.

Det kommer an på hvilken bil jeg kjører, hvordan jeg rygger. Nå kjører jeg stort sett kassebilen, og der ser jeg ikke ut av bakruta, da den er dekket av rullestolrampa. Ergo rygger jeg bare ved hjelp av speilene. Kjører jeg forden, rygger jeg ved hjelp av både speil og ved å se ut bakruta.

Og jepp - jeg kan rygge.

Jeg bruker begge deler like mye.

Det kommer helt an på hvor jeg rygger, hvor langt jeg skal rygge osv. Jeg er altså i stand til å rygge på begge måter. 😀