Dere som tror på Gud

Jeg deler Fnattens syn på arvesynd, og stiller de samme spørsmålene.

Hattifnatten skrev:

Av nysgjerrighet lurer jeg på om du mener at mennesket er grunnleggende godt? Altså siden du mener at det med arvesynd er et menneskebilde som du tar avstand fra. Hva er da det onde som skjer? Hvor kommer det fra? Jeg synes det er ganske interessant sånn filosofisk.

Er lat og siterer meg selv.

Zoë skrev:

Jeg tenker på "gud" som en guddommelig kraft, og vi er alle en del av denne guddommelige kraften - det er vårt "indre", sjelen vår, kjernen i selvet.
Når mennesker fjerner seg langt nok fra sin indre kjerne, blir det ubalanse i livet, og blir denne ubalansen stor nok, fører det til negative eller skadelige handlinger.

Hattifnatten skrev:

Forstår jeg deg rett i at du mener at det er ubalansen som er opphav til det vonde som skjer mennesker i mellom? Har mennesket ansvar selv for at det stadig lever i denne ubalansen? Er det mulig for et menneske å leve helt i tråd med denne indre kjernen?

Ja,ja og ja.

Fin tråd! Har diskutert endel av dette de siste to nattevaktene mine med en åpen og troende kollega. Kommer sterkere tilbake.

Jeg vil kommentere arvesynd - det er en bra dag i dag å kommentere det på.
Jeg vet om en mann som er sønn av en gammel nazist. Han er mishandler selv. Hans bestefar igjen var alkoholiker.

Det er arvesynd for meg - en evig runddans med omstendigheter som gjør at mennesker går i fella om igjen og om igjen og tar de gale valgene, gjør de onde handlingene. At mennesker ikke er utstyrt for å greie å leve opp til et ønske fra seg selv som lite, krenket barn om å aldri bli sånn selv - også blir man voksen og helt lik som den man ville differere fra.

Jeg er jo ikke kristen og tror ikke det finnes noen Gud. Ihvertfall ikke noen som er bare snill.

Derfor er det kanskje lettere for meg å ikke tro mennesket er hverken godt eller ondt heller.

Jeg tror vi er mennesker - vi er noen skapninger med noen sett egenskaper. Noen har temperament som er sterkt og vil i enkelte settinger overleve takket være det, mens i andre settinger kan det gjøre livene deres svært vanskelig. Noen har andre egenskaper som gjør at de lever høyt elsket og er blide og glade og får god feedback på det - mens de egenskapene i andre settinger fort ville latt dem sulte ihjel utenfor den innerste sirkelen rundt matfatet.

Vi er rett og slett ulike og ulike egenskaper i ulike settinger gir bedre og dårligere resultater - mye basert på at settingene er en del tilfeldig fordelt.

Ofte drar vi med oss dårlige settinger i en slags arv fra generasjonene før oss, men for meg blir det galt å trekke skyld inn i dette.

Jeg mener dog at vi har ansvar fra vi blir store nok til å være selvstendige i å ta et oppgjør med evt bakgrunn og ta bevisste valg for å bli bedre mennesker. De som i såpass voksen alder ikke velger å være seg bevisste dette og strebe etter å bli så bra mennesker for seg selv og andre som de kan - de begår det jeg hvis jeg var kristen ville kalt for synd. Mitt begrep vil vel heller være urett. Og begrepet urett for en gammal raddis - det er ikke pent.

Jeg tenker mye av deg samme som deg Smilefjes. 🙂
Samtidig så så jeg et svært interessant program for litt siden, hvor man tok for seg arv og miljø, hvor man i enkelte tilfeller nærmest er "født til å bli kriminell". Det viser seg nemlig at man har funnet en del gener (eller feil på gener) som går igjen hos tunge kriminelle og når de sammen med et dårlig oppvekst miljø (fattigdom og dårlig kosthold) er til stedet hos et menneske, så er faren for at den personen blir kriminell ekstremt stor. Dvs at man i mange tilfeller nå diskuterer om man faktisk har fri vilje. En del forskere mener at i enkelte tilfeller så har man ikke det, fordi biologisk sett så er det noe galt med evnen til å skilne rett fra galt.

Jeg tror at mennesket er såpass komplekst at det er umulig å snakke om god og ond. Jeg tror litt mer på mye av det som ligger til grunn i asiatiske religioner - ying og yang. For å oppleve det gode, så må man også ha noe av det onde.

Hattifnatten skrev:

Mex.. Interessant at du nevner asiatiske religioner. Jeg skjønner ikke helt hva du mener i forhold til godt og ondt som balanse i forhold til YY-prinsippene. Har du noen referanse i asiatiske tekster hvor det uttrykkes at det onde er nødvendig for det gode? Slik jeg leser Tao Te Ching og andre tekster som brukes som grunntekster for YY er det tomheten som blir målet.. Jeg synes YY og prinsippene bak er utrolig spennende og det finnes en del kristne tenkere som på mange måter ligger tett opptil tankegangen i TTC. Thomas Merton er et eksempel. Kenoseteologi kalles det på fagspråket.

Nå har ikke jeg studert asiatiske religioner, men taoismen har jeg en viss kjennskap til. Her er et uttdrag som beskriver yy:

I taoismen er yin og yang det kosmiske symbolet for den opprinnelige enhet og harmoni slik denne enheten kommer til uttrykk i den dualistiske verden og betegner dermed også den regulerende kosmiske kraft i tilværelsen. Yin-yang diagrammet viser tilværelsens negative og positive krefter som ikke kan eksistere uavhengig av hverandre. De to kreftene veksler med hverandre hele tiden. Etter hvert som yang øker, vil den til slutt nå sitt maksimum for deretter å bli overvunnet av yin som så øker til yin har nådd sitt maksimum, og så fortsetter runddansen. Dette kan lignes med vekslingen i årstidene: om våren kommer solen stadig høyere på himmelen med den følge at lys og varme øker (økning av yang) inntil solen når sin fulle kraft ved høysommer. Deretter avtar lyset og varmen utover høsten og mørket og kulden overtar (yin øker) inntil dette aspektet når sitt maksimumspunkt ved vinterstid. Dermed overtar yang-innflytelsen med ny vår og sommer, og slik fortsetter den naturlige sykliske prosessen. Det tilsvarende observerer man hver dag når dagslys og nattemørke veksler. Også godt og ondt inngår i den samme vekslingsprosess. De er forbundet med hverandre slik at kimen til det ene allerede er potensielt til stede i det andre.

Hentet herfra: http://www.love.is/roald/yinyang.htm

Jeg har ikke jobbet meg gjennom hele tråden enda......veldig spennende tema, jeg skal nok komme med mine tanker etterhvert, men dette "diktet" sier det meste egentlig.


[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]

[/CENTER]