Spinoff - er du redd for å bli matforgiftet?

Nei, ikke egentlig redd, men jeg er kanskje litt forsiktig med maten når jeg er ute og reiser, skeptisk til iskrem i varme strøk og sjekker nok at kyllingen er gjennomstekt.
Har blitt ordentlig matforgiftet bare en gang, i Marrakech, men det gikk jo over etter et par dager det også.

Finni skrev:

Nei.
Ellers har jeg blitt skikkelig matforgiftet en gang, for mange år siden, og var syk i et par døgn. Det var på en datidens mest "inn" resturantene i Stavanger.

Hvor da? :nysgjerrig:

Forresten, det var en lang stund jeg ikke bestilte is i kjeks i italia, bare i beger, etter å ha fått en kjeks full av insekter en gang. :urk:

Jeg er temmelig fryktløs og har spist deilige ting på rare steder. Jeg er kun blitt matforgiftet en eneste gang og det var kjøtt i fløtesaus i Spania.

Jeg spiser ikke kuleis i Norge hvis kiosken ser uhygienisk ut og isen ser ut som den har vært smeltet og frosset igjen. Mye kjipt på den fronten. Det visuelle betyr mye for meg når jeg skal spise, det som ser udelikat og ufriskt ut er det som får meg til å styre unna.

Nei jeg er ikke redd for det. Men nå når f.eks det blir tilbaketrukket salatblandinger unngår jeg de en liten stund.

Jeg har relativt sart mage, og er derfor ganske forsiktig. I tillegg til å ha blitt matforgiftet et par ganger kan jeg reagere på fet mat, sterk mat eller mat med melk i. Jeg spiser sjeldent om jeg vet det er langt til en do. Roadtripper i rare land er dermed ypperlige slankekurer for meg.

Nei, men jeg forsøker virkelig å redusere risikoen til et minimum når jeg er på trekking. En ting er å bli matforgiftet mens man bor på hotell og har både seng og do innen rekkevidde, en helt annen sak er å slite seg oppover bratte fjellsider i timevis mens man slåss mot diare, kvalme og energitap. Det er ikke mye moro. Derfor tar jeg det jeg kan ta av forholdsregler; vaksinasjon, vannrensetabletter, unngå matvarer av egg, melk, rå grønnsaker, og spise det som er vanlig på stedet jeg oppholder meg. Skrelle min egen frukt, drikke mye te og suppe.

Jeg er aldri redd for å bli matforgiftet på fast feriebosted. Magen min tåler ganske mye innen norsk bakterieflora, tror jeg, i hvert fall har jeg aldri mageknip og tåler alt fra mengder med ukokt kål til eplekart.

Jeg ble faktisk alvorlig matforgiftet da jeg var barn. Ble så syk at jeg mistet bevisstheten, midt i Rødehavet og det på et skip uten lege ombord. Vet ikke hvor lenge jeg lå slik, men jeg var i hvert fall i stand til å stå på beina da vi nådde Kuwait. Der måtte jeg innom sykehuset en tur, men bortsett fra at jeg måtte gjennom et stort, hvitt telt og ta tempen i munnen, - noe jeg motsatte meg på det sterkeste da jeg selvsagt ikke ville ha noe i munnen som hadde vært innom rompa til tusenvis av andre - husker jeg ikke stort fra det besøket. Måtte følges opp av legen hjemme i lang tid etterpå.

Når jeg sier at jeg ikke er redd for å bli matforgiftet, betyr ikke det at jeg ikke tar en del forholdsregler i områder der jeg vet det er økt fare for f.eks. giardia eller annet snacks som kan gjøre deg langtidssyk. Jeg er jo ikke dum heller.

Jeg har aldri opplevd å bli syk av mat (som jeg vet om) med ett unntak - da jeg brøt den for turen selvpålagte "ikke-spis-kjøtt" på et sted i Tibet for mange, mange år siden og spiste noe kyllinggreier fordi det var det vi fikk. DA var jeg sjuk da...

Sørger for å ha meg alt som skal til for god håndhygiene på tur og holder meg unna de verste matsortene da. Her hjemme tenker jeg ikke over det. (men spiser stort sett ikke kaker, siden det var der diskusjonen begynte)

Jeg er ikke redd. Jeg har blitt matforgiftet én gang, og det var en skrekkelig opplevelse, men det har ikke skremt meg. Jeg tar vanlige forholdsregler hjemme og på reise, og velger å satse på at det holder.

Jeg har ikke blitt dårlig av noe mat så lenge jeg kan huske og har ikke nevneverdige bekymringer i forhold til å bli det heller. Men jeg er allikevel nøye på at kjøtt etc. stekes godt før det spises, uansett egentlig, men kanskje spesielt når jeg er i utlandet osv.

Jeg har blitt matforgiftet på ordentlig (ikke sånn "syk i ukevis", bare "skikkelig dårlig i et døgn") bare én gang, og det var på en ganske bra restaurant i California. Etter det har jeg mistet litt lysten på å bestille kjøttdeigretter, men jeg er ikke redd for matforgiftning sånn ellers.

Da jeg var på Rhodos mens jeg var gravid med storebror, var jeg veldig forsiktig, men ellers har jeg ikke vært spesielt forsiktig, hverken i inn- eller utland. Jeg spiser ikke hva som helst altså, men er kun forsiktig med sånt som guidebøker og annen informasjon legger vekt på.

I Norge tar jeg for gitt at ting er på stell. Kanskje litt naivt, men det har gått fint så langt.

Nei, det er jeg ikke, og stort sett spiser jeg det meste.

Jeg er vill og gal å spiser alt jeg kommer over. Har overlevd muggene lefser hos en gammel tante og vi spiser kjøtt fra dyr vi har slaktet selv, ute i gårdsplassen, uten gjennomsteke, drikker melk rett fra kua og har egene høner.
Har vært matforgiftet noen få ganger og da har det vært via mat som skal være trygg.

Jeg klarte å stemme feil. Jeg har sjelden blitt matforgiftet og er ikke bekymret og så klarte jeg å stemme at jeg var bekymret.

Jeg har opplevd å bli veldig syk i Afrika. Da hadde jeg vært veldig forsiktig, men tilslutt ble jeg dårlig likevel, og da var jeg faktisk fryktelig dårlig. Det er noe av det vondeste jeg har vært med på. Men ellers har jeg spist mye rart og har holdt meg frisk, så jeg tror på å utsette magen for små sjokk av og til, så klarer den de større også.

Den eneste gangen jeg har blitt matforgiftet, var etter å ha spist i kantinen i kommunehuset i Bærum.
Når jeg er ute og reiser, tar jeg selvsagt forholdsregler, men jeg spiser det jeg har lyst på.

Jeg er nok i øvre del av forsiktighetsskalaen, noe som bunner i en generell frykt for smitte og matforgiftninger, og at jeg er allergiker som trenger å vite noe om hva jeg spiser og hvordan den er tilberedt.

Jeg har følsom mage, men mest pga. ting jeg ikke tåler (laktose, skalldyr), og ellers er jeg fryktløs. Jeg trodde ved et par anledninger at jeg ble matforgiftet, men det viste seg å være at jeg ikke tåler noe som helst med skalldyr, noe som må ha utviklet seg over tid, ettersom jeg har elsket skalldyr hele livet. Matforgiftning er som regel ikke i tankene mine i det hele tatt.