Hadde du sagt noe?

Jeg hadde ikke sagt noe, men jeg hadde blitt ganske paff.

Den var frekk. Jeg hadde nok ikke sagt noe, men hadde blitt ganske så paff.

Er det ikke bedre å si at man synes det er en smule over streken enn å gå rundt å være "kjerring" å "tenke sitt", da?
Jeg mener det er mye mer "ærlig". Kall det gjerne realt.
For meg blir det feil å gå rundt å skule på noen i stedet for å ta opp ting på en ordentlig måte.
Dette handler ikke om den stakkars bolla, men om en stemning man kanskje vil unngå på jobb?

Min første kommentar var egentlig litt tullete, og jeg mente den en smule tullete.
Men jeg hadde kanskje spurt: " Hadde du også med deg boller? Jeg finner ikke de to jeg hadde, skjønner du..." Og sett an reaksjonen.
Om hun da bare sier: " Nei, jeg tok en av deg!", hadde jeg svart noe sånt som at: " Jeg hadde satt pris på om du spurte først. Jeg synes det er greit når det kommer til det meste som handler om ditt/mitt. Så slipper vi misforståelser". Eller noe sånt. Gjerne med et smil og en snert av humor for å ta brodden, på en måte...

Jeg ville analysert hvorvidt det var rom for misforståelser av eiendomsrettighetene til bollene. Kunne det misforstås at det var dine private boller og ikke boller innkjøpt til fellesskapets gleder? Litt avhengig av situasjon så kunne jeg kanskje sagt: "Værsågo'!" eller "Smakte bollen?" i en overtydelig tone. Det hadde vært lettere å si noe hvis vedkommende forsynte seg mens jeg satt der, tror jeg.

Jeg hadde sikkert blitt enormt irritert, og muligens sagt noe som:"Om du ville ha en bolle, så er det bare til å spørre ."

Det var da utrolig frekt gjort. 😱 Siden bolleposen hadde ligget der lenge og du ikke hadde budt posen rundt var det vel klart at du ikke hadde tenkt dette som felleseie. Da er det jo rett og slett stjeling. Hva blir det neste vedkommende får lyst på? Mobiltelefonen din? Jakka di kanskje?

Jeg vet neimen ikke hva jeg hadde sagt eller gjort. Jeg tror jeg ville blitt så satt ut at jeg ikke hadde fått sagt noe der og da, men hadde jeg fått sagt noe ville det ha blitt veldig tydelig for vedkommende at dette var uakseptabel oppførsel. 😡

I slike situasjoner er jeg ofte såpass impulsiv at jeg mest trolig hadde plumpet ut med: "Hæ? Tok du bollen min?". Og det er jo egentlig et kurant spørsmål?

torsk skrev:

I slike situasjoner er jeg ofte såpass impulsiv at jeg mest trolig hadde plumpet ut med: "Hæ? Tok du bollen min?". Og det er jo egentlig et kurant spørsmål?

torsk skrev:

I slike situasjoner er jeg ofte såpass impulsiv at jeg mest trolig hadde plumpet ut med: "Hæ? Tok du bollen min?". Og det er jo egentlig et kurant spørsmål?

Hadde det vært mat hadde jeg nok gjort dette jeg også. Men ikke på snop.

Er det mulig???!!!! Er det noen som forsyner seg av andres mat på en slik måte altså? Tror jeg hadde begynt å le....Det er jo en helt håpløs oppførsel!

Jeg hadde nok ikke sagt noe. Men bare lært at man ikke lar mat ligge framme. Jeg har dessverre lært "the hard way" og folk ikke respekterer ditt og mitt. Jeg måtte slutte å ha pålegg i kjøleskapet på spiserommet, fordi det jevnt og trutt ble oppspist. Ikke bare en engangsforeteelse, og hvem det nå enn var tok seg til og med friheten av å åpne uåpnede pakninger. Og selvsagt var alt merket behørig med sprittusj, så vedkommende visste godt at det var mitt.

Hvis jeg hadde sagt noe hadde jeg valgt den helt direkte varianten: "Tok du bollen min?" Det jeg hater mest av alt er varianter som "værsågod", "Håper det smakte" og andre åpenbart spydige utsagn.

Når jeg tenker meg om har jeg EN gang kommentert, og da gjaldt det noen som hadde tatt pålegget mitt, og satt med det ved lunsjbordet. Jeg lette og lette i kjøleskapet uten å finne pålegget, og tok derfor et annet av mine egne pålegg, og satte meg ved bordet. Plutselig ser jeg navnet mitt lyse på smøreosten et par plasser lengre ned ved bordet. "Kan jeg få osten min?" spurte jeg - hvorpå vedkommende ikke en gang reagerte. Jeg brukte navn, og gjentok spørsmålet - før hun motvillig sendte meg osten, som var nesten oppspist. "Når jeg setter navnet mitt på så er det fordi det er min ost. Du kan gå i butikken og kjøpe din egen" sa jeg kvasst. Hun himlet med øynene, og reiste seg og forlot med maten sin, uten et ord.

Folk er utrolig frekke.

Jeg hadde sagt UUUUUÆÆÆÆÆ!!!HUN SPISTE BOLLA MIIIIII!!! UUUUÆÆÆÆ!!!!!

Jeg hadde nok ikke sagt noe. Men kun fordi jeg er en pyse på slike ting. Jeg synest faktisk det var frekt!😡

Høyt og tydlig: "Ha ha! Noen har spist en av de muglete bollene som jeg skulle kaste! Håper ikke vedkommende blir dårlig ..."

bina skrev:

Hvis jeg hadde sagt noe hadde jeg valgt den helt direkte varianten: "Tok du bollen min?" Det jeg hater mest av alt er varianter som "værsågod", "Håper det smakte" og andre åpenbart spydige utsagn.

For min del så ville det vært humoristisk ment - ikke spydig - ettersom jeg ville tatt utgangspunkt i at det var en feiltakelse - ikke at folk er "utrolig frekke". Har enda til gode å møte "utrolig frekke" folk i RL.

torsk skrev:

I slike situasjoner er jeg ofte såpass impulsiv at jeg mest trolig hadde plumpet ut med: "Hæ? Tok du bollen min?". Og det er jo egentlig et kurant spørsmål?

Nabojenta skrev:

Høyt og tydlig: "Ha ha! Noen har spist en av de muglete bollene som jeg skulle kaste! Håper ikke vedkommende blir dårlig ..."

Den var god!!

Nabojenta skrev:

Høyt og tydlig: "Ha ha! Noen har spist en av de muglete bollene som jeg skulle kaste! Håper ikke vedkommende blir dårlig ..."

Egentlig veldig morsom!

Det jeg synes er mest irriterende, er at småfrekke folk bare kan fortsette å ta seg til rette fordi vi andre ikke helt vet hva vi skal si eller gjøre...

Veronal skrev:

Har enda til gode å møte "utrolig frekke" folk i RL.

Seriøst? Heldig du har vært da.