Liten skole eller stor skole?

Er det noen ulemper med å ha barn på en liten skole? Altså hvor det er få elever?

Syns dere det er best at de går på en stor skole eller en liten skole? Får de bedre tilbud på en større skole? Får de bedre resultater hvis de går på en mindre skole for de får bedre hjelp?

Jeg tror det er fordeler og ulemper ved begge deler, og hva som passer best kommer an på barnet.

På en liten skole vil lærerne ha mulighet til å følge opp elevene bedre, og det er oversiktlige forhold. På den andre siden er man stuck med en veldig liten gruppe å velge kamerater fra, og passer man ikke inn kan det bli ganske fælt. I tillegg kan fagmiljøet være lite attraktivt for gode lærere.

En stor skole kan ha et attraktivt fagmiljø, flere tilbud og en større gruppe å velge kamerater fra, men mindre ressurser for lærerne og mindre oversiktlig.

Jeg tror ikke resultatene automatisk avhenger av hvor stor skolen er.

Vi har "valgt" en stor skole (det er den vi sokner til), og trives godt der.

Det kommer vel mer an på skolen enn på størrelsen tror jeg, selv om det er en åpenbar risiko med veldig små skoler - det kan være lite utvalg av venner der. En stor skole kan være stor og uoversiktlig eller den kan være god og bra organisert. Størrelsen på skolen har ikke så mye å si når jeg vurderer om mine barn kan gå der, layout og rykte betyr mer. Da min eldste skulle begynne, var jeg veldig skeptisk til nærskolen vår. Det er en åpen skoleløsning. Han hørte tidvis litt dårlig. Vi var på besøk, snakket med rektor og så en skole med rimelig greit med ressurser, lite problemer og som var svært veldrevet. I ettertid er vi så der fornøyd med valget, skolen er god nok, men vi burde kanskje ha gjort som vi vurderte og la han begynne ett år før på en privat skole.

Jeg tenker at det er forskjell på liten og liten. Selv gikk jeg på en barneskole hvor vi var 3-5 elever i klassen, og sånn 20-25 på hele skolen. Det skal jeg aldri utsette noen unge for. Elendig fagmiljø, lærere som hadde jobbet der i hundre år uten noen input, fint lite valgfrihet i forhold til omgangskrets, flere klassetrinn i samme klasserom etc.

Utover det er inntrykket mitt fra mye jobbkontakt med skoler at det ikke behøver være noen kvalitetsforskjell på skoler med fem-seks parallellklasser og de med to.

Kommer an på skolen tror jeg.

Våres går på en ganske stor skole og begynner straks på en enda større
skole, det som er fint med den nye skolen er at de har delt skolen i to.
1-4.trinn holder til på egen del og har egen skolegård og 5-7.trinn er for
seg og har forbud mot å være hos de yngste og omvendt.
Derfor føles det som mindre der enn på den skolen de går på nå som 1-7.trinn er om hverandre.
Gjenstår og se om skolen og lærere er like bra som første intrykket, det var kjempebra!

Jeg tror heller ikke kvaliteten er så størrelsesavhengig. Man finner nok gode/dårlige skoler over hele skalaen.

Men foreløpig er vi veldig fornøyd med den lille skolen vår (rett over 300 elever), og for vår del tror jeg absolutt en liten skole vil vært å foretrekke. Hvertfall barneskolen. De er 12 elever i podens klasse. God voksentetthet, oversiktelige forhold, god økonomi, og et tett, lokalt miljø.

Jeg synes det er en fordel med et godt utvalg av lekekamerater. Min går på en relativt liten skole (200 elever), men det er likevel 46 førsteklassinger (stort kull) - så det blir ikke for lite. Hva tenker du på som lite?

Jeg tenker et klassetrinn som har ca 30 elever, delt på to klasser...

Vi vuderer å flytte, å vi kan da velge mellom to forskjellige skoler. Den ene skolen har en A klasse som har 11-12 elever og en B klassen som har rundt det samme også.
Så vil tro det er kanskje rundt 188 elever på den skolen. Litt usikker på om alle har to klasser på hvert trinn.

Så har vi den andre som har 260 elever (ikke så stor skole men stor nok)

Den som har flere elever har et litt dårligere rykte på seg. kjenner ikke så godt til noen av de.

Men er redd jenten min ikke skal finne seg noen å være med når det kun er 11 elever der og kanskje ikke så mange jenter.

Men så tenker jeg at kanskje ungene får mer hjelp hvis de ikke er så mange i klassen.

Jeg vil ikke tro at antallet elever har noe å si for skoler på den størrelsen der.

Vår skole er ganske liten. Litt over 100 elever i år, på trinnet til eldste er de 15. De har absolutt både fordeler og ulemper. Alle blir sett, det er bra. Miljøet er på topp, alle kjenner alle, også på tvers av trinnene. Det er lite mobbing. Alle elevene kjenner alle lærerne, så de får sjelden ukjente vikarer. Utstyret på skolen er bra, de har nok datamaskiner, nok bøker, smart-tavler i alle rom osv.

Jeg tror problemene kommer først og fremst hvis man har et barn som ikke er helt A4. Skolen har rett og slett ikke personale eller ressursser til de elevene som trenger litt ekstra, hvertfall er det det inntrykket jeg har. Jeg kjenner et par stykker som har barn med utfordringer som har valgt å bytte til større skoler.

Rose skrev:

Men er redd jenten min ikke skal finne seg noen å være med når det kun er 11 elever der og kanskje ikke så mange jenter.

Men så tenker jeg at kanskje ungene får mer hjelp hvis de ikke er så mange i klassen.

I klassen til eldste er de fem jenter. Så langt (4. Klasse) har det gått over all forventning, og alle er veldig gode venner. Så det behøver ikke å være et problem. Alle jentene leker mye med guttene også.

I utgangspunktet synes jeg en skole bør ha minimum 100 elever for at det skal være noe sosialt spillerom og et fagmiljø å snakke om. Men jeg mener også at skoler større enn 3-400 bør være veldig godt organisert for å ikke bli uoversiktlig og utrygg for elevene. På barnetrinnet mener jeg personlig at trygghet og gjennomsiktighet er viktigst, og at en skolestørrelse på 150-250 er ideell.

De er forresten ca 30 på trinnet til eldstemann. Jeg synes det er ganske nær-perfekt trinnstørrelse. De er bare 6 jenter i den klassen, jeg har ikke inntrykk av at det er noe problem.

Vår skole har rett under 400 elever. I min datters klasse (1. klasse) er de 16 elever, 9 jenter og 7 gutter. Det er en passe størrelse på både skole og klasse synes jeg, mange nok elever til at de finner seg noen gode venner.

For øvrig, så er det ikke nødvendigvis noe forhold mellom gruppestørrelse og skolestørrelse, hvis ikke skolen er så liten at det bare er én gruppe på trinnet. Det handler mer om organisering og delingstall på den enkelte skole.

Jeg gikk i min tid på en barneskole med ca 60 elever og vi var en stor klasse som var 11. Humrer litt når jeg ser at skoler med 200-300 anses som små.

Jeg tror som mange av de andre at det er fordeler og ulemper med begge deler. Største ulempen er om man har barn som trenger noe ekstra eller som av en eller andre grunn ikke finner seg til rette i gruppa. Finnes liksom ingen alternativ.

Vår skule er liten, ca. 50 elevar, og det har heilt klart sine fordeler og ulemper. Men foreløpig er fordelane absolutt størst. Skulen er oversikteleg, og alle elevane vert "sett" av lærarar og anna personal. Barna samarbeider på tvers av alder, og det er lite mobbing og utestengelse. Lærarane er svært opptatt av etterutdanning, og skulen har fleire gongar deltatt i studier og prosjekt ang. læringsmiljø og heim/ skule- samarbeid. I år er skulen med som pilot- skule når det skal utarbeidast nye retningslinjer for betre læring.
Personalet driv med etterutdanning og kursing, og er heile tida i utvikling. Totalt med rektor (som også underviser) er det 6 lærerer, og av dei to mannlege. Samt to assistenter. Her går det også elever som av ulike grunner treng ekstra ressurser, og enkelte har faktisk flytta til vår skule pga. det.

Men eg ser at vennemiljøet er snevert, og gjer meg mine tanker om når jentene mine kjem opp i storskulen. Derfor er det viktig for meg at dei har venner i andre skulekretser, så dei har nokon utenfor vårt nærmiljø. Når det er sagt, skal visst skulegrensene flyttes, så antallet på skulen vil auke med nærmere 20 om nokre år. Og for oss vil det jo bli ein enorm forskjel.

Ungane her går på ein liten skule. Nærmar seg vel 60 elevar no. Som dei andre seier så har det sine fordelar og ulemper. Fordelane er at alle kjenner alle, ungane blir sett og dei leiker på tvers av klassane. Mobbing er ikkje eit stort problem. Antall lærarar er 8 og 4 faste assistentar ( rektor har og undervisning )
Ulempen kan vera at ikkje alle heilt går saman. Og når klassane ikkje er så store så har dei ikkje så mange å spela på. Så langt har dette gått greit. Har du ingen du går overeins med, så finn du nokon i ein annan klasse.

Min gutt har gått på både liten skole, og nå stor skole, når man sammenligner.

Grendeskolen hadde 35 elever. På hans trinn var det 6 elever, de hadde sammenslåtte klasser (2 eller 3 trinn samlet). Forskjellene er der, helt klart, men de veier på en måte opp mot hverandre også.

På grendeskolen var det få elever. Bedre oppfølging fra lærer, undervisningen ble en del annerledes enn i større klasser, men samtidig hadde de ikke het de samme mulighetene til å dele hvis de trengte dette. Men, det løste de som regel ved å la noen jobbe, mens andre fikk ekstra undervisning. Sosialt sett var det for min gutt helt topp, men de var også fire gutter i klassen, pluss en eldre, som var guttungen sin bestekompis. Det aller, aller beste med det sosiale på en liten skole, er at en førsteklassing kan leke like godt med jevnaldrende, som med en 7.klassing. De er flinkere til å ta vare på hverandre, og de eldre tar mer ansvar for de små, rett og slett fordi de kjenner alle elevene ved navn. Det opplever man ikke på skoler hvor elevene ikke kjenner alle. Noen synes kanskje man blir "pålagt" å være venn med de på trinnet, med det har ikke vært tilfelle på de grendeskolene jeg har vært borti, det går like mye på tvers av klassene.. Mange andre positive sider, men såklart finnes det negative sider også. Blant annet blir læringsmiljøet mindre. Lærerne får ofte ikke like mye faglig påfyll som de gjør i større lærermiljøer, hvor de kan hjelpe og påvirke hverandre. (men i dette tilfellet, var skolen ikke prioritert av kommunen, de la den også ned, men den har gjenoppstått i privat regi nå).

Guttungen har gått på en større skole i litt over et år (vi flyttet til hjembygda mi). De er ca 30 i klassa, og er permanent todelt nå. Det har vært mye uro, mobbing og til og med voldsepisoder. Skoleledelsen har tatt klart tak i dette, men mobbing har vært et problem på skolen i mange år, og først nå begynner de å få bukt med problemet. Når det kommer til det sosiale, faller fort noen utenfor. I en klasse med ti gutter, kan det f.eks. bli to grupper, og så en eller to som faller utenfor, dette jobber jo skolen også med, men de klarer ikke alltid rette opp i slikt når det allerede har pågått lenge nok.

Men, det positive på denne skolen, er helt klart læringsmiljøet. Det er lærere med bredere erfaring, større bredde på kunnskap, rett og slett.

Oj, det er virkelig mange elver på ungenes skole, de er ca 440 elever og rundt 24 i klassen.
Når vi flytter er det ca 560 elever og 21 i klassen.