Organisering av mottak av flyktninger i kommunen

Jeg laget ny tråd, da grunnen til jeg tenkte å sjekke dette er frittstående fra diskusjonen om Drammen sitt vedtak om at de ønsker å bare ta imot flyktninger fra Ukraina.

Her er poenget. Jeg kjenner noen som jobbet (blant annet) med mottak av flyktninger. Vedkommene er kommunalt ansatt (i en annen kommune enn Drammen). Denne personen jobbet mye med praktiske problemstillinger for flyktningene. (eksempler: Ringer NAV, da de ikke kan snakke norsk og engelsk. Hjelper til med boligleie. Hjelpoer de med leie av henger. Kontaktet statens veivesen i forhold til gyldighet av sertifikat - glattkjøringskurs. Og 1000 "småting" som gikk på kultur og kytyme)

Jeg fikk en del tilbakemeldinger i tråden om Drammen som gikk på at disse praktiske tingene ikke var så relevante i forhold til hva kommunen forplikter seg til når de tar imot flyktninger.

Jeg ble litt i stuss, og har derfor sjekket litt, og lurer på om noen av dere kan verifisere om dette er riktig:

Det virker på meg som at kommunene har det hele og fulle ansvaret for mottak av flyktninger, slik at organiseringen kan være helt frittstående fra kommune til kommune.

Det er selvfølgelig stor forskjell fra kommune til kommune. Helt på lik linje med andre tjenester. Det er en del krav knyttet til introduksjonsprogram og slikt selvfølgelig,men akkurat organiseringen er ulik. På lik linje med andre tjenester. Og så er det slik at de aller fleste tjenestene vi har skal gjelde for alle i kommunen. Nav, ppt, barnevern, skolehelsetjeneste, barnekoordinator osv. Flyktninger må på lik linje med andre bruke det lokale tilbudet. Det du snakket om ovenfor her er gjerne noe som heter programrådgivere som følger opp hver enkelt flyktning sitt introduksjonsprogram eventuelt niljøarbeidere ansatt i flyktningetjenesten. Vet om kommuner der flyktningetjenesten ligger som en del av Nav f.eks. Kommunene står generelt ganske fritt til å organisere seg slik de vil så lenge de ulike lovkravene er fylt. Det er ikke slik at flyktningetjenesten har ansvar for alt som har med flyktninger å gjøre. Nav må gjøre sitt, ppt sitt osv til alle innbyggere i kommunen. Og slik må det være. Utfordringen er jo at disse tjenestene ofte er presset fra før og de får ikke tilført ressurser som tilsvarer den plutselige økningen. Her mener jeg staten må mer på banen og det burde vært mer penger og kompetanse i form sv ressurssenter o.l. til de tjenestene man faktisk vet blir hardt presset. I tillegg til statlig finansiering av boliger.

vixen skrev:

Det er selvfølgelig stor forskjell fra kommune til kommune. Helt på lik linje med andre tjenester. Det er en del krav knyttet til introduksjonsprogram og slikt selvfølgelig,men akkurat organiseringen er ulik.

Takk, takk. Da var det slik jeg trodde (ca)

Det er kjempelenge siden jeg jobbet med kommunale tjenster (jeg jobbet i stat den gangen jeg gjorde det) og for oss var jo akkurat dette som var problemet. Vi skulle hente data, og de hadde forskjellig data, de hadde forskjellige IT-systemer, forskjellige API-er, forskjellige organisasjoner for hvem man skulle snakke med etc

Den gangen (føler meg som bestemor i hornet på veggen nå!) var det forskjellige spede former for interkommunalt samarbeid, men gjengageren var jo: Kommunene greide ikke å være mer kordinert - forskjellig størrelse, forskjellig økonomi, (selvsagt!) forskjellig styrt, forskjellige naturressuser og forskjellig demografi. Jeg trodde at noe av intensjonen med kommunereformen var å jevne det mer ut - gjøre kommunene likere.

Vixen skrev:

Det du snakket om ovenfor her er gjerne noe som heter programrådgivere som følger opp hver enkelt flyktning sitt introduksjonsprogram eventuelt niljøarbeidere ansatt i flyktningetjenesten. Vet om kommuner der flyktningetjenesten ligger som en del av Nav f.eks.

... må innrømme at jeg ikke vet hvilken avdeling hun jobber i. Vi er jo venner, så hun snakker jo om jobben sin i en privat setting (jeg vet feks mye om hvordan hun har jobbet opp mot NAV i forhold til flyktninger, for hun har hjulpet meg i forhold til min datter og hennes rettigheter)

Vixen skrev:

Utfordringen er jo at disse tjenestene ofte er presset fra før og de får ikke tilført ressurser som tilsvarer den plutselige økningen. Her mener jeg staten må mer på banen og det burde vært mer penger og kompetanse i form sv ressurssenter o.l. til de tjenestene man faktisk vet blir hardt presset. I tillegg til statlig finansiering av boliger.

Ja, mitt inntrykk av kommunereformen er at at kommunene er blitt likere med tanke på inbyggertall, fylkeskommuene fungerer ikke og overføring fra stat til kommune er helt kriminelt dårlig 😡

Jeg satt vegg-i-vegg med hun som hadde hovedansvar for bosetting i vår kommune og det ble blant annet laget introduksjonsvideoer om å bo på i hvert fall 15 språk. Dette sparte en del på tolkekostnader, men gjorde også at de som skulle se videoene kunne ta det i eget tempo og man kunne omgå manglende lese- og skriveferdigheter også. Mange må rett og slett lære å bo. Enten det er trappevask som går på omgang eller bruk av åpen ild. (Det verste tilfellet hun hadde sett var noen som gjorde opp bål på stuegulvet for matlaging, men det var et engangstilfelle altså.) Eller bruk av vanlige husholdningsapparater og vannklosett. Mye tette rør kan unngås med litt opplæring. Poenget mitt er at dette var noe vår kommune laget selv, både mottaksopplegget og videoene, det var ingenting som kom fra sentralt hold den gang da i hvert fall. Så det er sikkert opp til den enkelte kommunes økonomi å ta i mot på en god måte, også på andre områder.

Jeg hadde en kort karriere i helsevesenet og der så vi jo at det å ringe å bestille en time, komme til avtalt tid og betale egenandel etter timen ikke var noe som kommer intuitivt det heller. Kjenner man ikke systemet kan det lett bli misforståelser og utrivelige situasjoner.