Har du (hatt) brevvenn?

Åh, ja.
Skrev i mange år brev med en fetter av min pappa, som bodde i Sverige (nå treffes vi bare i familiesammenkomster - ingen brev).
Jeg hadde også en pen-pale fra Indiana. Først skrev jeg med en jente som het Ellen, men hun gadd ikke mer, og plutselig fikk jeg brev i fra en gutt, husker ikke hva han het, men han var pen og mørk, litt typisk amerikansk.

Jeg skrev og så i mange år med en gutt som het Rolf i fra Tvedestrand. En skolevenninne hadde fått brevvenn gjennom tegneseriebladet Tempo, og han hadde en venn som også ville brevskrive. Rolf og jeg skrev med hverandre i mange år, og det hendte jeg fikk hilsner gjennom noen venner av foreldrene mine som hadde sommerhus der han bodde.

Da jeg var 16 flyttet kjæresten min tilbake til Tromsø med familien sin. Da gikk det minimum tre sendinger i uka opp og ned - aldri mindre enn ti sider hver gang.
Vi har mistet kontakten nå, det er synd for vi fortsatte å skrive brev med hverandre i mange år etter at det ble slutt.

Nå skriver jeg bare på nett ...

Jeg hadde en drøss på barne- og ungdomsskolen. Sikkert 30-40 stykker spredt over hele verden på det meste. Nå skriver jeg bare bursdagskort per snailmail, og knaptnok det.

Sitron skrev:

Hadde mange brevvenner i min ungdom. Fikk mange internasjonale brevvenner via en eller annen organisasjon som man sendte inn navn og adresse til, så utvekslet de brevvenner. Skrev lenge med en gutt fra Singapore og en jente fra Australia. For ikke å snakke om alle tiggerbrevene fra diverse folk i Afrika.

Jeg har kommet på hva den organisasjonen jeg brukte het - og heter: International Youth Service (IYS).

Hadde en brevvenninne i Stavanger, som jeg skrev med i mange år. Traff henne på aspirantkorpsfestival i Skien da vi var 11, og det var rart. Så etter henne på russetreff i Stavanger i 1990, men traff bare venninner av henne.
Skrev litt med ei jente i Japan, men den jeg skrev lengst med, er en italiener vi møtte på danskebåten på vei hjem fra korpstur. Han sender meg fremdeles hilsen til bursdager, og julekort.

Jeg hadde mange brevvenner fra jeg var 10-15, svarte på og sendte inn annonser i Starlet og sånn. Nå har jeg ingen lengre.

Jeg hadde brevvenn en gang i tiden, eller var det flere.. både norske og utenlandske.. men det var den gang jeg var ung og uskyldig.. nå holder jeg meg til forum

Jeg hadde en rekke brevvenner da jeg var sånn 10-16 år gammel. Har også pleid å skrive mye brev (og i nyere tid mail) til RL-venner, pluss i perioder dagbok, og av og til små fortellinger og dikt og slikt, og de siste 10-12 årene har jeg vært aktiv på news og webfora, så jeg har vel i grunnen alltid skrevet en del.

Jeg hadde brevvenner til jeg var ferdig med vgs.
Det stoppet liksom av seg selv da vi ikke møtte hverandre i kantina for å levere brevene.

Jeg hadde mange brevenner da jeg var yngre. Både folk jeg hadde truffet, og noen jeg ble kjent med via IYS. Det var moro å gå i postkassen dengang da.:)

Jeg drev med brevskriving da jeg gikk på barneskole, hadde så en lang pause før jeg begynte med det igjen da jeg var gravid. Veldig fin hobby og en fantastisk måte å bli kjent med nye mennesker og kulturer på. Jeg får fremdeles stadig nye brevvenner. Tre (?) av dem er på dette forumet.

Når jeg tenker meg litt om så savner jeg faktisk det å kunne skrive en mail (jeg trives best foran tastene). Husker da jeg studerte i USA, brukte jeg å skrive lange lange mailer til alle kjente, men jeg fikk sjelden svar, evt veldig korte svar, så da ble det liksom ikke så mye av. Men jeg rett og slett elsker å skrive, og kan finne på å skrive lange mailer om absolutt ingenting bare for moro skyld.

Hvor var alternativet "Har hatt og har fortsatt brevvenn og jeg har brevvenner som jeg har begynt å maile med"? 😕

For jeg burde egentlig ha krysset to-tre steder, nemlig.

Hun jeg fortsatt skriver med på papir og frimerker og sånn har ikke internett og kommer neppe til å skaffe seg det heller. Resten er blitt e-postvenner = mye hyppigere korrespondanse. Elsker e-posten min jeg.

Jeg kan godt skrive brev på åtte-ti sider for hånd, men så snart jeg logger meg inn på e-mailen min blir jeg veldig foretningsmessig og knapp..

Jeg fikk en brevvenn gjennom en internasjonal brevvennklubb da jeg var 10 år. Hun er fra Skottland. Vi er jevngamle og har holdt kontakten via brev, kort og email siden den gang. Vi har aldri møtt hverandre, men det hadde vært kjempekoselig å møte henne en gang om det ble mulig for vi føler jo at vi kjenner hverandre.

Jeg hadde brevvenner da jeg gikk på barneskolen. Laura Jane fra Singapore (tror jeg), Ellen fra Larvik og i tillegg skrev jeg med 2 kusiner.

Når eksen var i militæret skrev vi bunkevis med brev. Skrev hver dag, og noen ganger flere ganger om dagen...:dån:

Jeg har hatt mange brevvenner fra inn- og utland. Hun jeg holdt lengst kontakten med var Akiko fra Tokyo. Hun skrev nydelig med fyllepenn på tynt, tynt papir og vi ga hverandre bursdagsgaver. Jeg skrev med kulepenn på linjeark. 😮

Jeg tror vi fortsatte til 2. året på universitetet, faktisk!

Jeg hadde ei når jeg var yngre, litt morsomt når dama fant meg igjen på facebook. (Ikke det at det har blitt så mange meldinger frem og tilbake altså)

Skrulla skrev:

Jeg hadde flere brevvenner da jeg gikk på barne- og ungdomsskolen, men det dabbet av etter hvert.:p

Hadde noen brevvenner i ungdommen, husker bl.a ei engelsk jente jeg traff gjennom Penny-bladet. Husker at jeg skrev masse av brev den tiden, og noen har jeg også tatt vare på.

(men den villeste brev-korrespondansen jeg har bedrevet var med Inagh da vi skrev brev på opp til 10 A4 sider (på begge sider må vite) flere ganger i uka. For variasjonens skyld skrev vi innimellom speilvendt )


Nå er jeg helt elendig til å skrive til folk, det være seg brev eller mail
:burde skjerpe seg:

Har hatt mange brevvenner, over 40 på det meste samtidlig. men så ble jeg gravid, var kvalm og i veldig dårlig form form, presset meg til å skrive noen brev alikevel, fordi jeg synes jeg måtte. ble til slutt veldig lei brevskrivingen. og forbandt det med å være kvalm. så jeg kuttet ut all brevskriving. men har kontakt med noen av de over telefon, og et besøk en gang eller to i året. Har i det siste funnet 4 tidligere brevvenner på nettby også, så jeg har litt kontakt med dem der. synes det er enklere å sende et brev nå og da på nettby enn å sitte med skriveblokka å skrive.
Savner ofte brev i postkassa da. men tør liksom ikke å starte opp med brevskriving igjen fordi jeg er redd for å ikke greie å følge opp.
Hadde brevvenner fra jeg var 8 til jeg var litt over 30 år.