Når er man fattig?

Jeg leste denne (link i neste innlegg. Noen får redigere hvis det blir feil) i Dagbladet, om en sykepleier med dårlig råd, og kjenner at jeg ble litt sånn Hun har utbetalt 23 000 kr i mnd som sykepleier, og hun er alenemor for tre (som vel betyr at hun har noen inntekter ut over lønn, i det minste barnetrygd). Og så må hun gå til Frelsearmen for å få mat. Det står ramset opp hvilke utgifter hun har, bla 13 000 til bolig og 6000(!) i studielån og andre lån.

Kan man virkelig kalle seg fattig når man har 23 000 utbetalt i lønn? Hun mener staten bør betale videreutdanning for henne, så hun kan få seg en bedre jobb og mer lønn. Og jeg blir for det betyr jo at staten skal dekke det hun tjener nå (eller rettere sagt mer, iom at hun ikke klarer seg på det...) mens hun studerer.

Er det virkelig dette vi snakker om, når vi snakker om at det er et fattigdomsproblem og et klassesamfunn i Norge? I så tilfelle er det ganske mange i Norge som bør ta seg en tur ut av bobla man bor i i Norge, og se hva som foregår i den Virkelige Verden.

Her er lenken:

http://www.dagbladet.no/2010/07/29/nyheter/forskjells-norge/sykepleierlonn/12755017/

Jeg ville ikke kalt henne fattig. Virkelig ikke.

Det betyr ikke at det ikke finnes fattige i Norge. Så jeg synes artikkelen er uheldig, siden mange muligens avskriver at det finnes fattigdom når det baserer seg på noen med såpass høy inntekt.

Utover det synes jeg fattigdom ikke bare er hva du tjener, men hva du har mulighet å tjene, fremover. Det finnes desverre nok av folk som har veldig lavlønnte yrker og ingen muligheter og ressurser til å komme et annet sted i livet.

En student som går på nudler og vann mens han studerer, og har oppegående familie rundt seg som kan hjelpe til når det virkelig er behov er f.eks. ikke fattig i min bok, uansett om han bare har 7000 kr å disponere per måned.

23000 kr i inntekt er ikke så mye når man er alene med 3 barn.. hvis hun får 4000 kr i bidrag og barnetrygd betyr det at hun ikke får særlig i bidrag? da barnetrygd for 3 barn når man er alene er 3800 kr.
Jeg ville ikke kalt henne fattig men vanskeligstilt kanksje. Jeg hadde virkelig gjort hva jeg kunne for å finne en annen billigere bolig hvis jeg var henne... men det er absolutt ikke luksus å være alene.

SpetakkelRandi skrev:

23000 kr i inntekt er ikke så mye når man er alene med 3 barn.. hvis hun får 4000 kr i bidrag og barnetrygd betyr det at hun ikke får særlig i bidrag? da barnetrygd for 3 barn når man er alene er 3800 kr.

Det kommer vel an på samvær, inntekt osv.

23.000,- i inntekt sier ikke så mye. Utgiftene, derimot ... Men må hun betale SÅ mye i lån? Kan ikke banken la henne betale over lengre tid, og lavere rater? Vi har huslån og billån og diverse men betaler langt ifra så mye som henne, banken har vært behjelpelige siden vi har levd på en inntekt i noen år nå. Det forandrer seg snart, da betaler vi litt mer. Det må da gå an å gå til en økonomisk rådgiver, feks?
Jeg tror hun overdriver en smule når hun sier hun må få mat hos Frelsesarmeen og sånt, det høres voldsomt ut. Min mor har levd under fattiggrensa i Norge i mange år, hun har aldri måttet ty til slikt, men så har hun vært en sinnsyk racer på budsjetter og det å strekke pengene så langt det lar seg gjøre, et naturtalent faktisk.

Jeg synes heller ikke 23000 i inntekt , kommer under kategorien fattig.
Om hun har lite penger så må hun stramme inn noen plasser, som feks bolig, mat eller andre ting.

ja nettopp, så hun får kanskje ikke så mye bidrag.

Dette høres jo ut som en person som enten har gjort noen dumme økonomiske valg, eller fått dumme økonomiske valg gjort for seg av andre, siden hun har så høye bo- og låneutgifter. Og da kan man jo bli ganske fattig i praksis, selv om inntekten i utgangspunktet er ok.

Folk gjør teite valg. Det er i hvert fall ikke barnas skyld.

SR: Det stod at bidrag var utenom, så det er ikke med i regnestykket. Det passet vel ikke til artikkelen. Og serøst: 6000 i studielån og "andre lån" i måneden? Etter 4,5 års studier betaler jeg ca 5000 i studielån i kvartalet, dvs litt mer enn 1500 i måneden. Så det må ligge en del innunder "andre lån", som heller ikke passet å gå mer kritisk inn i artikkelen. Kanskje er det arvet kredittkortgjeld etter en idiotisk eks, kanskje er det gammel moro, kanskje er det ny moro, men 4000-4500 kroner i måneden i "andre lån" er ganske mye.

Misforstå meg rett, jeg vet at det finnes fattige mennesker i Norge, mange flere enn vi nok aner, og med 23000 kroner i måneden så seiler man ikke akkurat høyt opp på listen over velstående mennesker her i landet, men når Dagbladet først skal lage en artikkel om landets fattige, så kunne de kanskje funnet noen som belyste problemet litt bedre enn dette?

Jeg har utbetalt mindre en henne pr måned.
Er så heldig at jeg har leieinntekter da, men får ikke barnebidrag.
Jeg har også 3 barn, men har ikke studielån da.

Om hun har så store utgifter på lån så vil jeg tro man kan ta en prat med banken.
Jeg har litt over 1 million i gjeld og betaler 6000,- pr måned på lånet.

Kommunale avgifter har jeg, eiendomskatt også.
Har barn på SFO jeg også, men får jo dekket ganske mye av det.
Billån har jeg også.

Jeg føler meg langt fra fattig. Jeg har så jeg klarer meg og litt til.
Selvsagt må jeg prioritere, men det må vel de fleste uansett.

Tinetoff skrev:

Dette høres jo ut som en person som enten har gjort noen dumme økonomiske valg, eller fått dumme økonomiske valg gjort for seg av andre, siden hun har så høye bo- og låneutgifter. Og da kan man jo bli ganske fattig i praksis, selv om inntekten i utgangspunktet er ok.

Folk gjør teite valg. Det er i hvert fall ikke barnas skyld.

Jeg synes også det høres ut som om hun har tatt noen dumme valg. Og nei, det er ikke barna sin skyld. Men er det staten sitt ansvar å rydde opp? Bør hun få "stipend" (hun trenger jo tydeligvis ikke mer gjeld...) på 30 000 i mnd (eller hva det er hun trenger for å leve tilfredsstillende med de utgiftene hun har) for å ta mer utdannelse? Eller bør hun se om det er noen av de dumme valgene hun har gjort som kan gjøres om?

Feks flytte til et sted hvor 23 000 i lønn strekker til?

Åh da leste jeg feil. Men ja, hun har nok mye dumme valg å se tilbake på..

Og altså, jeg vet også at det finnes folk i Norge som lever på forsvinnende lite penger og kan kalles fattige. Mitt poeng var bare at Dagbladet hadde valgt et ekstremt dårlig eksempel når de trakk fram ei med 23 000 i inntekt (+ bidrag og barnetrygd).

Det går forresten an å omprioritere.

Jeg regner også med at flere tusen i måneden går til nedbetaling av smålån (umulig at hun har studielån på 6000 i måneden, det blir vel sjelden mer enn 6000 maks i kvartalet)- hun burde se å få nedbetalt den først.

Hva med å selge boligen og leie et sted mens man gjør seg smågjeldfri? Det er ikke vanskelig å leie til under 10'000 i måneden, og de tusenlappene hun sparer der kan hun bruke til å nedbetale smålån.

Man kan ikke få alt- uansett om man er en eller to. Noen ganger må man gi slipp for å prioritiere viktigere ting. Heller bo i en mindre bolig enn å få mat fra frelsesarmeen. Ærlig talt.

Jeg liker i hvert fall tiltak som gir barn i sånne familier tilbud som er økonomisk utilgjengelige for dem. Fritidsaktiviteter, sommerferietilbud osv. Og økonomisk rådgivning/fornuftig gjeldsordning til mor.

Men jeg synes også det ser ut som om hun bor altfor dyrt.

Tinetoff skrev:

Jeg liker i hvert fall tiltak som gir barn i sånne familier tilbud som er økonomisk utilgjengelige for dem. Fritidsaktiviteter, sommerferietilbud osv. Og økonomisk rådgivning/fornuftig gjeldsordning til mor.

Jeg regner med at hun tjener for mye til det.

Akkurat når det gjelder gratis fritidsaktiviteter virker det som om mange faller mellom to stoler. Jeg vet om mange som ikke har råd til å sende ungene på kulturskolen eller idrett, eller ferieturer. Rett og slett fordi de ikke har råd. Samtidig kvalifiserer de ikke for å få gratis ferie. Det må være ekstra vanskelig å forklare ungene det.

Tinetoff skrev:

Jeg liker i hvert fall tiltak som gir barn i sånne familier tilbud som er økonomisk utilgjengelige for dem. Fritidsaktiviteter, sommerferietilbud osv. Og økonomisk rådgivning/fornuftig gjeldsordning til mor.

Men poenget mitt er nettopp at hvis man har 23 000 kr utbetalt (++) så er man ikke en sånn familie. Da er man en del av en familie hvor mor/far ikke har styring på økonomien. Og er det da samfunnets anvar å gi dem ferie og fritidsaktiviteter? Det blir jo en fin sovepute for foreldrene i så tilfelle - de kan bruke de pengene de tjener på tant og fjas (eller for dyr leilighet og andre ting) for staten kommer inn og hjelper de stakkars ungene som ikke har råd til fritidsaktiviteter og ferie?

Man har ikke råd til å bo til 13000 i mnd når man har den inntekten og de utgiftene (lån utover huslån på 6000 kr). Og 1500 kr mnd i strøm? Det er mer enn vi hadde på huset vårt på 300 m2!

Jeg blir sinnsykt provosert av den artikkelen. Det er nesten som jeg lurer på om Dagbladet har en skjult agenda og ønsker å latterliggjøre at det er et fattigdomsproblem i Norge.

Hattifnatten skrev:

Jeg har ingen problem med å forestille meg at det kan være tøft, men de færreste i mine omgivelser har så mye som 23000 utbetalt i mnd.

Men den store forskjellen er vel at de fleste som har barn også har en inntekt til i familien.

Hun betaler mer enn oss i lån, og vi har 6 år gammelt hus...så hun bor nok greit.
10.000,- i låneutgifter tilsvarer vel en 1,5mill + (avhengig av nedbetalingstid)

Tror hun hadde hatt nytte av en økonomisk rådgiver. Fattig vil jeg ikke kalle henne ihvertfall, selv om hun kan ha satt seg/blitt satt i en økonomisk vanskelig situasjon.