Jeg er vokst opp med sankthansfeiring med vennefamilier og savner det intenst, det er en dag på linje med 17. mai og nyttårsaften for meg, bare uten finklærne. Det var de samme folka vi pleide å feire med, så det er vel derfor. Sankthansaften skal man grille og spise kake og sitte oppe utover kvelden og skravle eller kanskje til og med spille spill, mens ungene leker.

Jeg har veldig lyst til å få til noe sånt neste år, sjøl om det kompliseres litt av at vi fortsatt har små barn.
I år har jeg forlangt sankthansfeiring bare mannen og meg. Ungene sover, jeg sitter fast i sofaen med verdens største, strammeste mage, og mannen er sendt i butikken for å skaffe noe godt å spise.