Fy katte

Er det noen som har lest en barnebok som heter "Fy katte"?

Jeg blir altså bare helt stum av hva som kan gis ut til barn... vi hadde lånt denne på biblioteke fordi datteren vår på 7 år er så glad i katter. Skulle ha en koselig lesestund på sengen. Boken begynte fint, med en famile iog en katt. Inntil jenta fant på å stenge katten i fryseren fordi den var så slem. Katten døde nesten, og var stivfrossen når faren fant den. Snørr og tårer både i boken og for datteren her i huset. Historein var akkopagnert med helt groteske bilde av en livløs katt. Datteren vår var altså helt utrøstelig her.

Kan noen fortelle meg hva moralen med en slik bok er?? Hva er poenget med å gi ut en bok som selv for en voksen fremstår som helt jævlig???

Sånn på generelt grunnlag, uten å ha lest den aktuelle boken, syns jeg det er fint at det gis ut bøker som ikke bare er snille og hyggelige og tannløse, og også til barn. Jeg syns ikke alle bøker trenger en moral.

Jeg har ikke lest boka, men tenker helt på linje med Tallulah her. Og så tenker jeg at en slik bok kan være en fin innfallsvinkel for en god samtale om hvordan man behandler dyr.

Ta en titt på boken og si hva dere synes. Jeg synes man må ha en mening med det man gir ut. Her synes meningen å være å inngi frykt og redsel. Det blir som å lage en skrekkfilm til barn og si at ikke alt kan være hyggelig her i verden, så la barna se det jævlige også.

Må alt ha en moralsk mening altså? Jeg er slett ikke enig.

Jeg ser forlaget skriver dette:

Lillebror har fødselsdag. Mamma og storesøster, Selma, pynter frokostbordet, og pappa pynter bursdagskaken. Selma lover å sette sjokoladekaken i kjøleskapet før hun går på skolen, men hun blir så opptatt av gavene til Lillebror at hun glemmer det. Katja er en katt med stor sans for kaker, og så spretten at det er en smal sak å hoppe opp på kjøkkenbordet. Hva kommer Lillebror til å si når han ser den ødelagte kaken? Og hva gjør Selma med katten?

Original og litt rampete kattehistorie med sprelske illustrasjone.

Det virker jo som et godt utgangspunkt for å snakke om skyld, dårlig samvittighet, hvordan man behandler dyr og en mengde annet. Illustrasjonene syns jeg var ganske morsomme.

Skrekkfilm er jo sjelden laget med en intensjon om å vise noen hvor jævlig verden er (selv om det ville jo i såfall være en moralsk grunn, som er nettopp det du etterlyser?), men fordi det kan være gøy å bli skremt innen trygge rammer, utfordre seg selv og føle spenning. Alle gjør selvsagt ikke det, og slik du beskriver boken høres den ikke riktig ut for din datter. Det betyr ikke at det er en forkastelig bok, selv om verken du eller barnet ditt likte den.

Sønnen min liker heller ikke skumle bøker og filmer, f.eks kunne jeg aldri lese Ulvene i veggen av Neil Gaiman for ham. Han ville bare blitt skremt, og ikke fått noe mer ut av den. Men andre barn vet jeg liker den godt.

Igjen, på generelt grunnlag, jeg har ikke lest Fy Katte. Det er godt mulig den er helteit.

Jeg er også enig med Tallulah. I tillegg tenker jeg at barn reagerer forskjellig på forskjellige ting, og at man som foreldre kanskje burde se an bok og barn før lesingen starter.

Om jeg tenker på min datter på den alderen, så vet jeg at hun ville reagert hun også, men på en annen måte enn din datter. Hun ville blitt forferdet over at noen kunne gjøre sånn med en katt, og så ville hun blitt kjempehappy for at katten ble reddet, og ikke minst ville det fortalt henne at sånn skal jeg aldri gjøre med en katt.