Hvem ber man i dåp?

Vi skal ha dåp i november. Vi bor i Trondheim, familiene kommer fra Stavanger og Bodø.

Hvem er det normalt å invitere til dåpen?
Tanter? onkler? søskenbarn? venner? etc..

De du ønsker. Jeg syns de fleste ser ut til å ha nærmeste familie.

Jeg synes det er naturlig å invitere dem man har lyst til å dele dagen med. Er ikke tilhenger av å MÅTTE invitere tanter man så og si aldri ser bare fordi det er familie.

Akkurat de du har lyst å invitere. I første dåpen vi holdt, inviterte vi tanter og onkler og besteforeldre og faddere.

I de to siste inviterte vi faddere med barn, og besteforeldrene til dåpsbarnet.

Alle må fly/kjøre/ta tog og kanskje overnatte på hotell e.l. Det kan bli dyrt for å delta i barnedåpen 🙂

Har tenkt litt på å invitere bare våre foreldre og søsken + faddere, og besteforeldrene, men kanskje noen blir leie seg da..(?)

Er usikker. Men er det vanlig å invitere sine egne tanter og onkler?

Vi har veldig liten familie på begge sider, hans familie har dårlig kontakt seg imellom, så vi unngår mest mulig fra hans side (hans eget ønske) 😉 Så i dåpen til snuppis var søsken, foreldre, min tante og onkel og min bestevenninne invitert. Denne gangen så blir det de samme, men skal spørre min fetter og kona i tillegg, for vi ønsker at de skal være faddere.

smurfine skrev:

Alle må fly/kjøre/ta tog og kanskje overnatte på hotell e.l. Det kan bli dyrt for å delta i barnedåpen 🙂

Det er jo bare til å invitere, så får de selv se om de har/kan ta seg råd til det. 🙂

smurfine skrev:

Har tenkt litt på å invitere bare våre foreldre og søsken + faddere, og besteforeldrene, men kanskje noen blir leie seg da..(?)

Er usikker. Men er det vanlig å invitere sine egne tanter og onkler?

Det kan alltids være at noen blir snurt, fornærmet eller lei seg dersom man ikke blir bedt i bryllup, dåp o.l., men det er etter min mening deres problem. Dere ber de dere har lyst til å dele dagen med.

Mht egne tanter og onkler inviterte vi noen, men på langt nær alle, i dåpen. Vi inviterte de vi normalt har kontakt med og treffer fra tid til annen. Taner og onkler vi bare bytter julekort med ble ikke bedt.

I turbo sin dåp så hadde vi bedd [for svigermor var litt "løsmunnet" og følte at vi måtte be alle..men var svigers som betalte for kalaset og fikset det meste så var ikke så gærnt hehe]
Alle tanter og onkler og søskenbarna[med barn] til mann, manns lillebror, foreldrene våre, manns 4 besteforeldre, fadderne og en del venner av oss, til kaffe.ble 60 stykker til kaffe... Tror jeg pratet med 1\8 del hehe

Middag hadde vi besteforeldrene til mann og fadderne, våre foreldre og manns lillebror da.

Tror vi gjør noe likes denne gangen, men vet ikke helt om jeg har lyst å be manns tanter onkler, søskenbarn og ungene til søskenbarna...

Tror vi tar foreldre,besteforeldre og våre venner.denne gangen.For sist ble det litt mye folk og styr

Våre kjernefamilier. Altså våre foreldre og søsken og eventuelle besteforeldre, og søskens barn. Og faddere, selvsagt.

Marianne: Oi!

Vi ba barnas tanter/onkler, besteforeldre og venner. Fadderne var blant disse.

Vår familie bor også langt fra oss, så vi planla dåpsdatoen sammen, slik at det passet best mulig for alle. De fleste reiste likevel forbi på vei til/fra sommerferie. 🙂

60 stykker i dåpen? Heter du egentlig Mette-Marit?

Vi hadde mine foreldre, mannens foreldre, min bror med kone og barn og faddere.

safran skrev:

60 stykker i dåpen? Heter du egentlig Mette-Marit?

nei har en løsmunnet svigermor🙄
og når hun hadde sagt til sin søster og bror om dåpen så kunne vi liksom ikke lavære å invitere de



Men hun har lært 😀

Man ber dem man føler for i dåpen. For oss var det våre egne kjærnefamilier som jeg ser er vanlig hos flere. Dette er delvis fordi jeg har stor familie, mange søstre og mange tanter - så vi er mange nok når vi avgrenser til søsken m barn, foreldre og besteforeldre (det vil si tanter, søskenbarn, besteforeldre og oldeforeldre til barnet).

Jeg var invitert som fadder i en venninnedåp, det var veldig trivelig å bli spurt, men jeg kunne dessverre ikke komme. Vi bor langt fra min familie, litt langt fram sambo sin familie så sånne invitasjoner innebærer hotell eller sovesal - men det går seg til. Begrenser dessverre oppmøte fra andre i kirka f.eks. Hadde vi feiret dåp i sambo sin hjemby, tror jeg kanskje at hans ene onkel m fam. ville blitt invitert - de er på en måte nærmere for han enn mange av mine har vært for meg.

Da Lillemor ble døpt inviterte vi foreldrene våre, søsken med familie og faddere. Har bare en bestemor som lever og hun klarer ikke reise så langt, men hadde hun orket så hadde hun selvsagt vært invitert. Kommer til å gjøre det likens nå (vi inviterer forresten også alle barna). Vi har vært invitert i barnedåp til venner uten at vi har vært faddere, men jeg tror ikke vi kommer til å gjøre det samme. Vi skal jo ha plass til alle også..

Vi inviterte snuppas onkler/tanter og besteforeldre samt de to oldemødrene. I tillegg inviterte vi de tantene og onklene våre som vi liker. Da ble vi 35. Dette syntes vi var ganske mange, men det ble veldig koselig.

En del bodde for langt unna til å komme, og det syntes vi var helt greit. Poenget var at de selv skulle få valget.

Vi sendte forøvrig invitasjon til alle oldeforeldrene, selv om vi visste at to ikke ville komme. Da var de i alle fall tenkt på.

Jeg føler for å si litt mer om dåp og sånt.

Det ble litt baluba da vi skulle ha dåp til enern. Egentlig så hadde vi bestemt at vi IKKE skulle døpe, men da gikk svigermor omtrent i kne og hyperventilerte, så vi ga oss. (Jeg var dessverre altfor dum og svak og utslitt. Jeg kom til bedre vett etter noen år) Vi ønsket å ha selskapet hjemme hos mine foreldre, som bodde rett ved kirken og hadde stort hus. Dessuten kom flesteparten av gjestene fra min familie.
Men - det var ikke helt sånn svigers hadde tenkt seg det. For det første ga de beskjed om at de ville være faddere, to av til sammen fire. Vi hadde jo bare tenkt å ha to, og hadde egentlig bestemt hvem det skulle være også.
For det andre ville de ha selskapet hjemme hos seg selv, og det skulle være med full middag. KUN faddere og besteforeldre skulle inviteres. My ass. Jeg kan love deg at det ble sure miner da vi bestemte at mine søsken med familer og min elskede tante selvsagt skulle bli invitert. Det var nemlig helt uhørt, og aldeles ikke vanlig å ha en sånn dåp. As if I care.

Da toern skulle døpes hadde vi to faddere og samme type selskap. Svigermor hadde vett til å holde kjeft.

Jeg har en følelse av at det er temmelig vanlig å bli litt overkjørt når det gjelder dåp... For det første er det vanligvis ikke noe man har tenkt mye på selv, så man blir tatt litt på senga av sterke synspunkter, og så er man jo barselkvinne og susete og lett overkjørbar.

Denne gangen skal jeg bestemme! (Når jeg bare finner en dato som alle syns er grei... 😛 )