Dreper nyhetsavhengigheten demokratiet?

The Guardian har en lang artikkel, også tilgjengelig som podkast, om hvordan nyhetene langsomt har infiltrert alle sosiale arenaer, og hva det kan bety ikke bare for individets oppmerksomhetsregnskap og velvære, men også for demokratiet. Jeg synes det var mange interessante og spennende poenger der som jeg gjerne vil diskutere.

https://www.theguardian.com/news/oliver-burkeman-column/audio/2019/may/20/how-the-news-took-over-reality-podcast

Jeg er selv i en situasjon der jeg er i rehabilitering etter en kraftig utbrenthet, og jeg har kjent på at nyhetslesing til alle døgnets tider ikke nødvendigvis er særlig helsefremmende. Men jeg har som artikkelforfatteren sier følt meg moralsk forpliktet til å "følge med" og være oppdatert. Men spørsmålet er jo om denne evige "oppdatertheten" egentlig er sunt, eller om det fortrenger andre ting som er viktige både i hver enkelts liv (det tror jeg helt klart jeg kan si at det har gjort for meg i perioder) men også for samfunnet som helhet. Det trekkes bl.a. frem at den evige stillingstakingen til politiske nyheter (for og mot Trumps stadige utfall, eller for og mot Sylvi Listhaug kanskje i Norge?) bidrar til å forvitre samholdet og tilliten i samfunnet og skaper større splittelser. Hvis alt handler om politikk og nyheter er det vanskeligere å opprettholde respekt og anerkjennelse for hverandre som privatpersoner?

Et annet interessant poeng er at sosiale medier får oss til å føle det som om vi deltar i politiske nyheter ved å dele hva vi mener om dem på FB eller Twitter, men stemmer det egentlig? Eller ender vi bare opp med å rope til ekkokammeret vårt mens den offentlige politiske sfæren der vi møter meningsmotstandere og faktisk debatterer blir mindre? Slik at vi tror vi deltar mer i demokratiet ved å holde oss oppdatert på nyheter og politiske nyheter, mens vi i virkeligheten bidrar til å forvitre det?

Det finnes selvsagt motargumenter. For eksempel at det å holde seg vekke fra politiske nyheter er et uttrykk for privilegier. Men det trenger vel ikke nødvendigvis være enten eller. Man kan jo være oppdatert uten å være det 24/7 - og heller bruke resten av tida på å gjøre noe bra for omverden?

Jeg vet ikke helt om det er nyhetsavhengigheten som dreper demokratiet. Jeg synes det er mer det at nyansene i om du tror på eller ikke tror på nyheter, og mer i det spekteret, som kan være trusselen. Artikkelforfatteren er likevel, synes jeg, inne på noe når han snakker om det stadige (og ensidige) bombardementet av nyheter. Tenkepausene blir korte mellom hver nye trumpnyhet eller hva det nå er, personlig analyse blir det liksom ikke tid til. Så jo, egentlig mener jeg vel at artikkelforfatteren er inne på noe, men jeg er så dårlig til å formulere meg.

(For meg personlig førte mobilbrukavhengighet og nyhetsavhengighet til at jeg brukte telefonen for mye og det gjør hodet mitt helt ubrukelig til viktige ting som f.eks. jobb og familie. Og hvor mye og om hva er det strengt tatt nødvendig for meg å vite mye om?)

Tror nok det kan være noen poenger. Det jeg tenker på, er betydningen av at så mange etter hvert ikke ser på nyheter eller deltar i samfunnslivet. Det er mer og mer vanlig å bare benytte strømmetjenester hvor man velger å ikke se nyheter overhodet. Lokalavisene har mer og mer "agurknyttreportasjer" - dels fordi nyhetstakten går så fort, dels pga. manglende ressurser som konsekvens av at folk ikke betaler for journalistikk.

Før var Dagsrevyen noe voksne mennesker fra møblerte hjem sånn stort sett fikk med seg. Det er ikke lenger sånn at man kan forvente at voksne mennesker vet noe særlig om hva som foregår rundt dem. I det hele tatt.

Prøvde å høre podcasten, men den ble for omstendelig for meg, jeg mistet tråden hele tiden.

Men ut fra det jeg fikk med meg, så var poenget
- iom at det kommer nyheter hele tiden, så kan man kjenne seg forpliktet til å både få meg seg alt, og helst også involvere og engasjere seg
- siden det er så mye, så kan det bli FOR mye, og da får man ikke tid til å gjøre faktisk viktige og riktige bidrag til verden, som å melde seg inn i et parti eller drive veldedig arbeid eller gjøre oppfinnelser som endrer verden eller oppdra barna sine til gode mennesker, og det er dårlig for verden og demokratiet.

Og det ble litt far fetched for meg, og jeg lurer på om den der nyhetsjunkie-greia er et problem mest i små "kulturelitebobler"?

Jeg tror fake news, klick baits, og overfladisk sludder er en større trussel.

Polyanna skrev:

Og det ble litt far fetched for meg, og jeg lurer på om den der nyhetsjunkie-greia er et problem mest i små "kulturelitebobler"?

Jeg lurer på litt av det samme - og må nok (litt skamfull) innrømme at dette i alle fall ikke gjelder meg. (Stor)politikken og det allmenne politiske nyhetsbildet er ikke noen stor del av min hverdag overhodet, og slik har det alltid vært. (Å høre på podkast gjør jeg uansett ikke, så jeg får nok ikke satt meg ordentlig inn i saken. 😮)

Og du er til og med i kultureliten, er du ikke?!?

Polyanna skrev:

Og det ble litt far fetched for meg, og jeg lurer på om den der nyhetsjunkie-greia er et problem mest i små "kulturelitebobler"?

Jeg tror fake news, klick baits, og overfladisk sludder er en større trussel.

He he. Jeg vet ikke om jeg tilhører kultureliten akkurat, men jeg har hatt en jobb der nyhetslesing har vært viktig. Kanskje derfor jeg følte meg ekstra truffet.

Men dette med fake news, klick baits osv er jo en del av det samme bildet. For "nyhetene" består jo i stadig større grad av dette. Ikke minst i form av sensasjons-overskrifter, billedbruk osv som skal spille på følelsene og piske opp stemninga og klikkene. Jeg tror at dette i mye større grad enn man kanskje liker og tro også preger de "tradisjonelle" nyhetsmediene. For eksempel alle sakene om Trump.

Jeg tror det har noe for seg. Det kan bli så mye informasjon, at man til slutt ikke orker ta stilling til noe, fordi man oversvømmes i alle kanaler.

Charlie skrev:

Før var Dagsrevyen noe voksne mennesker fra møblerte hjem sånn stort sett fikk med seg. Det er ikke lenger sånn at man kan forvente at voksne mennesker vet noe særlig om hva som foregår rundt dem. I det hele tatt.

Du er dessverre inne på noe her. Jeg merker det på jobben, mange av kollegene mine følger ikke med på nyhetene i det hele tatt. Men clickbaits og propaganda har de merkelig nok fått med seg i mange tilfeller.

For meg som alltid har vært opptatt av nyheter, og jobbet i tilknytning til nyhetsbransjen tidligere, samt at jeg tidvis har politikk som fritidsinteresse, er dette utrolig rart å observere.

Personlig leser jeg mer nyheter enn noensinne. Jeg synes spriket er større. Det er mer tull og tøys, men også bedre saker. Dagbladet har feks fulgt kongefamilien tett i forhold til økonomi. Synes flere er inne på veldig god journalistikk om psykiatri. Opplever at pressen tar sin rolle som kritiker på maken veldig alvorlig.

Og så har du de helt crazybananas greiene. Hva sa Trump i dag? Hva sa sjamanen? Her danser Giske. Det er ikke nyheter det er suppe kokt på spiker.

Synes det er mer av alt. Vi har "mistet" allmenkunnskapen. Alle har veldig forskjellig kunnskap, vi er lite homogene.