Burde vi ta hensyn til naboen her?

..........

Riktignok er jeg veldig allergisk, men om naboen ønsker seg katt? Det er verken mitt eller hennes bord.

Hva i all verden skal du med en katt?

Min skepsis går ikke på hva naboen måtte mene. Det må da være opp til dere å besteme om dere vil ha katt eller ikke. Vi bor riktnok i enebolig men vi har mye astma og allergi. Vi kan da ikke nekte naboen å ha katten og hunden sin fordi at ikke vi tåler det. Selv om våre gutter er bestevenner og flyr inn og ut til hverandre dagligen og også sover hos hverandre titt og ofte.

Jeg ville vært mer skeptisk til å skaffe et dyr som man muligens må kvitte seg med etter en tid pga allergiske reaksjoner. Hvis mannen er allergisk mot katt så syns ikke jeg at det er forsvarlig å skaffe en katt og påføre den middel så den skal bli mindre allergifremkallende. Sannsynligheten for at man ikke reagerer på katten i løpet av kattens levetid er så stor at jeg er meget skeptisk. Sannsynligvis vil man ende med å måtte kvitte seg med katten. Det er ikke riktig ovenfor katten og barna.

Mauser skrev:

Hva i all verden skal du med en katt?

E tu Mauser!

1. Jeg syns ikke du har noe som helst ansvar overfor naboen når det gjelder dette.
2. Jeg syns det er rart å skulle anskaffe et levende vesen når dere kanskje må sende det vekk igjen fordi din mann er allergisk.

Vi bodde i vertikaldelt tomannsbolig før, delte med en dyrekjær familie. Det var nesten som å ha katt selv. De lå i hagemøblene, og gjorde fra seg på plenen. Men det kan jo hende det kan unngås med litt dressering, jeg vet knapt nok opp ned på en katt, og aner ikke hva man kan lære dem. 😕

Jeg har også en mann med kraftig katteallergi, og hadde absolutt ikke satset på å anskaffe katt, innsmurt eller ei.

Jeg er allergisk mot hund, men vi har hund allikevel. Men så vasser jeg rundt her alle mulige slags allergener uansett. Ville ikke tatt hensyn til naboen i dette spørsmålet og neppe med hensyn til syrintrærne heller ( så grei er jeg liksom )

Om damen er hyperallergisk, som du sier så forstår jeg at hun kan bli veldig syk av veldig lite eksponering. Resutlatet kan da bli at ungene ikke lenger kan løpe inn og ut hos hverandre. Er det konsekvenser du kan leve med?

Jeg synes det med innsmøring er ok for å takle å leve med et dyr en har før en utvikler allergi, men å anskaffe seg et dyr og tro dette virker på lang sikt synes jeg virker pussig. Det er ikke "bare" å kvitte seg med et dyr.

Maz skrev:

Om damen er hyperallergisk, som du sier så forstår jeg at hun kan bli veldig syk av veldig lite eksponering. Resutlatet kan da bli at ungene ikke lenger kan løpe inn og ut hos hverandre. Er det konsekvenser du kan leve med?

Det kan jeg bare underskrive. Når jeg har vært hos søsteren min en helg, må jeg rett i dusjen, vaske håret og putte alle klærne i vaskemaskinen før jeg kan ha noe kontakt med mannen min. Regner md det ikke er så aktuelt for jenta å løpe så veldig mye ut og inn hos dere hvis hun må gjennom en sånn prosedyre for hver gang.

Vi har latt være å skaffe oss katt pga venners allergi, + at en av døtrene er disponert for allergi.

Det betyr mer at venner og venner av dattera kan komme på besøk enn å ha katt, selv om jeg er veldig glad i katter.

Jeg ville ikke vurdert å skaffe meg et dyr som noen i familien var allergisk mot, både for dems skyld og dyret. Hadde jeg hatt nabo tett ved, som jeg visste var hyperallergisk, så hadde jeg heller ikke vurdert å anskaffe nettopp det dyret h*n var allergisk mot.

Når det er sagt så finnes en rase som er allergivennlig, nemlig sibirkatten. http://www.sibirkatt.org/sibirkatten.htm

Hva sier mannen til planene dine? Et husdyr bør være noe hele familien er enige om å ta ansvar for.

Uavhengig av naboen syns jeg det er egoistisk å skaffe seg en katt dere må smøre inn med et middel. Dere vet at mannen er allergisk så ta konsekvensen av det og la andre som tåler det skaffe seg katt.

Er ikke ett annet dyr dere kan vurdere da? Er mannen f.eks allergisk mot kaniner? Chinchilla? Marsvin?

Får litt magevondt av å tenke at dere må levere fra dere dyret etter hvert, bådet for katten og ungene sin del.

Du må jo ikke ta henyn til naboen, det har hun ingenting med, men hvis det er som du sier hadde ikke jeg gjort det fordi, jeg vil helst være venner med naboene.
Og katten kommer 100% til å ferdes på de sine plasser.
Når det er sagt, vil mannen din virkelig ha katt?
Og vil dere virkelig smøre inn en katt, bare for å ha en?
Tenk hvor ubehagelig det må være for den stakkars katten, og når den vasker seg!

Jeg hadde syns det var en trist konsekvens for ungene dersom de fra nå av og til evig tid skulle ha besøksforbud hos hverandre, noe dette ville medført.

Jeg ville ikke gjort det.

turi skrev:

Er ikke ett annet dyr dere kan vurdere da? Er mannen f.eks allergisk mot kaniner? Chinchilla? Marsvin?

Får litt magevondt av å tenke at dere må levere fra dere dyret etter hvert, bådet for katten og ungene sin del.

Har dere ikke tenkt å teste i et hjem der de allerede har en katt som blir smurt inn?

Jeg synes ikke naboen har rett til å legge ned veto, men jeg hadde nok aldri anskaffet katt hvis naboen var så allergisk. Vi har ei pelsdyrallergisk jente i hus og sliter med nabodyrene. Det har dog aldri slått meg at jeg skulle nekte dem å anskaffe eller be dem kvitte seg med dem. Det får de isåfall tenke ut selv.

Blomst skrev:

Har dere ikke tenkt å teste i et hjem der de allerede har en katt som blir smurt inn?

:forvirret: