Et spørsmål om folkeskikk - tillater du deg selv å være uhøflig?

Delvis inspirert av denne tråden, men også av Christine Koht som så livlig beskrev en samtale hun hadde med en kundebehandler hos NAF, så slo det meg at det er ikke rart at nordmenn har et rykte på seg for å være frekke og uhøflige.

Jeg merker det selv, for eksempel i møte med personer som ikke yter den servicen jeg forventer eller telefonselgere som ringer til tross for at jeg er reservert mot slike telefoner, at jeg oppfører meg på en måte som verken er verdig eller høflig.

Og er dette egentlig greit? Eller burde vi tenke litt mer over hvordan egen fremferd påvirker andres oppførsel? Jeg tror det er mye enklere å lære ungdomen å "oppføre seg" hvis vi voksne faktisk går foran som et godt eksempel - i alle sammenhenger. Og er ikke alle egentlig tjent med at vi behandler hverandre litt penere?

Jeg er ikke alltid høflig, nei. Når jeg får dårlig service, så sier jeg ifra om det. Og hvis responsen på dette ikke er all verden, så tar jeg igjen med samme mynt.

Jeg synes ikke dette er spesielt unikt for Norge. I andre land har jeg opplevd å få huden full for småting (for sen utsjekking på hotellet enda det var avtalt, misforståelse av kulturelle koder osv.). Men jeg tror kanskje at vi nordmenn er mindre flinke til å legge det bak seg og bli ferdige med det?

HI: Har du aldri lest diskusjoner her på FP? Jeg vil påstå at veldig mange "tillater seg selv å være uhøflige" undertegnede inkludert.

Jeg streber etter være høflig verbalt, men kroppsspråket mitt kan godt bli uhøflig. Jeg har lagt på for telefonselgere også, men jeg sier alltid: Nei, takk. Jeg er ikke interessert. Adjø.

Sånn sett er jeg formelt sett høflig, men jeg er ikke imøtekommende. Er det uhøflig ikke å være imøtekommende?

Jeg er særdeles uhøflig og frekk, selv for nordmann å være. For meg har det tildels vært fordi jeg synes det er greiere å være ærlig enn høflig, men alderen sliper det av meg. Jeg har jo inntrykk av at det er det som gjør nordmenn mer uhøflige enn andre folkeslag, i den tråden du viser til fikk jo vedkommende helt tydelig fortalt at det å dukke opp på forum og be om leksehjelp ikke er akseptert (om det er riktig kan man selvfølgelig diskutere, men det er en annen skål), blant mer høflige folk ville kanskje responsen ha vært en stor taushet?

Jeg mener bestemt at det er en forskjell på å være imøtekommende og å være høflig. Man trenger ikke nødvendigvis å være imøtekommende i alle sammenhenger, men det er mulig å være høflig men avvisende. Og langt hyggeligere.

Jeg har ingen ambisjoner om å gå gjennom livet som en evig studie i utsøkt høflighet. Det er mye morsommere å være frekk i blant.

Gaia skrev:

Jeg mener bestemt at det er en forskjell på å være imøtekommende og å være høflig. Man trenger ikke nødvendigvis å være imøtekommende i alle sammenhenger, men det er mulig å være høflig med avvisende. Og langt hyggeligere.

Mener du formelt høflig? At man ikke sier; "Hør her er du faen ta meg tett i pappen!?", men "Det du sier nå er feil, det er kanskje bedre om de vurderingene taes av de som har kompetanse på det?"?

Jeg setter mer pris på ærlighet enn høflighet generelt og syns ikke noe om å legge på seg en høflig maske om man egentlig føler for å være det motsatte av høflig.

Ellers må jeg si at bortsett fra ved telefonsalg og aggressivt dørsalg har jeg svært, svært sjelden behov for å være uhøflig. Selv ved dårlig service skal det mye til for at jeg gjøre noe annet enn å tusle til neste butikk.

Her inne syns jeg det er en forutsetning at folk er ærlige fremfor høflige. Det er det som gjør forumet unikt.

Jeg er nok veldig høflig. Det skal ekstremt mye til før jeg klarer å lire av meg noe uhøflig til noen jeg ikke kjenner. Nå hender det jo at de jeg kjenner får høre det da, men. 😛

Jeg mener dessuten at man fint kan være klar og konsis i sin tilbakemelding uten å være uhøflig. Det er noe helt annet å skjelle ut personen og så slenge på telefonen uten å svare når en telefonselger ringer, enn å si "Beklager, jeg er ikke interessert. Vennligst ikke ring igjen." og så legge på.

Jeg syns heller ikke det er feil å bli fortalt hvordan man er forventet å oppføre seg, men det finnes så uendelig mange måter å gjøre det på. Og noen er helt klart bedre enn andre.

him skrev:

Mener du formelt høflig? At man ikke sier; "Hør her er du faen ta meg tett i pappen!?", men "Det du sier nå er feil, det er kanskje bedre om de vurderingene taes av de som har kompetanse på det?"?

Jeg syns den siste setningen er mye bedre enn den første, ja. Man kommuniserer jo samme meningsinnholdet. Men med den siste setningen så viser man samtidig at man evner å oppføre seg.

Teofelia skrev:

Jeg har ingen ambisjoner om å gå gjennom livet som en evig studie i utsøkt høflighet. Det er mye morsommere å være frekk i blant.

Og i hvilke sammenhenger syns du egentlig det er greit å være frekk? Hva mener du at du lærer barna dine hvis de ser deg opptre frekt mot andre mennesker?

I RL tror jeg generelt at jeg er hyggelig jevnt over mot alle, mot telefonselgere eller hva annet det måtte være. Synes man burde være det og synes det er utrolig mye sure og grinete mennesker for alt og ingenting.

Ikke at jeg ikke kan si ifra om jeg får mat som er dårlig, men man kan jo for all del være ydmyk og høflig alikevel.

Ja, OK. Da er jeg enig, det er greit å formulere seg sånn nogenlunde. Men blir det for bløtt formulert er det en fare for at at det blir utydelig.

Jeg tror vi legger veldig forskjellige ting i høflig/uhøflig. Moren min ville f.eks. se det som uhøflig å klage på dårlig mat på en restaurant. Andre mener det er uhøflig å motsi/være åpent uenig de som er høyere opp i et system enn seg. Og jeg tror at noen ganger kan det være vanskelig å være ærlig uten å bli oppfattet som uhøflig.

Jeg burde vært mer høflig noen ganger. Jeg har gått fra å mumle og frese til vakttårnetpushere, til å smile og si nei takk, så jeg kommer meg. Jeg syna for øvrig det er en myte at nordmenn er veldig uhøflige og frekke i situasjoner som nevnt her. Franskmenn er ikke akkurat solstråler om noe ikke går deres vei.

Det som plager meg mer er motviljen mot å snakke med andre. F. eks syns nordmenn det er bedre å skumpe bort noen som står i veien, eller kjøre barnevognhjulene inn i anklene på folk, enn å smile og spørre om noen kan flytte seg. Det er mer en idé om at alle andre bør skjønne hva en selv mener, vil og tenker til enhver tid, og en forventning om at dette skal tas hensyn til.

Jeg syns jeg er uhøflig når jeg sier "Jeg er ikke interessert" og legger på telefonen til selgere. Jeg syns også de er uhøflige som ringer meg uten at jeg har bedt om det.

Jeg vil gjerne være høflig, og syns at høflighet, selv om den er påtatt, er med på å gjøre samfunnet triveligere, men jeg orker ikke alltid være så høflig at jeg blir utydelig. Sier jeg NEI TAKK, så forventer jeg at det blir respektert, hvis ikke forsvinner lag på lag av høflighet rimelig raskt.

Gaia skrev:

Jeg syns den siste setningen er mye bedre enn den første, ja. Man kommuniserer jo samme meningsinnholdet. Men med den siste setningen så viser man samtidig at man evner å oppføre seg.

Meningsinnholdet er det viktigste for meg. Jeg tenker at selve formuleringene går like mye kontroll over språket enn hvor høflig man er. Litt som å vite hvilken gaffel som er skalldyrgaffelen, fint om folk kan det, men det er ikke det som er viktig.