Snik-kikking på barnas mobil

Dere som har barn med mobil: hva skal til for at dere smugkikker på meldinger? Er det problematisk å skulle gjøre det - eller helt greit?

Det samme med msn-logger. Lagrer dere barnas? Og dersom dere gjør det - leser dere dem?

Jenta vår viser meg stadig vekk meldingene hun får, og jeg får dermed innsyn i hennes innboks, så jeg slipper å snoke. Hadde jeg hatt mistanke om noe, så kunne jeg nok gått inn på den og kikket, i første omgang på hvem hun får mld fra.

Msn er ikke et tema her i huset ennå, men vi kommer i hvertfall til å sette det opp slik at alt loggføres, og vi kommer til å si at vi kommer til å ta stikktester. Om vi kommer til å lese, beror alt på hvordan hennes omgang med msn utvikler seg.

Nå er ikke problemstillingen aktuelle her i huset ennå, men jeg kan vanskelig se for meg at jeg kommer til å lese ungenes brev, dagbøker, SMS-meldinger eller logger.

Jeg tror ikke man kan begå et slikt tillitsbrudd og forvente å bli møtt med noen form for fortrolighet etterpå.

Emma har mobil, men jeg har ikke kikket på meldinger. Ikke behov for det ennå. MSN får hun ikke lov til å være på, ingen andre chattegreier enn den som er via fronter.

Jeg sjekker ikke meldinger, men lager huskestue hvis regninga tipper over den magiske grensa.

For øvrig bør man vel ikke skjære alle barn over én kam.
Noen trenger strengere msn-påminninger enn andre om hva man sier og ikke sier på nettet og da kan det være greit å kaste et langt blikk på skjermen når man går forbi.

Å sjekke mobilen, msn, etc, er det samme som å lese dagboken deres i mine øyne. Og den grensa overskrider jeg ikke. Har aldri gjort det.

Jeg sjekker innboksen til Stesnuppa innimellom. Leser meldinger hvis det er noe fra ukjente navn eller nummer.

Jeg sjekker alltid loggen på datamaskinen når hun har vært hjemme alene for å se om hun har vært på noen av de nettstedene vi har sagt at hun ikke trenger å være på, men jeg leser ikke MSN-meldingene hennes. (Jeg har forresten gjort det også tidligere.)

Dette fordi vi har hatt noen episoder som ikke ahr vært ok.

Men nå virker det som om ting er ok igjen. 🙂

Vi har en avtale om at jeg kan sjekke både meldinger og MSN-logg om det skulle være nødvendig (mobbesaker, for eksempel). Nå har han hatt mobil i 3 år og jeg har aldri sjekket.

Jeg har sjekket MSN-loggen hans en gang, da det var mye styr med en jente i klassen som påstod at guttene hadde tatt stygge bilder av henne. (Det hadde de forøvrig ikke).

Teofelia skrev:

Jeg tror ikke man kan begå et slikt tillitsbrudd og forvente å bli møtt med noen form for fortrolighet etterpå.

Jeg vil jo ikke si det er et tillitsbrudd hvis det er noe man har en avtale om. Selv er jeg veldig lite privat og mannen min kan lese e-posten min (privat), han skulle gjerne ha fått lov til å lese e-posten min på jobb også (men jeg tror ikke jeg får presset han til det. ), meldingene mine på mobilen, msn-loggen (det er bare teori, for jeg bruker bare msn på jobb). Jeg oppfatter ikke noe av det som "hemmelig". Og jeg har store problemer med å forestille meg at ungene kommer til å ha noe "hemmelig" når de får mobil? (Jeg har funnet ut at eldste jenta skal få mobil i det øyeblikket hun får gå alene fra skolen). Mulig jeg bare har dårlig fantasi, jeg var aldri den som satt og sendte hemmelige lapper i timen etc

Både når det gjelder mobil og data så gjelder det å vise tillit, men ikke naivitet. Barna må lære å bruke data og mobil i trygge omgivelser, på samme måte som de må lære alt annet.

Det var endel snakk om foreldre som overvåket ungene på nettet. Det er ulovlig, selv om jeg forstår grunnen til at endel ønsker å gjøre det.

På tele2 sin nettside står noen ting det er greit å snakke med ungene om før de får mobil:
"Ta "mobilpraten" med barnet ditt!

• Mobbing og trakassering via mobil er forbudt.
• Det er ikke lov å ta bilder av andre og publisere disse uten samtykke.
• Mottar barnet ubehagelige sms eller mms, bør disse vises til foresatte. Slike meldinger kan brukes for å løse problemer.
• Passord og hemmeligheter bør ikke lagres på mobilen, fordi slik informasjon kan komme på avveie.
• Mobilen kan også brukes som betalingsmiddel. Avtal derfor med barnet hvor mye som kan brukes på ringetoner, avstemminger og lignende."

http://www.tele2.no/privat/kundeservice/faq.cfm/mobil/barn-og-mobil/

http://www.reddbarna.no/default.asp?V_ITEM_ID=959

1. Du må aldri fortelle noen du ikke kjenner på Internett hva du heter, hvor du bor eller hvilken skole du går på.
2. Ikke send bilder av deg selv.
3. Bruk en anonym e-postadresse når du surfer på Internett og chatter med folk du ikke kjenner.
4. Hvis du skal møte en person du har chattet med på Internett, må du ta med en voksen du stoler på.
5. Husk at personer du snakker med i en chatgruppe ikke alltid snakker sant og lett kan lyve på alder.
6. Du skal ikke svare hvis du får skummel e-post eller blir redd når du chatter. Si fra til en voksen og bytt gjerne e-postadresse.
7. Når du skal laste ned spill eller lignende, gjør det sammen med en voksen.
8. Hvis du opplever noe skummelt eller ubehagelig, meld fra til en voksen du stoler på. Du kan også ta kontakt med politiet på www.tips.kripos.no.

Husk å lære barna at det er forbudt å ta bilder av andre og publisere de uten samtykke. Det gjelder både mobil og data.

Selvsagt føres det logg på msn her i huset. Det synes jeg alle foreldre bør gjøre, og de bør selvsagt opplyse om at det gjøres. Ikke fordi dere har tenkt til å nilese alle meldinger (hvem gidder det, forresten?), men for å ha en sikkerhet dersom noe skulle oppstå, og preventivt for at ungene skal vite at dere kan finne ut hva de driver med der

Jeg har vel sett på den 2 ganger på de årene dattera mi har brukt det. Den ene gangen sammen med dattera mi for å finne ut av en litt ekkel sak. Da var det kjempekjekt at vi hadde loggen, og at vi kunne snakke sammen om det som sto der og hva de hadde sagt og gjort. Den andre gangen var bare en kjapp sjekk for å se etter om det var hold i noe noen andre sa 😉

Jeg hadde glatt sett på meldingene på telefonene til ungene dersom jeg var redd for at noe jeg ikke likte pågikk. Jeg ville også fortalt ungene at jeg hadde gjort det, eller evt sagt fra før jeg gjorde det. Hva er viktigst: ungenes integritet, eller ungenes sikkerhet?!
(jeg har dog ikke lest noen av meldingene deres enda, da jeg ikke har hatt noe behov for det)

Vi har ikke den problemstillingen enda, men jeg tror nor at når den dagen kommer, kommer jeg til å lage en avtale med ungene.

Jeg er på tredje tenåring nå, og har aldri følt noe behov for å sjekke mobiltelefon eller msn-logg.

Teofelia skrev:

Nå er ikke problemstillingen aktuelle her i huset ennå, men jeg kan vanskelig se for meg at jeg kommer til å lese ungenes brev, dagbøker, SMS-meldinger eller logger.

Jeg tror ikke man kan begå et slikt tillitsbrudd og forvente å bli møtt med noen form for fortrolighet etterpå.

Signerer!

Jeg har jo ikke så store barn helt enda, men jeg ser ikke for meg at jeg kommer til å lese meldinger eller logger.
Det ville jeg anse som et tillitsbrudd det ville være vanskelig å leve med.
Hvis jeg hadde hatt en reell mistanke om at noe var galt fatt og burde rettes opp i, så ville jeg nok konfrontert h*n med det og eventuelt sjekket fakta etterpå.

Jeg har en avtale med min 10åring at jeg har full tilgang på mobilen hans.

Det er da ikke et tillitsbrudd å lese logger? Ungene er jo fullt klar over at alt som sies på msn loggføres, og at vi kan sjekke dersom noe oppstår. Et tillitsbrudd vil jo være hvis du sier "Jeg skal aldri loggføre dine samtaler/jeg skal aldri lese loggen din", og så likevel gjør det.

Vi har gitt barna beskjed at vi logger msn samtaler. Vi spionerer ikke på hva de skriver, men de vet at den logges og at muligheten er der. Dette er jo faktisk for å kunne beskytte dem.

Samme med loggen på internett også. De vet at vi følger med hvilke sider de har vært på. Vi har avtale om at nye nettsteder som besøkes skal klareres med oss først. Ingen registeringer noen steder før vi er spurt.

Mobilen sjekker jeg ikke, men ser ikke bort fra at jeg hadde gjort det om jeg hadde følt det nødvendig.

Vi gjør ikke dette fordi vi er nysjerrige og vil spionere på hva de gjør, men for å kunne beskytte dem.

Jeg er ikke fremmed for å gjøre det. Men det må være klart kommunisert på forhånd.

3barnsmor skrev:

Vi gjør ikke dette fordi vi er nysjerrige og vil spionere på hva de gjør, men for å kunne beskytte dem.

Ikke sant...Jeg mener mange har skylapper på her.