Betyr 17. mai mye for deg?

syting og klaging? Mener du at barna mine snikleser på forumet her?

Sitron skrev:

syting og klaging? Mener du at barna mine snikleser på forumet her?

Det er vel små sjanser for at de kan lese, men det kan jo hende at det går noe kommentarer til dine venner da.

Men om du er den eneste i din omgangskrets som synes det er kjedelig, så klarer du kanskje å skjule det for barna dine (flinke deg da).

Kan jo hende at du blir revet med av dine egne barn, slik at du får det gøy selv.

Det hadde vært flott

Jeg er veldig glad i 17.mai! Er stolt av hvordan vi feirer nasjonaldagen vår, og kommer nesten i høytidelig stemning.
Var i Paris på den franske nasjonaldagen en gang, og ble trist av å se på militærparaden...!

Barna har store forventninger til 17.mai, og jeg må innrømme at jeg fikk tårer i øynene da den eldste jenta mi gikk i det store barnetoget i Oslo i går, og da hun sang med skolekoret under flaggheisingen på skolen.

Etter potetløp o.l på skolen, pleier vi å feire med gode venner,- og det er kjempekoselig. Dagen gikk i ett fra kl 07 i går, men det var verdt det, og jeg koste meg hvert minutt!!

data mannen skrev:

Det er vel små sjanser for at de kan lese, men det kan jo hende at det går noe kommentarer til dine venner da.

Men om du er den eneste i din omgangskrets som synes det er kjedelig, så klarer du kanskje å skjule det for barna dine (flinke deg da).

Kan jo hende at du blir revet med av dine egne barn, slik at du får det gøy selv.

Det hadde vært flott

Jeg har ingen interesse av å gi mine barn negative assosiasjoner til en dag de gleder seg til og syns er stat. Egen er jeg, men det finnes da måter for egoisme!

data mannen skrev:

Klart det. På sikt.

10 år med med klaging og syting over den kjedelige 17. mai, så lærer vel barna litt av sine forbilder (foresatte). Små gryter har også ører vettu. Eller har jeg tatt helt feil om forbilder?

Noen av oss greier å la være å fortelle ungene våre om det hver gang de er opptatt av noe vi selv synes er kjedelig, ser du. Jeg har ikke klaget eller sytt over 17. mai en eneste gang, tror jeg, og i alle fall ikke så sønnen min har hørt det. Og jeg klarer generelt helt fint å glede meg over at han har glede av ting som jeg ikke nødvendigvis er interessert i for min egen del.

Go\jenta skrev:

det er kjempekoselig. og jeg koste meg hvert minutt!!

Jeg og

Skilpadda skrev:

Noen av oss greier å la være å fortelle ungene våre om det hver gang de er opptatt av noe vi selv synes er kjedelig, ser du. Jeg har ikke klaget eller sytt over 17. mai en eneste gang, tror jeg, og i alle fall ikke så sønnen min har hørt det. Og jeg klarer generelt helt fint å glede meg over at han har glede av ting som jeg ikke nødvendigvis er interessert i for min egen del.

Trur ikke dere synes det er så kjedelig som dere vil ha det til. 😛

Eller går dere rundt med et påklistra smil hele dagen (fra 12-15 timer), mens dere inni dere har det forferdelig kjedelig? Hæ? 😕

Det i for seg må jo gjøre hele 17. mai kjempe spennede, for tenk om noen opptaget at dere egentlig kjedet dere..

Og denne var til deg og sitron..

data mannen skrev:

Trur ikke dere synes det er så kjedelig som dere vil ha det til. 😛

Du om det.

Nei, jeg kan ikke se at den var til meg.

Skilpadda skrev:

Noen av oss greier å la være å fortelle ungene våre om det hver gang de er opptatt av noe vi selv synes er kjedelig, ser du. Jeg har ikke klaget eller sytt over 17. mai en eneste gang, tror jeg, og i alle fall ikke så sønnen min har hørt det. Og jeg klarer generelt helt fint å glede meg over at han har glede av ting som jeg ikke nødvendigvis er interessert i for min egen del.

Samme her! Og i år hadde vi faktisk en veldig fin 17. mai som ikke var kjedelig.

Det er kanskje mulig for ungene å plukke opp holdningene til foreldrene uten at de "sier noe" også? Fetteren til guttungen gledet seg hele uka til å gå i borgertoget med laget sitt, men når søstera mi plutselig fant ut at de ikke gadd, gikk ikke han heller.. Det er små ting som også spiller noen rolle, som også å være aktivt med på leker ol. for de små.
Sønnen min ble spurt av ste-dattera mi hva han hadde gjort idag, da vi hentet henne på kveldinga, og han svarte så fint at han hadde vært sammen med familien. Ikke maste han om å gå rundt i byen etter toget heller. *stolt*.

cilen skrev:

Det er kanskje mulig for ungene å plukke opp holdningene til foreldrene uten at de "sier noe" også? Fetteren til guttungen gledet seg hele uka til å gå i borgertoget med laget sitt, men når søstera mi plutselig fant ut at de ikke gadd, gikk ikke han heller..

Å "plutselig finne ut at man ikke gadd" regner jeg absolutt som å "si noe".

Eg er av dei som får tårer i augene og høgtidsstemning av 17. mai. Det handlar vel ikkje først og fremst om å feire det urnorske, men det å feire at vi lever i eit fritt land og at vi har det godt. :klisjé: 17. mai er vel den dagen i året eg let sosialisten i meg få ei pause

Berglijot skrev:

For meg har dagen stor betydning, både på grunn av opprinnelsen, men også som tradisjo. Jeg liker å gjøre ting foreldrene mine gjorde, besteforeldrene mine gjorde og olderforeldrene mine osv. Jeg er veldig glad i tradisjoner.

Jeg gleder meg glugg ihjel til å ta på meg bunaden og ta med familien på en hyggelig festdag. Tog liker jeg også å gå i, og da er det jo greit å være lærer.

Samme her, bortsett fra at jeg ikke er lærer 🙂

Jeg blir også litt rørt, norske flagg som vaier i vinden og bjørka grønn og fin Tenker på de før oss, hva de kjempet for, det syntes jeg er viktig å huske på

Jeg klarer å si til min sønn at Man U-spillere ikke er "domme", men at de bare spiller på litt feil lag. Selvfølgelig klarer jeg å la være å se sur ut 17. mai.

Har et litt dobbelt forhold til 17. mai. På den ene siden så synes jeg feiringen en flott og har et sentimentalt forhold til flagg, bjørk, korps, barnetog og kongen på balkongen. På den andre siden kan jeg ikke fordra store fokemengder, kø og smalltalk.

Som såbarnsforelder føler jeg at jeg blir utfordret på dette, for Snuppa kommer hjem med STORE forventninger til dagen (takk barnehagen!) og jeg får prestasjonsangst. Så da er det bare å hive seg ut i det og stå i kø for is og potetløp, og snakke hyggelig med naboer og barnehageforeldrer... Hva gjør man ikke for barna sine

guniss skrev:

😕
Har dere et sterke forhold til denne dagen?

For meg har 17. mai betydd stress, press og angst. Som alenemor til to i "alle år", syntes jeg det var mye jobb og forpliktelser.
Var mye alene også, har en "rar" familie.
Men jeg tvang meg selv til å være sammen med familien til barnas far (han var på kjøret og fikk ikke lov å ha noen kontakt) for barnas skyld.
Men dårlig råd og slit ellers: Jeg er glad jeg er ferdig med det der.
Men det har vært hyggelig for barna, og det er jeg stolt av. Samme som med jul.
Mas, press og stress. Men det gikk.

Nå skal jeg nyte 5 år uten å MÅTTE se barnetog, til barnebarnet mitt begynner på skolen. Da skal jeg/vi stille opp igjen. Selvsagt.

I mellomtiden får de lapskaus og is i hagen hos bestemor og bestefar. Annethvert år hos oss og farforeldrene.

Når det er sagt: Jeg synes det er fint at vi feirer nasjonaldagen vår, og liker å se barnetoget fra Oslo, med kongefamilie og hele pakka.

Jeg liker 17.mai.
Synes det er en flott og tradisjonsrik påminnelse om at vi er ett fritt og selvstendig land, og vi har det godt i dette landet.
Jeg begynner å grine bare jeg tenker på Henrik Wergelands "Vi ere en nasjon".
Neste år skal jeg forsøke å overvære kransenedlegging i Trandumskogen der tyskerne henrettet bl.a. flere titalls nordmenn.

17. mai og det dagen representerer er viktig for meg og betyr mye meg. Rutiner og tradisjoner rundt dagen er derimot ikke veldig viktig for meg.