Er det greit å trene på gravlunden?

Filifjonka skrev:

Jeg syns det er totalt upassende.

Ja. Det finnes så mange andre steder man kan løpe.

Jeg synes det er ugreit, akkurat som jeg synes det er ugreit å lufte bikkja (type tisse/bæsje) på et sånt område. Og sykkeltur. Jeg synes det virker respektløst.

Også er det litt med mengden også - hvor mange er greit, liksom. Er 1 ok? hva med 10? Hva med en treningsgruppe? Hva med syklister?

Man kan løpe et annet sted. Mens graven er der den er, liksom, får ikke flyttet den.

Mine foreldre ligger begravet i en by et par timers kjøretur herfra, jeg besøker graven deres 3-4 ganger i løpet av året. Når jeg er der planter jeg, tenner lys, plukker opp blader og gjør det så pent som mulig. Og så sitter jeg på huk en stund og ser på navnene på stenen og kjenner på alle følelsene. Savn, sorg, kjærlighet og takknemlighet. Av og til er de yngste barna med, da forteller jeg dem om besteforeldrene som de aldri fikk møte. Så sitter vi der sammen. Det er et pent sted, gravstenen står like under et stort flott tre, det er stille der. Stille og fredelig.
Jeg er faktisk veldig glad for at ingen jogger forbi.

På en gravlund ønsker man seg en rolig fredelig atmosfære, som jeg ikke syns stemmer med den energien en som jogger tilfører til omgivelsene. Jeg ville ikke satt pris på at noen jogget mens jeg satt der ved et familiemedlems gravsted.

Jeg respekterer det dere sier og tar det til etterretning. Men jeg klarer faktisk ikke helt å forstå det. Men det er klart, jeg synes jo heller ikke alt er greit selv, så grensen går jo et sted for alle. Som jeg sa ville jeg ikke satt pris på herjing, ballspill eller grilling. Men jogging, og spesielt rolig løping hos kun én person, det ville jeg nok ikke registrert engang. Jeg ville fremdeles ikke tenkt at det forstyrret freden. Rask løping i gruppe med pesing og støy? Tja. Muligens. Og så snakker jeg hele tiden om store gravlunder som ofte har brede veier et stykke fra selve gravsteinene.

Jeg synes ikke trening hører hjemme på en kirkegård/gravlund.

Greia er jo at som enslig jogger ser man jo ikke hvor mange andre som også har løpt forbi. Og hvis noen ser andre gjøre det, kanskje de begynner selv. Det er nok ikke på grunn av en og annen med hund i stramt bånd eller noen som sykler sakte det har blitt satt opp skilt på vår gravlund om at sykling og hunder er forbudt.

Tallulah skrev:

Greia er jo at som enslig jogger ser man jo ikke hvor mange andre som også har løpt forbi.

I know. Og jeg vurderer å gå oftere på gravlunden for å besøke graver. Rett og slett for å legge mer merke til hva jeg mener om ting og tang. Men det er (bokstavelig talt) utrolig dødt på denne gravlunden.

Lorien skrev:

Jeg synes ikke trening hører hjemme på en kirkegård/gravlund.

Ikke engang gåtur?

Jeg veksler ofte mellom å gå raskt og jogge sakte. Jeg registrerer begge deler som trening.

Synes der er stor forskjell gravsteder. Her i området er de inngjerdet med gangstier til steinene. Når jeg gikk på videregående lå skolen i sentrum uten mye skolegård. Over veien var en gravplass som hadde en fin gangsti med trær mot veien og gamle graver nedover bakken fra denne stien. Her løp vi 60m og mye annet. På grunn av måten den var lagt opp på opplevdes det ikke innvanderende. Hjalp og at det bare var gamle graver.

Nå jobber jeg ved en kirke og gravplass. Vi har barnehagen mellom kirken og gravplassen, og turstien går rett på utsiden. Vi er alltid veldig respektfulle når det er gravferd. Lærer ungene å ikke henge på porten og se på de som går i følge. Er det spesielle begravelser flytter vi oss også. Den gravplassen hadde det vært helt unaturlig å gå inn på uten å skulle besøke en grav.

Å gå tur på gravlunder er selvsagt helt greit.

Tallulah skrev:

Å gå tur på gravlunder er selvsagt helt greit.

Jeg synes også det. Og jeg mener virkelig ikke å harselere eller kverulere eller noe, men jeg ser at folk har ulike grenser for hva som er greit, og når jeg går, går jeg fort og ikledd samme tøy som jeg jogger i. Og når jeg jogger, så er farten marginalt høyere enn når jeg går. Det er kun utseendemessig det er litt forskjell.

Jeg tror nok det er veldig forskjell på typer gravlund. Og også hvor tett på gravene stiene/veiene går.
For min del ville jeg nok ikke reagert på noe som foregår på veien, men de som løper mellom gravstener og lar hunden løpe fritt reagerer jeg på.
Når jeg er på mammas grav blir jeg alltid sentimental og liker at det er stille og rolig. Det er ikke da jeg setter pris på mennesker som kommer bort for å spørre om det er min sykkel, om jeg er fornøyd med den og hvor den er kjøpt. (True story )

Jeg tenker også det er stor forskjell på type sted. Rett ved siden av kirkegården der graven til sønnen min er, finnes det en barnehage. Den første tiden passet jeg på at jeg ikke var på graven i åpningstiden. Ikke fordi jeg følte det var feil, men fordi jeg hadde behov for ro.

På denne kirkegården hadde jeg nok ikke engang registrert en jogger, men det er jo også stier for slikt rett på utsiden.

Jeg syns at rolig jogg på en stor gravlund der det er tydelige gangveier er helt greit. Det er ikke mer "pesende" enn noen som går tur, syns jeg. Beinflying og intervaller - nei.

Jeg oppsøker jo ikke en gravlund for å løpe på den, men sånn som Vestre gravlund ligger jo rett og slett på veien, og brukes som en forlengelse av Frognerparken. Den er også stor og ganske gammel og jeg tror aldri jeg har sett noen stelle graver der jeg har vært, når jeg har vært der. Jeg mener jeg en eller annen gang har jogget gjennom en gravlund og det var noen der som var ved en grav, og da stoppet jeg og gikk forbi det lille strekket.


Mellom gravsteiner eller på de små stiene innimellom syns jeg er noe annet.

Altså: Her: ok.

Her:
Ikke ok.

Vestre gravlund er fortsatt i bruk, så at du ikke har møtt noen som steller graver er nok mer tilfeldig. Min bestemor ligger der, bestemoren til min beste venninne og mannen til en annen venninne.

Jeg svarte nei. Men jeg er enig med Polyanna. Noen gravlunder er slik plassert og med slike veier at rolig jogging gjennom kan være innafor. Store veier som tydelig er en del av en større runde, type Vestre gravlund.
Gravlunden der jeg er vokst opp er annerledes, der er det en vei rundt kirken og alt ligger midt på et jorde, så tanken på å løpe gjennom blir mer absurd. Eller rundt og rundt, for den saks skyld. Da tar man veien rundt.

Intervall, styrke, spurt; nei, ikke i det hele tatt.

Ja, jeg vet jo at den er i bruk, men når jeg har vært der, så har det ikke vært noen der, og dermed heller ingen jeg har følt jeg har plaget. Ser jeg folk så går jeg. Er heldigvis ikke på Strava, så har ikke segmenter jeg skal ta når jeg er ute på tur.


(Jeg føler meg mer utilpass med hund. Jeg har henne i kort bånd, men jeg bestemmer jo ikke når hun tisser, så har litt hetta for at hun skal tisse der inne som noen ser det. Selv om det bare er på stien)

Mentalt for meg er ikke hverken tur eller jogging egentlig "trening", det er mer "trim", så jeg følte meg ikke engang truffet av overskriften. 😛 (Der er det jeg som er rar, altså).

Når jeg har "kvalitetsøkter" der jeg LØPER, så er det en helt annen "energi" rundt det, som jeg heller ikke syns passer seg overalt (heller ikke i bygater, egentlig)