Trening og periodevis fasting

Jeg synes det er problematisk at voksne damer og menn med barn faster, sulter seg og styrer på, jeg gjør faktisk det.
Jeg ser heller ikke at det, i 2017 skal være nødvendig å forklare hvorfor.

rine skrev:

Jeg synes det er problematisk at voksne damer og menn med barn faster, sulter seg og styrer på, jeg gjør faktisk det.
Jeg ser heller ikke at det, i 2017 skal være nødvendig å forklare hvorfor.

Jeg er helt enig. Kropps- og matfokuset i dette forumet er problematisk. Det har jeg sett i flere tråder i dag.

Det pleier å dabbe av etter januar.

Jeg synes også det er endel problematisk i denne tråden. Da tenker jeg ikke på HI som stiller et ærlig spørsmål, men at det normaliseres et behov for sulting, vektreduksjon og store treningsmengder for folk med vanlige kropper og vanlige liv. Det er litt for vanlig å tenke at vanlige mosjonsaktiviteter ikke er godt nok fordi man får inntrykk av at alle andre gjør så mye mer. Jeg blir påvirket av sånt selv. Da tenker jeg ikke på at noen har lyst til å bedrive idrett på ulike plan, det er selvfølgelig fint.

5:2-diett har jeg ingen sterke meninger om utover at jeg vet at for min del ville det vært en trigger av de helt store på grunn av fokus på faste. For mange er det sikkert helt greit.

Input skrev:

Jeg er helt enig. Kropps- og matfokuset i dette forumet er problematisk. Det har jeg sett i flere tråder i dag.

Joda, jeg har deltatt i en selv, og sverget til VGs vekklubb.
Men fra spøk til alvor. Jeg har for høy BMI og et midjemål som er godt over anbefalingen, jeg trenger å ta grep. Jeg foretrekker dog å gjøre det med normale endringer og tyr bare til notering av kalorier når jeg glemmer meg litt. Jeg veier aldri mat, jeg snakker aldri om kosthold og vekt hjemme (bare på FP, faktisk) og jeg lever etter regelen at jeg kan spise alt, men ikke alltid. Jeg kan ikke la være å ta ta tak i egen helse fordi jeg har tenåringer som kan bli påvirket, men i mitt tilfelle tror jeg at det er bra at jeg gjør noe. Jeg vet ikke noe om hvem som trenger å sulte seg her eller ikke, jeg har ikke sett noen av dere (tror jeg), men i mitt hode er 5:2 hos en slank person mer problematisk enn moderat kaloritelling og moderasjon i godteri og kaker hos en overvektig person.

Candy Darling skrev:

Det eg finner så rart, er at andre menneske meiner så mye om enkeltpersonar skal gå ned i vekt eller ikkje. Det et noko anna at ein har eit syn på folkehelsa den eine eller andre retninga (altså for mykje usunn mat vs. eit usunt fokus på kropp og slanking), men på enkeltpersonar?

Og særleg rundt 5:2 verker det å vere ein klar komponent av moralisering - ikkje spesielt i denne tråden, men all over på FP.

Og kvifor meiner du at 5:2 er noko meir ueigna for overvektige enn andre omleggingar?

Jeg stiller noen spørsmål som ikke blir besvart og da er det vanskelig å følge opp videre.

Jeg kan ta det siste.

Det problematiske for mange med den typen dietter er at de trigger kontrollmekanismer mentalt på en måte som gjør at mange ender opp med et forhold til mat som bærer preg av arena for utøvelse av kontroll/ tap av kontroll.

Mange mennesker har kontrollissues i livet i massevis og da er det ikke irrelevant hva slags mentale føringer man legger inn. Skam ved kontrolltap hører også hjemme i dette.

Man kan leve et liv med sterke kontrollmekanismer knyttet til mat og trening, hvor mat og kropp blir noe langt mer enn bare det rent metafysiske mat og kropp, men også symbol på noe større.

En overvektig legger sjeldent om kostholdet permanent etter 5:2. Det er svært få ting som funker veldig godt på sikt. Noen former for omlegging, sammen med mental jobbing virker, men det er tøff jobb.

Det er ikke veldig uvanlig å kjøre 5:2 på med trening full uke. Det er veldig vanlig at det også gir den anorektiske nummenheten som gjerne kommer av opplevelse av kontroll og at sultfølelse døyves.

Å komme inn i en rundgang av skam vs kontroll unner jeg ingen. Mange ungdommer påvirkes veldig av foreldre nå og er på det kjøret mentalt fra de er veldig unge.


Jeg sier ikke at 5:2 er verre enn fløtekurer, pulver osv. Det jeg sier er at jeg (uten å være annet enn samtalepartner for en del som sliter big time med kropp og selvbilde) er at det er gode grunner til å ikke ta ting helt ut og heller prøve å moderere.

Mentalt sett er ikke førtiser så veldig annerledes fjortiser på kropp og selvbilde når det kommer til stykket.

Det kan hende at dere som skriver i tråden lever fantastisk bra med egen kropp og selvbilde og at dette bare handler om overfladisk nerding om oksygen og muskler.
Det jeg er redd når jeg ser slike tråder er at dem som ikke har det så bra leser og bruker det som næring til destruktiv tankegang. Det er jeg nemlig overbevist om skjer.

Og en ting jeg ikke fikk med .. (Skrev på iPhone) er at kurer som medfører synlige endringer i mønster påvirker unger, både gutter og jenter fra lenge før de er fjortiser.

Det er umulig å holde skjult at foreldre spiser 4-500 kalorier i døgnet hvis man i det hele tatt er sammen med familien rundt felles måltider.
Det samme gjelder pulver og fettkurer.

Unger løper heller ikke til foreldre og forteller hvordan de påvirkes. Det er det som er skummelt. Man har blitt veldig mye mindre naiv mtp ungdommer når det gjelder alkohol, sex osv, men det er veldig stor naivitet i forhold til hva slags påvirkning man utøver mtp kropp og selvbilde. Det hjelper lite at pappa maser om at ungen må spise godt ved trening pg huske frokost om han selv demonstrerer motsatt.

Er man under behandling for overvekt eller følges opp kan man forklare unger ganske greit hvorfor ting er som de er en perioden og at det der ikke er normalen. Det kan være vanskelig å forklare ellers.

Det var avsporing, så beklager banana. Jeg ser at du ikke liker svarene mine tidligere i tråden. Jeg skrev litt for kjapt på iPhone. Forrige innlegg og dette forklarer hvorfor jeg tenker at å trekke ting langt for å få resultater kjapt kan være uheldig.

rine skrev:

i mitt hode er 5:2 hos en slank person mer problematisk enn moderat kaloritelling og moderasjon i godteri og kaker hos en overvektig person.

Det går jo ikke an å være uenig i dette. Jeg kan forklare med fornuft for mitt barn at jeg trenger å gå ned i vekt, og jeg kan gi mange grunner der ingen av dem er utseendefokusert. Om jeg allerede hadde vært slank, kunne jeg ikke gjort det samme.

Det beste eksempelet på problematisk matfokus finner man jo i den tråden der HI spiser 6 skiver, og det blir om igjen og om igjen - uten å spørre hvor mye hun spiser til middag, selv om det er poengtert flere ganger at det er både frokost og lunsj, selv om det er poengtert at hun har en langt over snittet aktiv jobbhverdag - påpekt hvor voldsomt mye det er.

Input: Det skyldes vel i hovedsak at de første som svarte, meg inkludert, ikke ante hvor aktiv hverdag HI hadde, og etterhvert at folk ikke leser hele tråden før de svarer. Ingen av delene er spesielt unikt i forumsammenheng.

Niobe skrev:

Input: Det skyldes vel i hovedsak at de første som svarte, meg inkludert, ikke ante hvor aktiv hverdag HI hadde, og etterhvert at folk ikke leser hele tråden før de svarer. Ingen av delene er spesielt unikt i forumsammenheng.

I så fall synes jeg folk bør begynne å lese hele tråden før de svarer (det virker for meg helt fjernt å la være), spesielt i den type tråder. Det fremstår som enormt massivt når person etter person påpeker at man spiser alt for mye, og det er virkelig en uting. Hvis du dessuten ikke fikk med deg hvor aktiv vedkommende er i løpet av arbeidsdagen (går over 11.000 skritt, sykler 5 km) og at de 6 skivene er frokost og lunsj handler det ikke om å ikke ha lest hele tråden, men om å ikke ha tatt seg tid til å lese hovedinnlegget. Det står faktisk der.

Og; selv med en vanlig inaktiv hverdag er faktisk ikke 3 skiver fordelt på frokost og lunsj så himla mye. Det er også veldig problematisk når det blir fremstilt som enormt mye.

Det tror jeg aldri kommer til å skje, så jeg ville nok heller bare vært klar over det selv når jeg poster slike tråder. Om jeg slanket meg og spiste for mye, så hadde det forøvrig vært helt greit om folk påpekte det. Hadde jeg sagt hva jeg spiser hadde folk skrevet gang på gang at det er for lite og en masse tull om at forbrenningen stopper opp, osv, osv. Og det er mulig det hadde stemt for andre, men jeg vet jo at det ikke stemmer for meg. Så samme kan det være.

Input skrev:

Hvis du dessuten ikke fikk med deg hvor aktiv vedkommende er i løpet av arbeidsdagen (går over 11.000 skritt, sykler 5 km) og at de 6 skivene er frokost og lunsj handler det ikke om å ikke ha lest hele ....

???

Vi snakker om en annen tråd. Beklager.

Annen tråd, banana.

Akkurat.

Men nå har jeg lest meg opp så godt jeg kan på 5:2, og jeg finner ingen sted at det så langt har vist at det fører til spiseforstyrrelser, skam eller dårlig forbilde i større grad enn andre kurer. For min del er det tvert i mot, fordi man er så fleksibel. Det er mulig vi er litt dysfunksjonelle, men det er helt vanlig i vår familie at en av foreldrene tar frokosten på jobb fordi vi drar tidlig, eller dropper/utsetter middagen fordi vi skal trene eller på vinklubb eller spise sushi med venninner litt senere. Ungene ser oss uansett spise gode, sunne middager - eller pizza- og godterifråtsing - de fleste av ukens dager. Jeg er ikke på 5:2 nå, fordi jeg ikke trenger det.

Dette er bare en annen måte å fordele en kalorirestriksjon på, som fungerer bedre for enkelte enn andre. Det er virkelig ikke noen grunn til å lage en mer moralsk harang over denne enn andre, etter min mening. At det er mange tråder om kropp og slanking her, er jeg helt enig (men tar absolutt ikke på meg skylden for det, jeg har ikke startet og har ikke en gang svart på noen andre enn denne fordi jeg synes det er et spennende tema i seg selv).

Men som sagt, denne moraliseringen som jeg opplever er her for tiden overfor andres valg, om det nå er 5:2, sommerkropper eller maraton, synes jeg er plagsom, for å være ærlig.

Er det mer moralisering enn tidligere? Jeg synes ikke det.
Jeg synes forsåvidt det er greit å moralisere litt over både sulting/fasting og jakten på sommerkropper, jeg, og folk er velkomne til å moralisere i vei om mine valg også. For man kan selvsagt bagatellisere hele greia ved å kalle det " andres valg/mitt valg", men da lurer jeg oppriktig på hvor grensa går? I går gikk det en dokumentar på TV om intimkirurgi. Et tema som de fleste her inne (gudene vet, forresten ) sikkert himler hoderystende av, men som barna/døtrene våre kanskje vil vurdere seriøst.
Vel, det blir vel deres valg om de vil skjære bort litt kjønnsleppe, om ikke annet blir det noen færre gram å dra på når de løper maraton.

Jeg synes derimot at det er helt greit å stille spørsmål ved andre menneskers valg. Kall det moralisering om du vil. En alternativ tolkning kan være at man bryr seg. Hva man ønsker å gjøre med slike innspill velger man selv.

Det som har foregått i denne tråden er vel slik jeg ser det ikke så mye at man reagerer på andres valg, men på det samlede fokuset på slanking og ganske voldsomme treningsopplegg. For enkeltpersoner kan dette fungere helt fint, men når det blir stående i en forumtråd slik hvor de fleste innlegg bygger opp rundt samme målsetninger og opplegg kan det påvirke på en måte som ikke er god.

Guava skrev:

Jeg stiller noen spørsmål som ikke blir besvart og da er det vanskelig å følge opp videre.

Jeg kan ta det siste.

Det problematiske for mange med den typen dietter er at de trigger kontrollmekanismer mentalt på en måte som gjør at mange ender opp med et forhold til mat som bærer preg av arena for utøvelse av kontroll/ tap av kontroll.

Mange mennesker har kontrollissues i livet i massevis og da er det ikke irrelevant hva slags mentale føringer man legger inn. Skam ved kontrolltap hører også hjemme i dette.

Man kan leve et liv med sterke kontrollmekanismer knyttet til mat og trening, hvor mat og kropp blir noe langt mer enn bare det rent metafysiske mat og kropp, men også symbol på noe større.

En overvektig legger sjeldent om kostholdet permanent etter 5:2. Det er svært få ting som funker veldig godt på sikt. Noen former for omlegging, sammen med mental jobbing virker, men det er tøff jobb.

Det er ikke veldig uvanlig å kjøre 5:2 på med trening full uke. Det er veldig vanlig at det også gir den anorektiske nummenheten som gjerne kommer av opplevelse av kontroll og at sultfølelse døyves.

Å komme inn i en rundgang av skam vs kontroll unner jeg ingen. Mange ungdommer påvirkes veldig av foreldre nå og er på det kjøret mentalt fra de er veldig unge.


Jeg sier ikke at 5:2 er verre enn fløtekurer, pulver osv. Det jeg sier er at jeg (uten å være annet enn samtalepartner for en del som sliter big time med kropp og selvbilde) er at det er gode grunner til å ikke ta ting helt ut og heller prøve å moderere.

Mentalt sett er ikke førtiser så veldig annerledes fjortiser på kropp og selvbilde når det kommer til stykket.

Det kan hende at dere som skriver i tråden lever fantastisk bra med egen kropp og selvbilde og at dette bare handler om overfladisk nerding om oksygen og muskler.
Det jeg er redd når jeg ser slike tråder er at dem som ikke har det så bra leser og bruker det som næring til destruktiv tankegang. Det er jeg nemlig overbevist om skjer.

Guava skrev:

Og en ting jeg ikke fikk med .. (Skrev på iPhone) er at kurer som medfører synlige endringer i mønster påvirker unger, både gutter og jenter fra lenge før de er fjortiser.

Det er umulig å holde skjult at foreldre spiser 4-500 kalorier i døgnet hvis man i det hele tatt er sammen med familien rundt felles måltider.
Det samme gjelder pulver og fettkurer.

Unger løper heller ikke til foreldre og forteller hvordan de påvirkes. Det er det som er skummelt. Man har blitt veldig mye mindre naiv mtp ungdommer når det gjelder alkohol, sex osv, men det er veldig stor naivitet i forhold til hva slags påvirkning man utøver mtp kropp og selvbilde. Det hjelper lite at pappa maser om at ungen må spise godt ved trening pg huske frokost om han selv demonstrerer motsatt.

Er man under behandling for overvekt eller følges opp kan man forklare unger ganske greit hvorfor ting er som de er en perioden og at det der ikke er normalen. Det kan være vanskelig å forklare ellers.

Det var avsporing, så beklager banana. Jeg ser at du ikke liker svarene mine tidligere i tråden. Jeg skrev litt for kjapt på iPhone. Forrige innlegg og dette forklarer hvorfor jeg tenker at å trekke ting langt for å få resultater kjapt kan være uheldig.

Guava, hør her. Du kan ikke overføre generelle betraktninger på meg og min hensikt med denne tråden. Sånn som du rir denne hesten hadde det vært lurt å starte en egen tråd.

Jeg ledes ikke ut i skamfølelse og kontrollissues. Jeg vet veldig godt hvordan hodet mitt fungerer rundt disse tingene.

Jeg har et midjemål på ca 105 cm, veier 80 kg og er knappe 170 cm høy. Jeg ønsker å gå ned ca 5 kg, og har samtidig satt i gang et prosjekt hvor jeg styrker kjernemuskulatur med tanke på å ha en kropp som varer i mange tiår enda, og trener litt kondis. Jeg trenger å spise mindre i en periode for å gå ned noen kg, og velger å gjøre det ved å spise bittelitt mindre enn før (dvs. stoppe å spise når jeg er mett i stedet for å ta en porsjon til, spise mindre mellom måltidene) de fleste dager, og spise en god del mindre 1-2 dager i uka. Mine barn legger ikke merke til dette, jeg spiser de samme tingene som før til måltidene, men tar en del mindre 1-2 dager. Jeg teller ikke kalorier (at jeg kom i skade for å skrive 500 + kcal i hovedinnlegget var ikke så bokstavelig ment, jeg hadde gått over hva jeg hadde spist en dag med grov hånd og kom til at det var i allfall så mye, kanskje en del mer). Takket være saklige svar på spørsmålene min i denne tråden spiser jeg etter trening selv om denne måtte falle på en "faste"dag (som ikke er reell faste men en god reduksjon), det har vært nyttig lærdom.

Jeg har, som en del andre tidligere har skrevet når det gjelder 5:2-diett, fått et mer bevisst forhold til det å være sulten (for min del til det å ikke være stappmett). Jeg har sluttet å raide skapene så fort jeg kjenner snev av ikke-helt-mett-lenger. Jeg snikspiser ikke lenger, jeg spiser mye mindre godteri enn før. Jeg spiser sunn mat, mye grønnsaker, og har skippet junk sånn stort sett. Alt i alt har dette vært en utrolig fin bevisstgjøring for meg. Når jeg har gått ned disse gå kiloene så kommer jeg til å spise normalt hver dag. Men ikke sånn som tidligere, da jeg nettopp raidet skap, smugspiste godter og you-name-it.

Jeg har et helt greit forhold til egen kropp, er ikke destruktiv og nerder ikke om oksygen og muskler. Men jeg kunne ha gjort det, med formål å lære, jeg er realist og digger naturvitenskap og synes alt slikt er superinteressant å vite noe om. Akkurat som jeg med stor interesse fulgte et program på Discovery om hvordan ting blir laget sist jeg trenet på tredemølle, det var alt fra eksosanlegg til øyeskygge til solfilm. Det betyr ikke at jeg går hjem og lager disse tingene selv etterpå, jeg er generelt interessert i tekniske og naturvitenskapelige ting, også hvordan kroppen fungerer.

Jeg valgte periodevis faste (dvs. periodevis redusert inntak) fremfor kontinuerlig lavkalori fordi jeg har lest at det føkker mindre med forbrenningen.

Sånn. Jeg håper jeg har fått det ut nå.

De siste innleggene var ikke rettet mot deg og ditt prosjekt personlig Banana, men var svar på det du og andre i tråden spurte meg rent konkret om å utdype.

Hvis du bare ønsket "go for it" og innlegg som er positive til den typen dietter så hadde det vært fint om du presiserte det i HI. Det samme gjelder om du bare vil ha svar som strengt tatt fokuserer på det rent fysiologiske.
Jeg tenker at vekt og kurer er en del av noe større enn bare en person og det rent fysiske. Jeg skjønner dog at det er et sårbart tema.

Hadde spørsmålet ditt bare hatt fysiologiske aspekter kunne en femtenåring ha skrevet innlegg her med samme spørsmål. Hadde det vært ok å bare svare strengt tatt fysiologisk da?

Hvis noe er rent fysisk uproblematisk må det vel være det for alle som er så godt som utvokst?


Jeg har blitt veldig lei meg og opprørt av denne tråden. Det innrømmer jeg. Jeg opplever også at mine motiver blir satt under tvil. Hadde jeg visst at du bare ville ha en type svar hadde jeg holdt meg langt unna.



Lykke til uansett hva du velger å gjøre!