My skrev:
Håper du finner noe som fungerer innen kort tid! Og godt å høre at loven er på din side og at du har fått huseier til å følge den, slik at du har bedre tid, og det slipper å stresse deg riktig så mye. Lykke til med boliggjakten (igjen)!
Godt tips om å annonsere selv ja.
Takk My og GinaK.
Både jeg og utleier trodde egentlig jeg hadde krav på å få 3 mnd fra ny eier skal flytte inn. Men har sjekket nå, og nåværende eier kan med loven i hånd si meg opp med 3 mnd virkning med bakgrunn i at huset er solgt og ny eier skal bruke leiligheten selv. Så da har jeg ca 3 mnd på å finne noe. Fikk oppsigelse i går. Tipper det går bra å finne noe, jeg er rolig og sikker betaler, har ingen dyr. Er mer den usikkerheten som gjør meg urolig og stresset; finner jeg noe jeg "har råd til ", (sparekontoen krymper måned for måned uansett hvor spartansk jeg lever), kommer jeg til å ha råd til depositum? Jeg har jo en bil som kanskje er verdt 70 000, kjøpte den i 23 for 100 000, jeg planlegger å kvitte meg med den for å få mer på sparekonto, men kan være greit å ha i en flytteprosess. Å måtte leve på stønad under fattigdomsgrensen er ikke akkurat noen booster for psykisk helse.. Men jeg må stå i det, jeg trives ikke veldig godt i området her jeg bor. Pluss å "måtte" forholde seg til ghosting og div på diverse datingapper.. Å måtte forholde seg til en slik boligsituasjon som leiemarkedet er, at man "bor litt på nåde" er utfordrende, når det ikke finnes noe av trygghet i form av stabile relasjoner rundt meg. Jeg må være den tryggheten selv.
Har bestemt meg for å prøve å selge en grafferdrakt jeg har Pluss sølv som hører til, har dessuten ikke brukt den siden 20-årene, mulig jeg kan få rundt 30 000 for den. Pluss selge sølvtøy jeg har et eller annet sted i flyttelageret. Og jeg vet; jeg bør nok legge unna eventuell dating nå. Jeg tror bare det er fristende å føle at noen viser interesse. Men avslagsprosessene tar for mye energi nå. En dag og en time/måltid I gangen. Jeg skal legge ut annonse på finn ja, har fått mange henvendelser på sånt da jeg prøvde å finne et annet sted i vinter. Når det er så mye usikkerhet rundt økonomi og bolig blir jeg liksom usikker på om jeg bør velge noe billigere enn Asker, og ta til takke med Drammen/Lier, men jeg higer sånn etter å bo i nærheten av natur, samtidig som jeg higer etter flere tilbud når det gjelder kultur enn det er her, så jeg føler liksom at jeg "må" prøve ut Asker, med nærheten det gir til Oslo. Det er bare å hoppe i det, tror jeg kommer til å føle meg bedre om jeg får inn penger for bunaden. Ene søsteren min videreformidlet jo til moren min da jeg flyttet fra mugg leiligheten sist også at hun måtte steppe opp og bidra økonomisk, selv om jeg da hadde penger på konto, og selv om jeg da hadde sagt til moren min at jeg trodde det var best vi ikke hadde kontakt. Så jeg vet kanskje innerst inne at de vil hjelpe meg hvis jeg virkelig skulle trenge det. Samtidig er dette alle folk som ikke har evne til å støtte meg emosjonelt når jeg feks via sosiale medier viser at jeg trenger støtte. Komplisert.
