Åpner du post som kommer til barnet ditt?

Dersom barnet ditt får brev/post, åpner du det først, før barnet får det?

Jeg ser da bort fra "avtalte" brev, hvor du ser på håndskriften at det er brevet som skulle komme fra besta eller lign. Vesla fikk et brev her om dagen, hvor jeg ikke kjente skriften og det ikke sto noen avsender....Så jeg åpnet det - ikke fordi jeg er nysgjerrig, men fordi jeg (enda en stund) gjerne vil ha litt oversikt over hva hun mottar osv. *hønemor* Idet jeg skjønte hva brevet gjaldt/hvem det var fra, pakket jeg det ned igjen, hun får selvsagt lese det selv først. Men jeg kjenner samtidig at jeg er litt sånn "var nå dette greit, da"....Det er ikke så ofte hun får brev altså, men det hender det kommer, og som sagt, dette er bare i de tilfellene jeg på ingen måte kan skjønne hvem brevet er fra.

Mine barn er så store at jeg ikke synes at jeg har noe med posten deres å gjøre. Jeg synes det handler om å respektere deres privatliv. Det samme gjelder sms og mail, forøvrig.

De har aldri fått private brev. Legetimer og sånt åpner jeg. Post fra Eliasklubben og BR-leker og sånt får de åpne selv. De har fått noen postkort, men de kan jo ikke åpnes. 😉

Nei, det gjør jeg ikke. Men dersom jeg er usikker på avsender e.l. åpner vi posten sammen.

Nei, jeg åpner ikke barnas post. Men jeg er tilstede når de åpner det og spør hvem det er fra 🙂 *p.t har det vært fra venninner på ferie, besteforeldre, ei brevvenninne hun eldste har, onkler og tanter*

Nei, det tror jeg ikke har skjedd. Men jeg åpner sånt som åpenbart gjelder legetimer, bankkonto og denslags som han likevel ikke har noe ansvar for selv.

Min er to år, så ja det gjør jeg.

Det fra bokklubben hjelper jeg ham med, postkort/brev leser jeg til ham, reklamen tar jeg uten å bry meg, brev fra barnehagen åpner jeg glatt. Så kommer da også eposten hans inn i mitt mailprogram (Han har egen adresse som jeg bruker til å sende bilder av ham til slekta, noen svarer) Han må bli noe eldre før jeg ser vitsen i å tenke privatliv...

Ja.

Mine er 10 og 5. :shit: dette har jeg ikke tenkt over!
Ja ville jeg ikke det, 5 åringen så klart hun kan ikke lese...men 10 åringen. Det er jo hans brev, på nett har jeg total kontroll, han har feks ikke passordene sine selv etc. men snailmail er jo privat og det skal han jo lære...jeg tror jeg ville vente med å åpne om jeg ikke kjente avsender og gjøre det sammen med ham, familie og kjenete relajoner tror jeg jeg vil la ham åpne selv.

Vesla blir 8 til høsten, forresten. Hadde hun vært eldre (10 år osv) hadde jeg nok ikke åpnet, nei...:)

En Era? Synes du det er så stor forskjell på mail og snailmail? At du vil lære han at post er privat, men du innehar alle passordene hans i dataverden? Hvorfor er det så forskjellig for deg?

Jeg mener også at mail er akkurat like privat som papirbrev.

Det kommer an på. Brev som jeg ser er fra tannlegen/legen/optikeren etc kan det hende jeg åpner dersom det passer seg sånn (siden det er jeg som må holde styr på innholdet, timeavtaler og denslags). Ellers åpner de selv.

På samme måte oppgir vi min e-postadresse (evt i tillegg til ungens egen) når det er ting som jeg vil komme til å måtte holde styr på. E-post fra korps, musikkskole, idrettslag og denslags kommer enten til oss begge eller bare til meg. BR-klubben, TL-klubben og sånt, kommer derimot kun til ungens e-post-kasse.

Minsten sin post styrer jeg enn så lenge over.

Jeg lurer litt på hva dere er redde for at de skal få, dere som vil sjekke før de skal åpne selv. Jeg kan liksom ikke komme på noe skummelt eller farlig i denne sammenhengen jeg. Kanskje jeg har dårlig fantasi?

Jeg er mer redd han skal rive det i stykker før jeg rekker lese det...

Embs skrev:

Jeg lurer litt på hva dere er redde for at de skal få, dere som vil sjekke før de skal åpne selv. Jeg kan liksom ikke komme på noe skummelt eller farlig i denne sammenhengen jeg. Kanskje jeg har dårlig fantasi?

Hvitt pulver? :fjasemodus:

Blondie skrev:

Hvitt pulver? :fjasemodus:

Du mener det kan være fra den skumle potetmelgjengen?! :fjaser også:

Ja og nei. Hadde seksåringen fått innkallelse fra tannlegen hadde hun ikke skjønt hva det var, så da er det bedre at jeg åpner og leser det enn at jeg gir det til henne og det aldri blir noe av den tannlegetimen.
Hun får av og til postkort, og da leser vi det sammen. Hun prøver selv først og så hjelper jeg henne om hun sliter. Hun kan fint lese med store bokstaver nå, men er ikke SÅ stødig på de små, selv om det stort sett går bra.

Så ja, jeg kan godt åpne barna mine sin post, de får stort sett bare tannlege- og helsestasjonstimer og diverse innbydelser, sjelden/aldri private brev. Så jeg tror ikke jeg havner i helvete for å hjelpe dem, faktisk. Er barna større og kan behandle posten sin selv og man leser den for å snoke, er det jo helt annerledes.

Jeg kan forresten åpne mannens post også, han sier jeg kan/skal det om jeg henter posten og jeg finner et brev som ser "spennende" eller viktig ut (men stort sett er det bare kjedelige regninger uansett). Det samme med meg, mannen min kan åpne hva han vil. Jeg har vært med i noen arvesaker de siste årene, og venter ofte på brev fra advokater, og da vil jeg at mannen skal åpne brevene asap om jeg ikke er tilstede.

Både og. Som regel åpner vi sammen.

Jeg åpner offentlige brev. Ikke private brev til 6- og 8-åringen. Mailen deres har jeg oversikt over enn så lenge, men heller ikke der vil jeg åpne og lese privat mail, men det er greit å ha oversikten over hvor det kommer mail fra i tilfelle de har gått på noen dealer på nett de burde holdt seg unna.