Engelsk er jo et germansk språk.

Det er vel helst en litt arkaisk ordstilling. Nå for tida har engelsk nær obligatorisk subjekt–verbal-rekkefølge, og så kan det stå noe annet foran subjektet. Norsk, derimot har obligatorisk V2, det vil si at verbalet MÅ stå på andreplass. Det som står før verbalet, trenger derimot ikke være subjektet, selv om det ofte er det. Forskjellen på engelsk og norsk blir da sånn:
Yesterday Peter went to Oslo.
*Yesterday went Peter to Oslo.
I går dro Peter til Oslo.
*I går Peter dro til Oslo.
Storyen er vel at engelsk tidligere hadde V2 omtrent som norsk, og at det er små rester igjen av det i den typen spørsmål og ved visse typer verb. Dette er vel i hvert fall mer akseptabelt enn yesterday-eksempelet:
In the room stood a Chinese vase.
[Disclaimer: Engelsk språkhistorie er definitivt ikke min sterkeste side.]