[Dialektspørsmål] Noen fra Buskerud her?

Ordet "gnuine", hva betyr det?

Er det gnien, gjerrig du mener? Hvilken sammenheng brukes det i?

Jeg husker ikke ordrett hva detsto i boka, men det var noe sånt som at "vi forsatte med gnuine samtaler utover kvelden", så gnien passer ikke.

Har ikke peiling. Har aldri hørt ordet før.

Genuine? Som i ekte? Det passer jo ikke helt det heller.

Det er fra en Thure Erik Lund-roman, så det er godt mulig han har funnet opp ordet selv.

Neket skrev:

Genuine? Som i ekte? Det passer jo ikke helt det heller.

Jeg tror dette må være riktig.

Tette eller intime samtaler var det første jeg tenkte på, men jeg kommer altså ikke fra Buskerud.

Ikke jeg heller, selv om jeg bor her. Men med tanke på hvor trykket legges her, (første stavelse; intenst utført, Hawwai blir til og med uttalt med trykk på første ) så syntes jeg det kan høres ut som genuine.

Ordet "gnuine" får hele 22 treff på Google på norsk... Ikke mye brukt mao, og jeg tror du trygt kan konkludere med at det var en trykkfeil.

Miss Norway skrev:

Ordet "gnuine" får hele 22 treff på Google på norsk... Ikke mye brukt mao, og jeg tror du trygt kan konkludere med at det var en trykkfeil.

Nei, det er ikke det, altså. Det dukker stadig opp i tekster av Thure Erik Lund. Men, som jeg var inne på, det er nok noe han har konstruert selv, så det er ikke så rart det ikke genererer mange treff. Det var jo en mulighet for at det var et velkjent dialektord, men det ser ikke sånn ut, etter responsen her inne å dømme.

Men er dialogene hans skrevet på dialekt?

Hondacrv skrev:

Men er dialogene hans skrevet på dialekt?

Oi, jeg så ikke dette før nå. Nei, han skriver ikke på utpreget dialekt, heller ikke dialogene. Men han har et "eksperimentelt" bokmål, på en måte, jevnt over, i alt han skriver.

Jeg elsker at folk finner opp egne ord og bare velger å bruke dem i språket sitt. Helt uten at noen aner hva det betyr.

Gnuine er et kjent uttrykk på bygda og jeg mener det betyr noe som er litt sparsommelig, "inn til beinet" eller en tendens til å være litt gjerrig.