Kresenpilt, 16 måneder - what to do?

Vi lager heller ikke egen mat til barn som er over mos-stadiet, altså. Vesla har spist selv siden hun var 7-8 måneder, da nektet hun mos og grøt, og gikk rett på brødskiver og biter av mat hun kunne holde sjøl. Funket som bare det, og vi lot henne smake på alt som var forsvarlig, så det er ikke som om vi ikke har prøvd, altså. Hun får fortsatt alt på tallerkenen sin, selv om vi vet at hun ikke pleier å spise det. Jeg har lurt på om det kunne hjelpe å ikke forsyne henne, at hun får ta selv av det hun vil ha?

Hvis det er en fase er storesøs i den fremdeles. Altetende da hun var liten (1-3 år), så mer og mer kresen, og hun når nye højdare stadig vekk. Hun er 10.

Lillesøsteren hennes har vært mer "stabil" i matveien. Spiser det meste, smaker på alt og kan til og med ombestemme seg hvis noe hun først antok var dårlig viser seg å være godt. Storesøsteren synes det er vondt hvis hun først har bestemt seg for det.

Min teori er at de er født sånn, ikke blitt sånn.

Min 11-åring er somtrent som Skremmerns tiåring. Bortsett fra snop og søtsaker som hun liker ALT av, er hun er kresenpilt av dimensjoner, og jeg kan love at det hverken kommer av manglende eksponering for ulike typer mat eller pedagogiske fremgangsmåter for å få henne til å smake.

Mine begynner å bli en del bedre nå. De er åtte og ti.

Vi har (sterkt påvirket av en fase hvor lillesøster lå under middagsbordet og hylte HVER dag i et helt år) gått for en mellomvel når det gjelder strenghet og prinsippfasthet i matveien, selv om variert, god og spennende mat virkelig er noe jeg bryr meg veldig sterkt om. Alle (både barn og voksne!) skal få noe de liker virkelig godt minst én gang i uka, det skal alltid stå noe spiselig på bordet til alle – noen ganger har det blitt en alternativ middagsrett for at mannen og jeg skal få spise f.eks. thaikarri iblant osv, og vi tvinger ingen til noe (heller ikke smaking – men vi oppfordrer jo). Middag er egentlig dagens siste måltid, men vi tilbyr brødskiver til kvelds ved totalnekt. Og så har jeg i perioder tenkt at kostholdet går opp på årsbasis (et kvartal med bare tomat, et kvartal med bare pasta og et kvartal med bare kjøttboller? Flott!).

Mat og spising er en arena hvor barn har helt reell makt, og hvor det er naturlig og fristende for dem å prøve viljestyrken sin. Og noen barn er minst like sta som foreldrene sine. Man kan bli ravende gal av det i perioder, og man lærer artige ting om idealer og fri vilje.

Jeg har aldri laget egen middagsmat, men jeg lager ofte flere typer grønnsakstilbehør slik at alle får noe de er glad i. Og selv om barnene må spise noe kjøtt eller fisk så spiser de som oftest mest grønnsaker til middag.

Lykke til. Jeg tilhører det heldige mindretallet som har barn som spiser det meste, så jeg har dessverre ikke så mange råd.

Vi er i allefall flere i samme båt. Lillebror er ufattelig kresen på mat, sin storebrors rake motsetning til tross for at de altså er oppvokst med samme kosthold. Han er nå 2 år og 4 mnd og med unntak av hjemmelaget pizza et par ganger i måneden og en og annen fiskepinne har han ikke spist middag (dvs ingen form for kjøtt, fisk eller grønnsaker) på 1 1/2 år. Til dagens tre andre måltider spiser han kun knekkebrød med enten peanøttsmør eller smøreost, og de siste to månedene har han også akseptert salami. I barneparken er han villig til å spise polarbrød med leverpostei, så det sender jeg med hver dag for variasjonens skyld. Han spiser dessuten yoghurt. På en god dag spiser han litt banan eller druer, ellers ingen annen frukt. Vi har aldri laget et nummer av spisingen hans, han får servert samme middag som oss andre hver dag. Vi spiser variert mat, alt hjemmelaget og vi andre i familien er glade i god mat, så hvor han kommer fra aner jeg ikke. Jeg håper og tror det er en fase som etterhvert går over til tross for at det altså har vart ganske lenge.

Det er jo en trøst å høre at vi ikke er aleine. I dag spiste hun niks, nada av den gode paien jeg hadde lagd og tenkt kunne passere for pizza. Jaja, neinei. Det er en fase, på 1-18 år.