Skal jeg prøve meg på Paris igjen? Kanskje det er bedre med barn?

Jeg har bare vært i Paris en gang som voksen, og hatet det i grunn. Men jeg tror Hiawata hadde elsket eiffeltårnet, pompidou, filmmuseet, kanskje Disneyland Paris, og generelt stemningen.

Har noen av dere gode tips til hoteller, ting vi bør gjøre og liknende?

Nei. :hjelpsom:



Jeg liker å sitte på trappen til Sacre-Coeur og se utover byen. Jeg liker å vandre en sen nattetime langs Seinen og høre på rare mennesker som spiller jazz under broene. Det er vel omtrent det eneste jeg liker med Paris.

Men jeg kommer sikkert til å ta med meg barna en gang og se på Eiffeltårnet, jeg også.

Hva var det Paris gjorde mot deg, Tally? Når det er sagt, har jeg også litt blandet erfaring med Paris – jeg er ikke hodestups og ubetinget forelsket, sånn som jeg f.eks. er i Roma – men jeg har jo ingen problemer med å se sjarmen.

Jeg tror Paris er praktfullt med barn som er på alder med våre, de er jo nettopp i riktig alder til å synes det er stas med spektakulære, berømte landemerker i berømte storbyer, og så er de kanskje de eneste som virkelig liker smågrelt turistsirkus. Mine to drømmer om Paris begge to. Berlin, Tokyo og London har blitt nytt i fulle drag av mine. De har en greie for tårn begge to, særlig Secunda. Det er liksom ikke noe stas med en by om den ikke har et berømt tårn.

Vi var i Paris med åtteåring og sekstenåring, og hadde det veldig fint. Koste oss på kafeer, så Eiffeltårnet, var på toppen av Triumfbuen og så på utsikten i en for oss mer overkommelig høyde enn tidligere nevnte tårn, var i Louvre og så Mona Lisa og mange andre bilder, gikk langs Seinen og så på broer og bygninger, og mye mer. Vi var også på et fint teknisk museum som hadde en flott utstilling om lys og skygge. Cite de Science het det hvis jeg ikke husker feil.

Jeg skal til Paris med storesøster og tror at det blir veldig bra. Jeg kan jo rapportere tilbake.

Vi planlegger Eiffeltårnet, Montmartre/Sacre Coeur, Musée d'Orsay og kanskje Louvre. Og så mye gatevandring og noen butikker.

Toffskij skrev:

Hva var det Paris gjorde mot deg, Tally?

Jeg måtte dra til Paris på veldig kort varsel, og jeg hadde ikke vært Dr siden jeg var der på familieferie som barn. Ikke snakker jeg noe særlig fransk, og satte som krav at jeg ble plassert på et hotell i et ok strøk, og hvor de snakket engelsk. Vel, jeg havnet i horestrøket, hotelldamen snakket slett ikke engelsk og glemte å gi meg fakser med info om møter jeg skulle i. Det var hundebæsj overalt, alle ble sure fordi jeg ikke snakket noe særlig fransk, og kartene anga ikke avstand særlig godt. På flytoget tilbake til flyplassen ga de alle beskjed kun på fransk, som at toget plutselig ikke skulle videre til neste terminal alikevel, men tilbake til Gare du Nord, uten stopp. Jeg rakk heldigvis akkurat å hoppe av. I tillegg streiket de som lager mat til flyet så vi fikk en pakke saltkjeks.

Vi var i Paris i sommer. Etter å ha kommet over det innledende køsjokket (køer over alt, sørg for all del å dra i lavsesongen, hvis det noensinne er lavsesong i Paris) så var det mange høydepunkter. Cite de Science og hang-out-parken rundt (på andre siden av kanalen, husker ikke hva parken heter), Luxemburgparken (leie lekeseilbåter for å seile over vannspeilet ) - mange flotte opplevelser.

Jeg tenker påsken. 🙂

Tja, det jeg elsker ved Paris er sånn ting som man ikke kan gjøre med barn. Jeg har derfor ingen planer om å ta med barna dit før de er store nok til å nyte trengslen rundt Sacre Coeur, dpise på små, mørke bistoer og vandre langs Seinen om kvelden. Men det er helt klart en by som innbyr til et veldig elsk/hat forhold. Ikke minst på grunn av alle franskmennene som bor der.

Jeg tar med meg Gaia i stedet for barna.

Jeg kan jo ikke fordra paris på tross av/fordi jeg har bodd der i 2 år og er der hyppig på jobb...

Men hete tips:
Fly inn til Orly, mye enklere og roligere.
Teknisk museum skal være bra for barn (cite de la science/cite des enfants)
ste Chapelle (kirke) er fantastisk flott og selv om det er kø der er det mye mindre man skulle ...trodd. Ikke så mye folk, ikke så digre forhold lsm
Musee d' orsay. Masse å se på, mindre kø enn Louvre
Operaen! Masse glæm både inne og ute, impressive å se på
Det er et voksdukkeuseum rett rundt hjørnet for der jeg bodde men jeg vet ikke helt hvor interessant det er. Var der aldri
Naturhistoriemuseet. Jeg syntes hvertfall det var fint.
Rare butikker og matgreier i 3 og 4-arrondissement
Kanskje Pompidou-senteret? Der er det mye rare greier!

Ehm, barnevennligish... Ta taxibåt på Seinen. Da kan man hoppe av når man er lei. Det kan man ikke på disse større turene
Eller et av de store markedene/loppemarkedene de har, der er det utrolig mye rart å se på
Tja... Disney?
Ellers er det en restaurant oppe i eiffeltårnet som ikke er den schjempedyre hvor man kan kjøpe mat til en grei penge. Kult å sitte der og spise

Jeg elsker Pompidou. Det er omtrent det eneste jeg liker i Paris. Men som prinsesse/motegal 11/14-åring elsket jeg Paris.

Hm. Hvordan er togforbindelsen London-Paris egentlig? Jeg mener, jeg har jo hørt om det, at det går fort, men funker det i praksis? Hvor fort er fort? Kan man ha "base" i London og ta en dagstur til Paris, liksom?

To timer med Eurostar en vei hvor økonomiklasse ligger på ca. 3000 t/r.
https://www.eurostar.com/dynamic/_SvBoPassengerLoginTerm?_TMS=1350221705327&_DLG=SvBoPassengerLoginTerm&_LANG=UK&_AGENCY=ESTAR

Jeg fant heller aldri ut av Paris, vi var der en iskald novemberhelg og metroen streiket. Det var vanskelig og kaotisk å bevege seg, det var kaos med biler pga. metroen og vi bodde også i horestrøket uten at vi visste det på forhånd.

Nei. :Også hjelpsom: Jeg synes Paris var møkkete og på alle måter uappetittelig og maten var elendig. Og jeg var der til alt overmål på bryllupsreise! Jeg skal aldri tilbake.

Jeg håper dog noen andre har mer konstruktivt og positivt å bidra med enn meg. Ellers blir det ingen tur.

Candy Darling skrev:

Jeg tar med meg Gaia i stedet for barna.

Det syns jeg var en god idé!

Vi likte visst de samme tingene, ja. Men det er jo det som er sjarmerende med Paris.

Så når jeg ikke likte det uten barn er det egentlig ikke noe håp?

Jeg tror ikke det er så mye håp. Jeg kan for øvrig anbefale å oppleve Paris sammen med en kjekk Parisisk mann. Men det er muligens ikke noe mannen din hadde satt like stor pris på.

Nei, det spørs.