Sure gamlinger på flyet

Jeg ser for meg at samme folka er av den typen som har spisse albuer og sprenger i køer overalt hvor de ferdes.

Er jeg den eneste som tenker at saken KAN ha to sider?

At "eksemplariske, men litt urolige og av og til ekstra urolige barn" (?) faktisk kan være slitsomt å ha i nærheten av seg på flyturer? Spesielt for eldre mennesker? Ja, det er ufint å snu seg og skrike til andres barn at de skal være stille, men kanskje de savnet tilsnakk fra foreldrene, eller unnskyldning fra foreldrene for at barna forstyrret øvrige passasjerer?

Dette er ikke noe kick til HI - jeg var der ikke og aner ikke hvordan det var for noen. Men som sagt - saken kan vel alltid ha to sider?

Klart det skal være rom for alle typer passasjerer ombord i et fly, og særlig på lange turer hjem fra påskeferie må man kanskje være forberedt på litt av hvert. Men ved å jenke seg, og snakke åpent med passasjerene rundt seg og ha en dialog med dem, så går det da nesten alltid greitt. Jeg pleier å si fra med en gang til dem foran og bak at de må gi beskjed hvis de synes barna mine er for høylydte og/eller urolige, og da blir medpassasjerene alltid hakket blidere med en gang. For jeg skjønner dem jeg, og innrømmer glatt at når jeg er ute og flyr alene (hvert jubelår) så stønner jeg innvendig når jeg da blir plassert rett ved småbarnsflokker. *ærlig* Men det er kanskje bare meg. Gammel og sur og intolerant.

Og der sa jammen Missa omtrent det jeg hadde tenkt til å si.

Hva med egne fly for småbarnsforeldre, egne fly for gamlinger og egne fly for fyllbøtter! Det hadde vært noe.
Sure folk på fly som ikke legger godvilja til er pyton. Når det er sagt så har jeg selv irritert meg grønn over treige og surrete pensjonister som flyet var fullt av på vei til Mallorca i mine yngre dager, jeg holdt nesten på å eksplodere. Jeg har full forståelse for at bråkete og skrikete barn og spebarn på fly er ganske slitsomt for folk som reiser uten, men man må jo bare tolerere det, innenfor visse grenser. Man regner jo med at foreldrene gjør sitt beste, og gjør de ikke det, så er det greit å bli en smule sur.

Saken kan definitivt ha to sider, og når man flyr uten barn så ønsker man å få sitte et sted hvor det er helt stille og rolig. Sånn er vi vel alle.

Men nå er det nå engang slik at flyet er til for alle passasjerer og da må man leve med det. Disse to virket jo ikke videre flinke til å innfinne seg med situasjonen.

Jeg digger heller ikke å sitte ved skrikerunger......... Ikke engang om jeg har med meg mine egne unger. Men jeg skriker ikke til andres små barn, og griner ungen er det fint lite man får gjort utenom å prøve å roe ned.

Vi snakket til gutta hver eneste gang vi følte at de snakket litt høyt eller sparket i setet til de foran. Hadde vi gitt beng i alle rundt oss så kunne jeg forstått reaksjonen deres. Men det gjorde vi altså ikke. Vi har vært ute og flydd med unger såpass mange ganger at vi har litt antenner på det.

Klart saken kan ha to sider, men fly er absolutt ikke noe favorittsted i lengre perioder for barn, så de fleste blir utålmodige. De aller fleste mennesker skjønner dette og har forståelse for litt urolige barn, selv om det ikke er det morsomste å havne i nærheten av når man selv ikke har barn med seg.

Scarlett, utrolig bra av mannen din. Jeg tror jeg kunne tenke meg å reise med fly med ham.