Klarer du å kle på deg bunaden din selv?

Autofil skrev:

Ja. Er fristet til å skrive "selvsagt".

Det er da forskjell på bunader. Ikke alle er like enkle.

Jeg klarer det hvis jeg må. Men jeg foretrekker hjelp. Og da jeg var yngre, måtte jeg ha hjelp.

Nå pleier jeg ikke å kle på bunaden min - den bruker ikke klær, men ja, jeg greier å ta den på meg.

Ja, klarte meg selv og jentene på tre kvarter fra jeg stod opp i dag.

Nå er jeg for øyeblikket uten bunad, men jeg klarte å kle den på meg selv ja. Dog tok jeg gjerne imot hjelp for å få på forkleet.

Yep. 🙂

Ja, eg klarer det fint med min bunad. Men hugsar godt at mamma hadde behov for assistanse med brystkluten på sin Vossabunad. Den skal knytast bak.

Ja, men nå som jeg er litt (...) større enn da den ble sydd til meg er det en fordel med litt hjelp med beltet...

Elinblu skrev:

Nå pleier jeg ikke å kle på bunaden min - den bruker ikke klær, men ja, jeg greier å ta den på meg.

... og nå har dere moddet overskriften, slik at jeg blir seende gal ut.

Bergensis skrev:

Ja, eg klarer det fint med min bunad. Men hugsar godt at mamma hadde behov for assistanse med brystkluten på sin Vossabunad. Den skal knytast bak.

Oi, den var kinkig. Nå fikk jeg en kjempeide forresten. (Jeg har Hardangerbunad) Hva med å sette to sånne strikker med hull i, og knapper på ene siden av brystduken?

Null problem. Har tatt den av og på en del ganger opp igjennom.

Stakken: Ja.
Bunaden: Ja, men går mye raskere med hjelp fra f.eks mamma. Pluss at da slipper jeg å google hvordan søljene skal stå og hvilken side den lille veskegreia skal henge på og sånt.

Ja visst klarer jeg det selv. Noe annet ville vært upraktisk.

Ja, jeg kan kle på meg min Nordlandsbunad selv. Ikke er det vanskelig heller. Det hender jeg blir litt usikker på hvilken sølje som skal være hvor, men ellers er det ingen sak.

Det er også ein kunst å få på seg bunaden utan å krølle skjorta for mykje. Ei hjelpande hånd med å heise bunaden over skuldrene hjelper litt på. Nødvendig er det ikkje, men det krøllar som sagt litt mindre.

amo skrev:

Oi, den var kinkig. Nå fikk jeg en kjempeide forresten. (Jeg har Hardangerbunad) Hva med å sette to sånne strikker med hull i, og knapper på ene siden av brystduken?

Foretningsidé?

Nå har jeg Grafferbunad, og den er meget enkel å få på. Mansjettknappene kan være en tålmodighetsprøve å få på, men det går greit uten hjelp.

Men jeg kan tenke meg at det er bunader som det er mer plunder med å få på seg alene.

Ja, de gjør jeg. 🙂

Ja, det går rimelig greit.

Krølling av ermer er et poeng ja, et av punktene mamma lærte mannen opp i. (Han er oppvokst i en bunadsfri familie, så han har ikke erfaring fra før min tid.)

Det brydde jeg meg dog ikke om i dag når jeg kledde på meg selv. Det skulle vise seg at jeg kunne like gjerne latt være å stryke den tror jeg, for med det plastkregnet vi møtte FØR vi kom til toget var det virkelig ingen som kunne sett om jeg hadde hatt stive snipper og lekre ermer (under capen) på morgenkvisten eller ei...

Ja, men mansjettknappene gjør det ingenting om jeg får hjelp til, for det er litt vrient alene. Men jeg klarer det om jeg må, bare at det da er en liten risiko for at språkbruken blir fargerik.

Ja, og jeg klarer vanligvis kle både av og på meg det meste jeg har av tøy helt på egen hånd.